Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KJENT SLITASJE: – Jeg har jobbet som fastlege i 34 år og vet hvordan hardt arbeidspress kan gjøre livet surt og vanskelig, sier lege Stein Nilsen. Han synes det er meningsfullt å være støttekollega for andre.

KJENT SLITASJE: – Jeg har jobbet som fastlege i 34 år og vet hvordan hardt arbeidspress kan gjøre livet surt og vanskelig, sier lege Stein Nilsen. Han synes det er meningsfullt å være støttekollega for andre. Foto: Silje Katrine Robinson

God kollegastøtte gjør at leger holder ut

Gjennom 15 år har UiO-forskere undersøkt hvordan norske leger trives i jobben. Støtte fra kolleger bidrar til god livskvalitet, mens høyt arbeidsstress og høyt alkoholforbruk gjør doktorlivet vanskelig.

Annons:

– Leger er vant til å være hjelpere. Det sitter langt inne å identifisere seg som den hjelpeløse.

Ordene kommer fra Stein Nilsen, mangeårig fastlege, nå rådgivende lege i NAV og forsker ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet, NORCE. Han er også leder for støttekollegaordningen i Legeforeningen. Som støttekollega har han samtaler med leger som har problemer de ønsker å diskutere med en kollega, enten det er private eller profesjonelle vansker.

Støtte fra kolleger er avgjørende for legers livskvalitet, viser en ny doktoravhandling. Forskere ved Universitetet i Oslo har undersøkt legers forhold til alkohol og generell livstilfredshet gjennom 15 år. Over 1000 medisinstudenter og senere leger har svart på spørsmål i fire omganger over 15 år.

– Vi finner at høyt arbeidsrelatert stress blant legene henger sammen med lavere livstilfredshet. Særlig er høyt jobb-hjem-stress, det vil si når arbeidsoppgavene går utover fritid og familieliv, forbundet med lavere livskvalitet, sier Javed Iqbal Mahmood, stipendiat ved Institutt for Medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, som nylig disputerte sin doktoravhandling.

– Kjent på slitasje
Forskerne har også kartlagt hva som predikerer høy livskvalitet blant leger.

“Bruk av alkohol for å takle spenning kan være et problem for medisinstudenter og leger”

- Javed Iqbal Mahmood, stipendiat

– Kollegastøtte er veldig viktig. De som har høy kollegastøtte på jobb, har høyere livskvalitet. Og motsatt bidratt lav kollegastøtte til redusert livskvalitet over tid, sier Mahmood.

Funnene overrasker ikke Stein Nilsen, som gjennom 20 år jevnlig har hatt samtaler med kolleger som opplever at det blir «litt for mye».

– Jeg har jobbet som fastlege i 34 år og vet hvordan hardt arbeidspress kan gjøre livet surt og vanskelig. Jeg har selv kjent på slitasjen som yrket kan medføre. Leger oppsøker oss av mange grunner; høyt arbeidspress, konflikt på jobb med kolleger eller sjefer, når man blir ettergått av helsemyndighetene i forbindelse med klagesaker eller personlige problemer som skilsmisse, forteller legen.

Les kommentar: Det er på høy tid at også leger kan søke hjelp

NYE FUNN: Javed Iqbal Mahmood og Reidar Tyssen ved Universitetet i Oslo har kartlagt livstilfredshet og drikkevaner blant norske leger. Foto: Vidar Sandnes

Demper stress med alkohol
Forskerne har også kartlagt leger forhold til alkohol. De fant ikke at legenes arbeidsrelaterte stress hadde sammenheng med såkalt risikofylt drikking, det vil si at man drikker mye på én gang (minst fem alkoholenheter) minst to-tre ganger i måneden.

– Vi ser at leger drikker risikofylt på lik linje som den generelle befolkningen. Mannlige leger drikker mer enn sine kvinnelige kolleger, og psykiske plager som lett angst og depressive symptomer hang sammen med risikofylt drikking, sier Reidar Tyssen, professor ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap på UiO og veileder for Mahmood.

