NY UTDANNING: – Spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin vil være en styrke for pasienter, flyten og sikkerheten i akuttmottaket, og for utdanningskandidater i akuttmottaket, sier Jørn E. Rasmussen. Foto:

Norges første spesialist i akutt- og mottaksmedisin

Helsedirektoratet har til nå godkjent 13 spesialister i akutt- og mottaksmedisin. Først ut var Jørn E. Rasmussen ved Drammen sykehus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

I sommer ble Rasmussen, som jobber som seksjonsoverlege ved Akuttmottaket på Drammen sykehus, godkjent som den første spesialisten i akutt- og mottaksmedisin i Norge.

– Jeg er veldig glad og lettet over at spesialiteten har kommet på plass, sier Rasmussen, som har jobbet i det akuttmedisinske feltet helt siden 1990.

Da kjørte han ambulanse samtidig som han gikk sykepleierskolen. Han fortsatt å være ambulansearbeider samtidig som han gjennomførte medisinstudiet. Senere er han blitt både spesialist i generell indremedisin og i kardiologi, før han altså sikret seg sin tredje spesialisttittel.  

– Særlig nyttig på mindre sykehus
– Spesialist i akutt- og mottaksmedisin er en breddespesialitet med behandling og stabilisering av pasientgrupper som treffer ulike fagfelt. I tillegg til kompetanse i indremedisin skal man innom ortopedi, skadekirurgi, pediatri, gynekologi og man har ansvar for flyt og organisering i akuttmottaket, sier Rasmussen.

– Hvor i helsetjenesten har man mest bruk for denne spesialiteten?

I FORSVARET: Jørn Rasmussen har jobbet som lege på pansret ambulanse i hurtig reaksjonsstyrke på Rena leir, vært to ganger i Irak og står nå på 48 timers NATO-beredskap. Foto: Privat

– Om noen år vil vi se at denne spesialistgruppen er særlig nyttig på mindre sykehus, som kanskje har mistet sin akuttkirurgi-funksjon. Med denne spesialiteten kan man gjøre en del stabiliseringer og gode vurderinger slik at pasienten tåler transport. For eksempel om Frida (9) kommer med skulderen ute av ledd til et lokalsykehus, så kan akuttlegen håndtere det i stedet for at hun må fraktes i fly eller kjøre flere timer i ambulanse. Storbylegevakter og Forsvaret vil også ha stor nytte av denne kompetansen, sier Rasmussen.

Henter erfaringer fra Forsvaret
Rasmussen har selv erfaring fra Forsvaret, som lege på pansret ambulanse. To ganger har han vært deployert i Irak og nå står han på 48 timers NATO-beredskap. Det innebærer at han skal være klar til strid på bare noen få timer. Erfaringer fra Forsvaret tar han med seg tilbake til sykehuset.

 – Siden 1989 har jeg jobbet på fire-fem sykehus og 22 avdelinger. På denne tiden har jeg hatt én medarbeidersamtale og fått veldig få tilbakemeldinger på jobben jeg gjør som doktor. I forsvaret har jeg årlig medarbeidersamtale og får tilbakemeldinger på hvordan jeg fungerer i virket mitt. Det tar jeg med meg tilbake til avdelingen, sier han.  

Nå håper han at flere yngre leger ønsker å ta spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin. Han tror en del er litt avventende sier dette er en helt ny spesialitet, men oppfordrer LIS1-legene til å søke.

– På vårt sykehus er alle avdelingssjefene veldig positive til den nye spesialiteten, og det er en glad nysgjerrighet blant dem som jobber i andre fagsøyler. Vi har utlyst stillinger og når jeg skal ansette LIS i akutt- og mottaksmedisin så vil de få en arbeidsplass som nesten byr på flagg og hornmusikk når de kommer

Powered by Labrador CMS