Felles strategi styrker samhandlingen og gir bedre helsetjenester

Utfordringene er for mange og for store til at vi kan sitte på hver vår tue og finne løsningene hver for oss. Med samhandling kan vi redusere gapet mellom krav til helsesektoren og tilgjengelige ressurser.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Wenche P. Dehli

Kronikk: Wenche P. Dehli, helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune og leder av Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS)
Nina Mevold, administrerende direktør Sørlandet sykehus HF og medlem i OSS
Harald Danielsen, rådmann Arendal og leder av Kommunenes overordnede strategiske samarbeidsutvalg (K-OSS)
Kjetil Juva, samhandlingssjef Sørlandet sykehus HF og medlem i OSS

DENNE HØSTEN legger regjeringen frem forslag til ny Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020–2023. Allerede nå har statsråden signalisert at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten får en sentral plass. Dette signalet har Agder tatt på alvor, og sammen utarbeidet visjonen «Grensesprengende samarbeid om helsetjenesten i Agder».

Nina Mevold

Slik peker regjeringen ut en retning for videre satsing innen helsesektoren. «Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 skal vise retning for den videre utviklingen av sykehusene. Planen skal være et verktøy for å få til nødvendige omstillinger for å kunne møte fremtidens utfordringer. Dette krever bedre samhandling, både internt på sykehusene og mellom sykehusene og kommunene».

HELSEGAPET. Vi er alle klar over at et tettere og bedre organisert samarbeid på tvers må til dersom vi skal lykkes med å skape de beste helsetjenestene til pasientene. Utfordringene er for mange – og for store – til at vi kan sitte på hver vår tue og finne løsningene hver for oss. Samhandlingen må bidra til at vi reduserer det såkalte «helsegapet»; gapet mellom krav til helsesektoren og tilgjengelige ressurser.

I Agder tar vi utfordringene alvorlig og prøver å løse dem ved å tenke nytt sammen. Derfor har vi nå gått inn i et enda mer forpliktende samarbeid om helsetjenester mellom regionens 30 kommuner og Sørlandet sykehus HF. Vi skal strekke oss langt for at helsetjenesten oppleves som én helsetjeneste. Pasienten skal ikke merke ikke hvem som eier, drifter og betaler – det skal systemet ta seg av.

Et mangeårig samarbeid i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) er forsterket med større ambisjoner for likeverdig samhandling– med vår nye visjon om grensesprengende helsetjenestesamarbeid i Agder.

VISJONEN FORPLIKTER. Vi har en region med sosial ulikhet innen helse, og samtidig en voksende, aldrende befolkning. Skal vi klare å levere gode helsetjenester, er vi avhengig av å samarbeide og finne felles løsninger. Tidene forandrer seg, det gjør også pasientene og deres forventninger. Ikke minst gir teknologien nye muligheter. Digital oppfølging for stadig flere pasientgrupper innføres på felles faglig og digital plattform. På sykehusene lå en del pasienter inne i fire-seks uker for å få intravenøs antibiotika. De kunne ha vært tilbake i jobb/skole, men på grunn av hyppige antibiotikainfusjoner, blir de innlagt. På Sørlandet kan pasientene, takket være nyvinning og god samhandling mellom sykehus og kommunene, kobles til en digital infusjonspumpe og få behandling hjemme.

Vi har pasienter med psykiske lidelser som i noen situasjoner møter et dårlig koordinert helsevesen. I slike tilfeller er det ofte behov for spesialisert helsehjelp fra kommuner og sykehus samtidig. Det er vår oppgave som «leverandør» av tilbudet å løse det til pasientens beste. Det vil mest sannsynlig også være de samfunnsøkonomisk beste løsningene.

MORGENDAGENS PERSONELL. Det er signalisert fra Helse- og omsorgsdepartementet at kommende nye Nasjonal helse- og sykehusplan vil sette større krav til samhandling. Det er dette arbeidet vi i vår region nå kommer i forkjøpet. Målene er:

  • Kommunene på Agder og Sørlandet sykehus HF er pådrivere for en fremtidsrettet og bærekraftig helsetjeneste i Agder.
  • Vi utvikler i fellesskap helsetjenestene til beste for befolkningen ved å prioritere de samlede ressursene best mulig.

Det er en utfordring å rekruttere fagfolk til helsesektoren. Derfor er det helt nødvendig at vi også opptrer som partnere for å sikre oss ressursene. Vi må stille oss spørsmål om hvordan vi sammen kan bli attraktive arbeidsgivere som lokker til oss den beste kompetansen, og hvordan vi kan bidra i utdanningen og opplæringen av morgendagens ansatte.

Et styrket kunnskapsgrunnlag fra forskning vil være avgjørende for fremtidens helsetjenester – og kreve struktur for et kunnskapsløft som setter kommunene i førersetet. I dette arbeidet ønsker vi at Agder skal lede an

AGDER I FØRERSETET. Utviklingen går i en retning som tilsier at vi ikke kan planlegge med et økt antall hoder og hender i vår sektor. Det er ingen bærekraftig strategi. Som ledere i sektoren skal vi legge til rette for at medarbeidere både får utøve og utvikle faget, og i dette ta i bruk aktuell teknologi.

Et styrket kunnskapsgrunnlag fra forskning vil være avgjørende for å sikre fremtidens helsetjenester. Det gjelder i spesialisthelsetjenesten, og i større grad i kommunene. Dette krever en struktur for et kunnskapsløft som setter kommunene i førersetet for en kunnskapsbasert utvikling av de kommunale helsetjenestene, slik det er foreslått i rapporten om Kommunenes strategiske forskningsorgan. I dette arbeidet ønsker vi at Agder leder an.

Vi mener strategien som nå er forankret i 30 kommuner og i Sørlandet sykehus HF, er et godt utgangspunkt for å løse fremtidens utfordringer for helsetjenestene i Agder. Felles strategi og forpliktende planer vil bidra til styrket samhandling, og dermed også levere tjenestene pasientene trenger. Uansett hvem som skal levere dem. Og hvor.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2019

Powered by Labrador CMS