I studien svarte 13 prosent av medisinstudentene at de drikker alkohol for å takle spenning og stress. Fire år senere var tallet noe redusert, men legene som fortsetter med høyt alkoholforbruk har lavere livskvalitet.

– En viktig lærdom fra studien er at bruk av alkohol for å takle spenning kan være et problem for medisinstudenter og leger. Denne måten å takle stress på bør derfor drøftes når medisinstudenter og unge leger læres om generelle strategier for å takle stress. Studiene bør også fremme kunnskap om rusproblemer og oppmuntre studentene til å ta i bruk sunne mestringsstrategier for å takle stress, sier Mahmood.

Det er svært sjelden støttekollegaordningen får henvendelser fra leger med rusproblemer.

– Terskelen for å ta opp rusrelaterte problemer er nok spesielt høy. Vi er derfor i ferd med å etablere et tilbud for leger med slike problem som skal gjøre det lettere å søke hjelp, sier Nilsen.

– Mer som folk flest
I hele landet er det om lag 90 erfarne leger som har rollen som støttekollega. Til sammen er de i kontakt med over 200 leger årlig. Nilsen gjennomfører samtaler med fem til ti leger i året, noen ganger på kontoret til legen som har tatt kontakt.

– Jeg tror og håper at vi utgjør en forskjell for legene som oppsøker oss. Det er et lavterskeltilbud, hvor vi tilbyr en til tre samtaler før vi har avklart problemstillingen. Da kan legen oppleve at det går bra eller vi kan gi råd dersom problemet krever hjelp i andre deler av hjelpeapparatet. Det er ingen journalføring, ingen kostnad og heller ikke en lege-pasient-samtale, men en kollegasamtale, understreker Nilsen.

Mens leger tidligere skulle være tøffe og klare seg selv, er dette i ferd med å endre seg, ifølge Nilsen. Stadig flere leger tar kontakt gjennom støttekollegaordningen, og blant leger under 40 år er antallet tredoblet på fem år.

VEILEDER LEGER: Psykiater Ingunn Amble, leder ved Villa Sana.

– Det er økende oppmerksomhet, også blant arbeidsgiver, om legers vanskeligheter. Terskelen for å oppsøke hjelp er lavere enn før. Leger har heldigvis begynt å oppføre seg mer som folk flest; flere tør å si at de ikke har det helt lett, og kan gå til fastlegen sin og få en sykmelding hvis det rakner helt, sier Nilsen.

Ber legene si «tja»
For leger som trenger mer hjelp enn kollegastøtteordningen kan gi, er Ressurssenteret Villa Sana ved Modum Bad et godt alternativ. Her tilbys kurs og rådgivning for leger som strever. Oppholdene er alkoholfrie, nettopp for å ta hensyn til at en del bruker alkohol for å dempe stress, forteller psykiater Ingunn Amble.

– Det er stor variasjon for hvorfor legene tar kontakt, men ofte har det med arbeidssituasjonen å gjøre, kombinert med en belastende livshendelse. Mange opplever symptomer på utbrenthet som dårlig konsentrasjon, søvnproblemer og utmattelse både fysisk og følelsesmessig, sier Amble, leder ved Villa Sana, som årlig tar imot 300 leger.

På ressurssenteret forsøker de å hjelpe legene til å finne en balanse mellom jobb og livet for øvrig. Den viktigste mestringsstrategien er nettopp støtte fra andre.

– Det som skårer høyest for hva som kan bidra til en endring er at man opplever å få sosial støtte, enten fra kolleger eller partner. De som har et arbeidsmiljø hvor det går an å snakke om ting man er urolig for, har høyere arbeidstrivsel og fungerer bedre. 

– I tillegg snakker vi om at egenskapene som gjør personen til en god lege, altså at man er ansvarsfull, pliktoppfyllende, grundig og empatisk, også kan gjøre at man lettere brenner ut. I stedet for å alltid si ja, kan man heller si «tja» og tenke seg om. Slik kan man kanskje klare å sette bedre grenser, oppfordrer Amble.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!