Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pasientens helsetjeneste – eller kanskje ikke?

Er det rettferdig at mest helsetjenester leveres til dem med størst behov? Med et likeverdig fastlegetilbud til innbyggerne som mål kan helseministeren ta kloke valg i statsbudsjettet.

Annons:
Hans-Christian Myklestul

Innlegg: Hans-Christian Myklestul, tillitsvalgt for Akershus Legeforening

MED FLERTALL I Stortinget har regjeringen mulighet til å utgjøre en forskjell i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Pasientens helsevesen er slagordet. Helseminister Bent Høie (H) satser på reseptfrie potenspiller på apotekerens disk og lån til et sykehusbygg som kun et knippe byråkrater ønsker.

«Jeg har en drøm», sa Martin Luther King. Han hadde en visjon om et bedre samfunn, og han påvirket historien – uten å ha en formell posisjon. Innføringen av pakkeforløp har bidratt til bedre mange pasientforløp. Men er det mulig å være mer ambisiøs på pasienters vegne?

OMVENDT OMSORG. I 1971 beskrev Julian Tudor Hart loven om den omvendte omsorg i The Lancet. Den første setningen lyder slik: «Tilgjengeligheten av gode helsetjenester tenderer til å variere inverst med behovet hos den befolkningen den skal dekke». Spol frem til juli 2012 og en studie av Karen Barnett med flere i det samme tidsskriftet. Hun beskriver hvordan sosioøkonomiske forskjeller bidrar til tidligere og flere fysiske og psykiske sykdommer.

En nylig publisert studie viser det samme i Norge.

Dagens Samhälle beskrev nylig hvordan friske stockholmere oftest går til lege. Lavest bruk av helsetjenester ser man i de regioner hvor sykeligheten er størst. Statistisk sentralbyrå (SSB) beskrev nylig hvordan forskjellene i Norge vokser med dagens regjering.

Det er ingen grunn til å tro at de tendenser vi ser i resten av verdenen, ikke gjelder her. Dette bekrefter også Helse- og omsorgsdepartementet.

TODELT HELSEVESEN. Norsk prioriteringsdebatt har hatt som mål å gi mest til de med de største behov. Det var også ministerens mål i hans første sykehustale. Samtidig er det en dramatisk økning i private helseforsikringer.

En nylig dom i Statens helsetilsyn har pålagt et helseforetak til å overta en dyr kreftbehandling etter at denne ble startet i helprivat regi. Ønsker ministeren at de rikeste i samfunnet skal kunne kjøpe seg behandling som Hvermansen ikke har råd til å starte fra egen lomme? Seks av ti nordmenn frykter et todelt helsevesen.

Å prioritere en robust og kontinuerlig fastlegeordning som grunnmuren i pasientens helsevesen, er godt dokumentert – både når det gjelder helse, kvalitet på tjenesten, bruk av spesialisthelsetjenester, pasienters etterlevelse av behandling og totale helseutgifter. At dette er billigere for fellesskapet òg gir fornøyde brukere av tjenesten, er bra for alle.

“Hvilke drømmer har helseministeren om fastlegeordningen til folk flest? Er det mulig å være mer ambisiøs på pasienters vegne?”

HØY PRIS MED SJANSEKORT. Fastlegeordningen er beskrevet som helsetjenestens husmor. Å bruke penger på denne delen av helsevesenet, er like spennende som å betale forsikringen. Men alle som har spilt Monopol, vet hvor viktig forsikringen er når sjansekortet forteller deg at dine hus og hoteller brenner.

Det er pasientene som betaler den høyeste prisen dersom ordningen kollapser. Fastlegene ønsker å stille opp, men stadig flere gir opp med dagens betingelser.

Krisen i fastlegeordningen ble landskjent i 2017. Underlig at helseministeren trengte å vente til 2018 for å erkjenne krisen. Underlig, siden Høie, i Tidsskriftet i juni 2012, beskrev utfordringer tilknyttet rekruttering. Det er så lett å glemme.

Ministeren kan ta kloke valg i statsbudsjettet. Målet er et likeverdig fastlegetilbud til innbyggerne. Med midler over statsbudsjettet kan fastlegeordningen berges når handlingsplanen kommer i april 2020. Gode ønsker og festtaler alene løser ikke problemene i fastlegeordningen. Hvilke drømmer har helseministeren om fastlegeordningen til folk flest?

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tillitsvalgt og praktiserende allmennlege.

Fra Dagens Medisin 20/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!