Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL HA ENDRINGER: Legemiddelindustrien ber om endringer for Compassionate Use. Her er LMIs Inge Johansen fotografert under DM Arena tidligere i år. Arkivfoto: Vidar Sandnes

VIL HA ENDRINGER: Legemiddelindustrien ber om endringer for Compassionate Use. Her er LMIs Inge Johansen fotografert under DM Arena tidligere i år. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Industriens tre krav i striden om Compassionate Use

Legemiddelindustrien og de regionale helseforetakene forhandler om vilkårene for bruk av legemidler før markedsføringstillatelse. 

Annons:

Bruken av «Compassionate use» og «godkjenningsfritak», der enkelte pasienter kan få tilgang til medisiner i en tidlig utprøvingsfase, har bortimot stoppet opp. Bakgrunnen er kostnadsstrid mellom de regionale helseforetakene (RHF-ene) og legemiddelindustrien, slik Dagens Medisin tidligere har skrevet.

I februar i fjor vedtok Beslutningsforum nye retningslinjer for bruk av legemidler før de har fått markedsføringstillatelse (MT). Bakgrunnen er at sykehusene har blitt påført uforutsigbare og høye kostnader når de har måttet overta betalingsansvaret etter hvert som legemidlene har fått MT. 

Legemiddelindustrien (LMI) mener de nye retningslinjene, som pålegger selskapene å dekke alle utgifter for behandlingen frem til Beslutningsforum eventuelt vedtar å ta den i bruk, er urimelige. Avtalen sier også at hvis legemiddelet besluttes ikke innført, skal selskapet fortsatt tilby behandlingen gratis så lenge pasientene trenger det.

– Ikke mulig å signere
Den fastlåste konflikten gjorde at helseminister Bent Høie i februar kalte partene inn til møte. I sommer ble partene enige om at LMI skulle lage en liste over det de ønsker endret i de nasjonale retningslinjene. Nå har LMI oversendt notatet, og partene skal snart møtes igjen.

– Å signere en nasjonal standardavtale slik den foreligger i dag vil for mange firmaer ikke være mulig da dette pålegger firmaet en juridisk forpliktelse om leveranse av legemidler og kostnader i ubegrenset tid. Selv om enkeltpersoner og firmaenes lokalkontorer ønsker å inngå slike avtaler vil det i mange tilfeller ikke være mulig da den juridiske forpliktelsen er for omfattende i avtalen, sier seniorrådgiver Inge Johansen i LMI.

I brevet fremsetter industrien tre hovedkrav:

  1. Legemiddelverket foretar en vurdering av hvert enkelt legemiddel i samarbeid med leverandør, og det er kun legemidler med vesentlig kostnadspotensiale som føres opp på listen over legemidler som må følge nasjonale retningslinjer
  2. For legemidler med vesentlig fremtidige kostnader inngås det en avtale tilpasset hvert enkelt tilfelle mellom Sykehusinnkjøp og leverandør.
  3. Compassionate Use som gis som følge av oppfølging av en klinisk studie skal unntas

Vil ha tilpassede avtaler

LMI er kritisk til at listen over legemidler som skal omfattes av ordningen ikke skiller på om legemidlene påfører sykehusene vesentlig kostnad eller ikke. De mener det bør skilles mellom langvarig behandling som kan gi den «innlåsningseffekten» som myndighetene frykter, og annen behandling som er kortvarig eller kurativ, og som ikke påfører sykehusene uforutsigbare kostnader.

– For de legemidlene som har et høyt kostnadspotensial ønsker vi at Sykehusinnkjøp skal kunne inngå avtale med hver leverandør. Legemidlene er veldig forskjellige og en standardavtale passer ikke alt, grunngir Johansen.

Samarbeider med private
Han forteller at det i dag er lettere for firmaene å imøtekomme forespørsler om gratisleveranse av legemidler til private sykehus, fordi disse forespørslene kommer uten «heftelsene» fra offentlige sykehus.

– Dette medfører at vi ser en vridning av bruk av legemidler før MT bort fra offentlige sykehus til private klinikker for enkelte pasienter. Dette er i utgangspunktet ikke en ønsket utvikling.

Han sier LMI er innstilt på å komme frem til en løsning.

– Vi er innforstått med at industrien må bære kostnadene til legemidlene før MT, og med disse tre punktene tror jeg vi kan være godt i mål. Vi er svært fornøyde med at vi kan ha en dialog med RHF-ene om dette, sier Johansen.

– Ulike interesser
Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord og leder av Bestillingsforum, sier de har mottatt brevet fra LMI, men vil ikke kommentere innspillene.

– Vi skal ha et møte med LMI om ikke så lenge. Vi har en konstruktiv dialog og dette er konstruktive innspill som vi skal svare ut. Det er ulike interesser og ulike utgangspunkt, og vi må se hva som kan forenes. Det handler om fordeling av risiko, sier Tollåli.

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!