Dyrt stress

Muskel- og skjelettplager koster mer enn fire forsvarsbudsjetter hvert år. En million nordmenn er syke. Men hvorfor? Det snakker vi ikke om.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Marit Figenschou

Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder, forfatter og revmatiker i Oslo

VI MÅ SNAKKE om det. Nesten en av fem har ulike former for muskel- og skjelettsykdom, altså mer enn én million nordmenn. Det er dette som rammer flest og koster mest. Ifølge Nav utgjør denne gruppen 28 prosent av mottakere av uføretrygd.

En fersk rapport fra Menon Economics fastslår at de samlede samfunnskostnadene er på svimlende 255 milliarder kroner per år. Dette tilsvarer mer enn fire forsvarsbudsjetter.

RIV RUSKENDE GALT. Det spesielle med muskel- og skjelettplager er at de koster mye utenfor helsevesenet, som kostnadene til sykefravær og uførhet. Menon-rapporten lister opp tiltak for å redusere utgiftene, og den avdekker problemer på alle nivåer: Det er for lite kunnskap og kompetanse i primærhelsetjenesten, det tar for lang tid fra symptomer avdekkes til diagnose stilles, det går for lang tid fra forskningsresultater foreligger til implementering i tjenesten, det er store mangler og behandlings- og rehabiliteringstjenestene – og store utfordringer med informasjon og samhandling mellom ulike ledd i tjenestene.

Man trenger ikke å være et geni for å forstå at denne utviklingen ikke kan fortsette. At noe er riv ruskende galt når verdens beste land med verdens beste helsevesen har slike tall. At det utarbeides rapporter som viser omfang og kostnader for muskel- og skjelettskader, er viktig. Det samme er forslagene til tiltak. Men jeg savner det store spørsmålet om hvorfor så mange blir syke.

GIFTIG STRESS. Jeg har selv vært en del av statistikken i noen år. Jeg har levd et stressende liv med høyt tempo, vært prestasjonsorientert og aldri fornøyd med det jeg gjorde eller med livet slik det var. Jeg ville bli bedre og sterkere, jeg stilte høye krav til meg selv, men var grunnleggende usikker og utrygg. Til slutt sa kroppen nei, og det endte med flere diagnoser og utbrenthet.

Jeg savner det store spørsmålet om hvorfor så mange blir syke. Vi må finne årsaker og ikke bare reparere skader. Medisinen løser ikke dette alene

Da jeg i 1998 fikk en kreftdiagnose, sa kreftlegen at «skal du unngå å bli syk en gang til, må du redusere stresset». I ettertid har jeg arbeidet mye med å lete etter hvor stresset kom fra og hvorfor var jeg aldri fornøyd. Min historie er ikke representativ, men jeg vet at langvarig stress er veldig farlig.

Bedre medisiner gjør selvsagt hverdagen enklere og har stor betydning for mange. Vi lever med kronisk sykdom på ulike vis. Vi møter opp i poliklinikken, blir sjekket, kontrollert – og medisinering justert. Men skal vi holde oss friske, må vi unngå stress – giftig stress.

SKJULT PLAGE. Giftige stressforhold er det som ikke bufres, men holdes skjult og hemmelig. «Giftig stress oppstår når et menneske overveldes av eller overlates til alt som skaper avmakt, når mennesket må tåle noe som kjennes utålelig, og når barn må leve et liv hvor det som tærer overgår det som nærer», sa den kjente legen og professoren Anna Luise Kirkengen i et foredrag under Erfaringskonferansen i april 2019.

Hun la til at krenkede barn blir syke voksne: «Kronisk overlast fører til svekkelse av både immunsystemet, hormonsystemet og sentralnervesystemet. Overlasten forstyrrer søvn, tarmfunksjon og muskeltonus. Den gjør oss også mottakelig for infeksjoner og fører til betennelser i ulike vev og organer».

Kirkengen henviser til den kjente Adverse Childhood Experience Study (ACE), som påviser at jo mer belastende barndomserfaringer en har, desto høyere er antallet risikofaktorer for alvorlige helse- og livsproblemer i voksen alder. Det betyr at virkningene av en belastende oppvekst angår alle medisinske spesialiteter i somatikken og psykiatrien.

ERFARINGER BLIR SKADER. Kirkengen mener at vi må ut av den tradisjonelle tankegangen om et skille mellom erfaringer og kroppslige funksjoner, noe som ikke blir godt mottatt hos spesialistene. «Vestlige mennesker tenker medisinsk om sin egen kropp. Det trengs en liten revolusjon, og den må dere alle være med på. Vi er skadet på innsiden av både cellene og i genene våre. Erfaring og kropp, den levde kroppen, henger sammen», sier hun.

Emosjoner virker direkte inn på immunforsvaret, og det finnes ikke en eneste erfaring eller følelse som ikke har et kroppslig uttrykk, som hun også sa i podkasten «Pia og Psyken» tidligere i år.

VESTLIG IGNORANSE. – Medisinen er viktig, men den løser ikke årsakene, ifølge den kjente kanadiske allmennlegen og avhengighetseksperten, Gabor Maté. Han sier at følelser og stress forårsaker sykdom, og at vestlig medisin ofte ignorerer dette. At følelser står sentralt i å forstå koblingen mellom stress og kroppslige reaksjoner.

Stress påvirker immunsystemet, hormonsystemet og nervesystemet, og kan ikke skilles fra følelser. Hjernen og immunsystemet snakker sammen, og hjernen både lærer, husker og mestrer. Derfor trenger vi å stille spørsmål ved hvordan vi lever livene våre, hva som stresser oss, hva som plager oss og hvordan vi kan endre kurs. https://www.youtube.com/watch?v=gHGXNbbzw9g&feature=youtu.be.

ALTFOR HØY PRIS. Negative barndomsopplevelser har sterk effekt på helsen, trolig mer enn vi har vært klar over. – Sammenhengene er uvanlig sterke, sier forsker og psykolog Dag Øystein Nordanger ved Uni Research Helse i Bergen til forskning.no.

Ifølge forskerne bak ACE-studien er negative barndomsopplevelser faktisk den sterkeste prediktoren for helseproblemer i voksen alder.

Vi vet altså nok til at vi må tenke annerledes på helse. Vi har også ressurser som setter oss i stand til å tenke nytt. Men vi gjør det ikke. Vi må finne årsaker og ikke bare reparere skader. Medisinen løser ikke dette alene. Vi må tenke bredere og mer langsiktig, og mange flere må bidra.

Dette er ikke bare en utfordring for helseministeren, men initiativet må komme derfra. Mens vi venter, renner det ut milliarder fra folketrygden, helsevesenet og arbeidslivet, i tillegg til at de syke selv – og familiene deres – sliter. Mange strekker strikken lengre og lengre. Til slutt ryker den – og kostnadene bare øker og øker.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd» og «Omstart», og hun driver helsebloggen heltsykt.no.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

Powered by Labrador CMS