Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Liv og lære i pasientens helsetjeneste

Mange ansatte i helsevesenet sitter med en opplevelse av at «pasientens helsetjeneste» ikke er annet enn et slagord.

Annons:
Anne-Karin Rime

JOBB-KOMMENTAREN: Anne-Karin Rime, anestesilege og leder av Overlegeforeningen (OF)

DA JEG OVERTOK som leder i Overlegeforeningen, ble jeg presentert som sykehuskritiker. La meg presisere at jeg er en stor tilhenger av sykehus. Gode sykehus. Gode offentlige sykehus. Jeg er tilhenger av likeverdige helsetjenester til alle – uansett hvor du bor. Det er betryggende at både regjeringen og opposisjonen sier det samme. De ønsker gode offentlige helsetjenester til alle i dette landet. Pasientens helsetjeneste er som kjent slagordet til regjeringen.

De fleste vil jo tenke at målsettingen må nås av – og med – de ansatte, og ser at det er en sammenheng mellom gode arbeidsforhold og god pasientbehandling. «Happy staff – happy patients».

BARE ET SLAGORD? Det er ikke alltid like lett å gjenfinne en slik erkjennelse i den faktiske politikken som føres. Mange ansatte i helsevesenet sitter derfor med en opplevelse av at «pasientens helsetjeneste» ikke er annet enn nettopp et slagord.

Akademikerne i sykehus har nylig vært gjennom tidenes lengste streik. Konflikten i 2016 dreide seg om forsvarlige arbeidstidsordninger for legene på sykehusene. Vi opplevde at arbeidsgiver ønsket adgang til å bruke oss akkurat så lenge – og når – de selv måtte ønske. Konflikten gikk så langt som til arbeidsretten, der Legeforeningen vant frem med sitt syn på forsvarlig arbeidstid og arbeidstidsplanlegging.

Så kom et år hvor vi gradvis har begynt å bygge opp tilliten igjen. Arbeidsgiver ønsker å drive en forsvarlig og god helsetjeneste. Legene ønsker å ha en hverdag hvor de kan gi pasientene god behandling. Over hele landet.

ET DÅRLIG FORSLAG. Men bekymringene begynner å tikke inn, og ofte dreier det seg om en kombinasjon av arbeidstid, hvilerom og brudd på Arbeidsmiljøloven. Nylig var direktør Anne-Kari Bratten i Spekter ute i Dagsavisen (29. oktober), der hun krevde at Arbeidsmiljøloven skulle endres fordi det er for mange brudd på loven.

Ville det ikke ha vært en idé å sjekke ut hvorfor det er så mange brudd? Når vi vet mer om årsakene er det mulig å endre retning, og unngå at det blir så mange lovbrudd. Jeg er enig med Bratten i at en del av bruddene ikke er veldig alvorlige. Men det som er alvorlig, er om man endrer loven slik at alvorlige brudd ikke lenger er alvorlige brudd, men blir regnet som forsvarlig arbeidstid.

Når vi så hva Spekter var villige til å kreve i 2016, tror jeg lovendring er et dårlig forslag. Tilliten til at Spekter ønsker loven endret til det beste for arbeidstakerens helse og pasienten – som vil ha våkne leger på jobb – er ikke høy.

TØYER STRIKKEN. Tidligere leder Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet har svart Bratten med at hovedårsaken til bruddene er underbemanning og organisering. Hun mener sykepleierne noen ganger strekker strikken altfor langt, noe som går utover deres helse og noen ganger fører til økt sykefravær. En oppmyking av loven vil ikke endre på dette. Er dette pasientens helsetjeneste?

Sykehuset i Kirkenes var allerede for lite da det åpnet, ifølge tilbakemeldingene vi fikk. Blant annet er vaktrommene til legene er borte. De som har hjemmevakt, har ingen sted å hvile når de ønsker å være til stede for en ustabil dårlig pasient gjennom natten eller gjennom lange helgevakter. De må reise hjem, med 30 minutters utrykningstid.

Er dette pasientens helsetjeneste?

KAPASITETSPRESSET. Alle våre nyeste sykehus sliter med for lite areal. Det er daglige kamper om operasjonssaler, poliklinikkrom, senger til pasienter, raskere utskriving til kommuner som også mangler kapasitet. For ikke å glemme pauserom for ansatte, hvilerom og kontorplasser. Ledere, sykepleiere og leger bruker timevis på å lage beredskapsplaner for hva man skal gjøre når det er så og så fullt. Disse timene kunne ha vært brukt atskillig bedre for alle.

“Det knirker i sykehusene og braker i fastlegeordningen. Ta grep nå, Bent Høie! Tiden er overmoden. Det haster for pasientens helsetjeneste”

Det var også ment at de nye sykehusene skulle være fleksible mellom ulike avdelinger. Det skulle fungere slik at om det eksempelvis var fullt på hjerteavdelingen, skulle hjertepasienten legges et annet sted på sykehuset hvor det var en ledig seng. Så vidt meg bekjent var det ingen representanter fra de ulike fagområdene som mente dette var en god løsning. Til dette er vi for fagspesifikke, både sykepleiere og leger. Pasientene får ikke optimal behandling når de ligger på en annen fagavdeling enn der de skulle ha vært.

Ulike uttalelser fra fylkesmenn understøtter vurderingen. De mener foretakene driver uforsvarlig når de legger pasienter på en annen avdeling enn der de hører hjemme.

IDEALENE. Pasientens helsetjeneste kan og bør være et samlende mål. Men en rekke utviklingstrekk ute i virksomhetene der pasienten behandles, samstemmer dårlig med det oppsatte idealet. Vi virkeliggjør ikke målsettingen gjennom vakre taler – og heller ikke ved å forringe arbeidsvilkårene til dem som skal utvikle tjenestene. Hvis idealene ikke følges opp av konkrete handlinger som kan sette oss i stand til å bevege oss i riktig retning, kan slagordet bidra til å gjøre kløften mellom det styrende lag og utøverne dypere. Den er allerede altfor dyp.

Det knirker i sykehusene og braker i fastlegeordningen. Ta grep nå, Høie. Tiden er overmoden. Det haster for pasientens helsetjeneste.

Dagens Medisin 20/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!