Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

"Mer tid med hver pasient hos fastlegen kan være den aller beste medisinen både for pasienten og for samfunnet", skriver Anne Hafstad, journalist og kommentator i Dagens Medisin.

"Mer tid med hver pasient hos fastlegen kan være den aller beste medisinen både for pasienten og for samfunnet", skriver Anne Hafstad, journalist og kommentator i Dagens Medisin. Foto: Montasje: Lasse Moe

Helfo-kampanjen – en bommert

Timing er alt, heter det. Derfor kommer Helfos kampanje om takstbruk blant fastleger i beste fall på et klossete tidspunkt.

Annons:
Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin
Foto: Johnny Nordskog

TIDSPUNKTET og timingen kunne neppe ha vært verre. Fastlegeordningen er i krise. Eldre fastleger vil ut og vekk. Yngre leger ønsker seg helt andre liv enn lange arbeidsdager med overfylte venterom på et fastlegekontor legene kanskje i tillegg må kjøpe til høy pris.

Evalueringsrapporten fra konsulentselskapet EY som helseminister Bent Høie (H) fikk i fanget for få uker siden, levner ingen tvil om at det går på stumpene løs for fastlegeordningen. Den er underfinansiert. Arbeidsbelastningen for fastlegene er uhåndterbar.

Dette er de brutale hovedkonklusjonene i rapporten.

Samtidig viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet at folk flest er fornøyd med fastlegen sin. Men mange ønsker seg mer tid når de først tar turen til fastlegekontoret.

MED DETTE som bakteppe kan det ikke overraske noen at fastlegene reagerer på kampanjen og brevene fra Helse-økonomiforvaltningen (Helfo) om at de bruker mer tid på pasientene og dermed en takst tilrettelagt for nettopp det, slik noen av dem målbærer i en kronikk i denne avisen.

Helfo er tydelig på at målet med kampanjen og brevene er riktig takstbruk. Det er ingen grunn til å tro at Helfo har en annen eller skjult agenda. Og ærlig talt. De gjør strengt tatt bare jobben sin. De følger opp oppdraget de har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Helfo skal bidra til at milliarder av helsekroner brukes riktig – og avdekke feilbruk og eventuelt misbruk av takster: Mest mulig helse for hver krone. Utbetalingene fra Helfo til fastlegene i 2018 var på hele 4,9 milliarder kroner. Fastlegene må finne seg i å bli kikket i kortene.

Alt dette burde det være enkelt for de aller fleste å være enige om. Så er jeg, som selv har vært såkalt helsebyråkrat i Helsedirektoratet fra 2010 til 2018, den første til å erkjenne at avstanden mellom helsebyråkratene på den ene siden og alle dem som hver dag møter pasienter i klinisk virksomhet på den andre siden, kan være stor.

SAMFUNNSØKONOMI og lik behandling til alle uavhengig av hvor i landet de bor, står sentralt når helsebyråkratene sjekker takstbruk eller lager retningslinjer for utredning og behandling i alle deler av helsetjenesten. Den enkelte pasient – der og da – er det aller viktigste for fastlegen.

Det er ingen enkel oppgave å forene overordnede hensyn til samfunn og felleskap med god, likeverdig og personlig tilpassede tilbud til den enkelte pasient og dennes nærmeste.

En uheldig og dårlig timet kampanje og et brev som provoserer allerede pressede fastleger, er ett av mange eksempler på dilemmaene som oppstår mellom byråkratenes samfunnsoppdrag og enkeltlegers ønske om det aller beste for hver eneste pasient.

“Mer tid med hver pasient hos fastlegen kan være den aller beste medisinen både for pasienten og for samfunnet.”

Vi ser det når Beslutningsforum fatter vedtak som ivaretar helseforetakenes samlede økonomiforvaltning, og samtidig gir leger etiske utfordringer i møter med enkeltpasienter som kjemper for sine liv. Og vi ser det når folkene i Helsedirektoratet lager retningslinjer eller pakkeforløp for å sikre likeverdige helsetjenester til alle – samtidig som klinikernes behov for individuelle vurderinger av den enkelte pasient skal ivaretas.

LIKEVEL ER det grunn til å hevde at Helfos kampanje og brevskriving akkurat nå er solid skivebom. I en tid hvor fastlegeordningen er på strekk og rekrutteringen mildest talt er i krise, er beskyldninger om misbruk av takster det siste de som fortsatt holder ut, trenger. Dessuten er det faktisk mulig å se den økte bruken av taksten for ekstra tid brukt på den enkelte pasient, som en både riktig og viktig utvikling.

Fastlegene tar imot stadig flere pasienter med kompliserte og sammensatte helseutfordringer tidligere enn før fra spesialisthelsetjenesten. God utredning, behandling og oppfølging av disse pasientene krever tid.

Og det er rett og slett god samfunnsøkonomi hvis fastlegenes økte tidsbruk fører til færre innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Den totale potten til helse over statsbudsjettet er på rundt 150 milliarder kroner. Så langt får fastlegene en forsvinnende liten andel av kaken.

Min påstand er at mer tid med hver pasient hos fastlegen kan være den aller beste medisinen både for pasienten og for samfunnet. Kanskje Helfo burde heie frem mer bruk av taksten?

 

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 30.09.2019 13.05.09

    Lege

    Gjennomsnittlig konsultasjonslengde / tid hos norske allmennleger er tidligere vist å være ca 17-18 minutter, sannsynligvis økende siste årene. Allmennleger ellers i Europa bruker ca 10 min pr konsultasjon i snitt i følge tilsvarende undersøkelser. Anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å finne forklaringen på dette. Tror det vil være nyttig for alle.

  • Cato Innerdal 30.09.2019 09.50.51

    kommuneoverlege

    Jeg antar brevet fra Helfo ble sendt til leger som i gjennomsnitt brukte tidstaksten («vesentlig») mer enn sine kolleger. Dersom det er «riktig» takstbruk Helfo er ute etter: Sendte de også brev til de legene som «aldri» bruker tidstaksten?

  • Sven Richard Haugvik 30.09.2019 19.39.28

    Lege

    Enig i utfordringen, hvilket prinsipielt er analogt med selektiv biasering av henivisningsrater fra fastlegene. Les: stigmatiserende desinformasjon fra en velkjent kortslutning på Vestlandet. Her er en intellektuelt enkel øvelse med situasjoner der gjennomsnittlig henvisningsrate for en enhet, for eksempel en kommune, er høyere enn gjennomsnittet av andre enheter samtidig som den burde vært lavere, eller omvendt. Imidlertid har det vist seg lett å (bevisst) utelate situasjoner der: * