Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kollegialitet – og tverrfaglige team

Historisk sett har industrien et frynsete rykte. Men er industrien fortsatt den store stygge ulven?

Annons:
Marie Karoliussen Clason

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Marie Karoliussen Clason, provisorfarmasøyt og prosjektkoordinator i Bayer AS

TVERRFAGLIGHETEN I studieløpet har kommet langt siden jeg studerte farmasi, og det er ikke lenge siden jeg tråkket rundt på Blindern. Den gangen var vi heldige dersom de som arrangerte fagkvelder på medisin, sendte en invitasjon til en på farmasi, som igjen spurte om det var mulig å dele invitasjonen med klassen. Vi prøvde stadig vekk å invitere legestudentene ned til oss, men vi var kanskje ikke interessante nok? Det var ikke mange som dukket opp, men vi hadde noen få stamgjester.

Det var alltid ekstra spennende å jobbe sammen med nye mennesker interessert i samme fag, men med andre innfallsvinkler. Nå finnes det egne kurs der det legges opp til løsning av pasienttilfeller i tverrfaglige team.

KONKURRANSEN. I apoteket er stort sett tre utdanninger representert; master og bachelor i farmasi og apotektekniker. Er man heldig, har man en sykepleier på laget. Den interaksjonen apotekansatte har med lege, tannlege, sykepleier eller annet helsepersonell, er den som blir over disk ved at noen skal hente noe, eller i forbindelse med at apoteket ringer for å få orden på en resept.

I apotek følte jeg mye på en konkurranse mellom individene: Hvem hadde størst andel av omsorgssalg, hvem tok flest kunder gjennom kassa til enhver tid, og hvor kjapp var du med farmasøytkontrollen? Det var en kompetitiv atmosfære som var underbygd av kjeden med målinger på prestasjoner for alt som kunne måles. Det var ikke tatt med i beregningen om man hadde andre ansvar, jeg hadde fortsatt færre salg enn farmasøyt A.

ANKLAGENE. Helseprofesjonen er stort sett alltid under angrep; i mediene og i politikken, men også innad. Helsepolitikken får kjeft for feilprioriteringer: Maten er ikke bra nok, pasienter blir lagt på gangen på grunn av plassmangel, noen har gjort en feil, og det blir ikke gitt nok penger til de dyreste medisinene på markedet - for de får de jo i Sverige!

“Det var alltid noe som var galt – stort sett kjeft å få uansett hvilken retning legen snudde seg i”

Jeg overhørte en utblåsing fra en lege i spesialisering1 (LIS1) her om dagen. LIS-en snakket lenge om at det var vanskelig å forholde seg til hierarkiet på avdelingen. Som nyutdannet med gode ideer og intensjoner, hadde det vært en reality check å komme i jobb. Det var alltid noe som var galt: Enten har man ikke gjort grundige nok undersøkelser, – eller det var feil å bruke så lang tid på den pasienten. Det var stort sett kjeft å få uansett hvilken retning hen snudde seg i.

LAGSPILLET. I industrien er det tverrfaglige team over alt. Blant mine kolleger er det både farmasøyter, leger og sykepleiere, men også ingeniører av forskjellige slag. Det er ingen konkurranse mellom oss, det er samarbeid mot et felles mål som er tingen. Målet er alltid at det skal være produkt på markedet til pasienten.

Historisk sett har industrien et frynsete rykte. Men er industrien fortsatt den store stygge ulven?

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har jobbet flere år i apotek og er tidligere leder av Norwegian Pharmaceutical Students Accossiation (NoPSA)

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!