Attraktivt fag: Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk Forening for Allmennmedisin mener etablerte fastlegers eventuelle sug mot sentrale strøk kan stoppe ved å gjøre faget attraktivt igjen. Foto: Anne Hafstad

- Sentralisering er ikke årsaken til fastlegekrisen

Det fastslo Marte Kvittum Tangen i sitt foredrag på ALIS-Nord konferansen i Bodø.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

BODØ (Dagens Medisin): - Det er ingen sentraliseringspolitikk som er årsaken til fastlegekrisen. Grunnen er at det er mindre attraktivt å være fastlege, på grunn av betydelig økt arbeidsbelastning på fastlegene, sa Kvittum Tangen. Hun er leder i Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA) og har selv lang fartstid som fastlege i en liten kommune.

Og hun legger til:

- Dette er ingen distriktkrise. Det er en nasjonal krise.

Kvittum Tangen var en av innlederne da ALIS-Nord samlet nærmere 100 fastleger, kommuneleger og andre til konferanse i Bodø onsdag om fastlegeordningen og samhandling mellom helseforetakene, kommunene og fastlegene.  

Distriktene rammes først
Selv om NFA-lederen var tydelig på at sentralisering ikke er årsaken til fastlegekrisen er hun også tydelig på at det er distriktene som rammes først.

- Når det totalt sett er færre som vil bli fastlege, vil rekrutterings- og stabiliseringsproblemene ramme distriktene først. Dette er ikke en kamp mellom by og land. Det må bli bedre å være fastlege overalt, sa Kvittum Tangen.

Hun deler ikke konklusjonene i rapporten fra Helse Nord som advarer mot flere fastlegehjemler i sentral områder fordi det vil kunne tappe distriktene for fastleger.

Kvittum Tangen mener etablerte fastlegers eventuelle sug mot sentrale strøk kan stoppe ved å gjøre faget attraktivt igjen.

- Pasientene kan være forskjellige avhengig av hvor de bor. Men allmennhelsetjenesten er det samme. Pasientene trenger fastlegen, sa Kvittum Tangen.

To av tre er interessert
I sitt foredrag viste Kvittum Tangen til evalueringsrapporten om fastlegeordningen som konsulentselskapet Ernst &Young har utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet, som viser at to av tre medisinerstudenter oppgir å ha stor interesse for faget allmennmedisin.

- Men bare seks prosent av medisinerstudentene er sikre på at de vil bli fastleger, men 31 prosent vurderer det men noen forhold gjør dem usikre, sa NFA-lederen.

Hun understreker at hvis de riktige tiltakene settes inn nå så kan fastlegeordningen reddes.

- Allmennmedisin er et fantastisk fag. Fastlegene har mye gull å vise frem – og vi må gjøre det, sa Kvittum Tangen.

Sentrale tiltak 
- Jeg står fast ved hovedpunktene i tiltaksplanen til Legeforeningen for å løse fastlegekrisen, sa Kvittum Tangen.

Fem punkter står sentralt:

  • Styrket finansiering
  • Attraktivt for unge å velge fastlegeyrket
  • Redusert arbeidspress for fastlegene
  • Innovasjon og utvikling på fastlegekontoret
  • Samarbeid mellom fastleger og kommuner

- Dessuten er det helt avgjørende å øke antall fastlegehjemler. Det må komme 500 nye ALIS årlig og en nasjonal ALIS-ordning må på plass. Får man også en justert finansieringsmodell med knekkpunkt på basistilskuddet, da tror jeg vi kan få det til, sa Kvittum Tangen i sitt foredrag.

Fem ALIS-kontor
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet erkjente i sitt innlegg på konferansen at fastlegeordningen er under stort press.

-  Vi opplever at fastlegeordningen er presset. Det blir flere lister uten lege. Fastlegene har fått flere oppgaver og det er urovekkende mange fastleger som mener at arbeidsbelastningen er uhåndterbar. Men mange forteller oss at det er oppgavene som kommer fra sykehusene som er den største utfordringen, sa Jahrmann Bjerke.

Som Dagens Medisin har skrevet tidligere, vil regjerningen etablere fem ALIS-kontor som blant annet skal bistå kommunene med inngåelse av ALIS-avtaler. ALIS-kontorene skal ligge i Bodø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og på Hamar.

- Alle kommuner med ALIS skal kunne tilby forutsigbarhet for utdanningsløpene, sa Jahrmann Bjerke.

Og legger til:

- Vi vet at tiltakene vi har innført så langt ikke er nok. Vi vet at det rakner. Vi skal legge frem en handlingsplan til våren og vi ser at vi i det videre arbeidet må tenke nytt sammen med dere, avsluttet Jahrmann Bjerke.

Powered by Labrador CMS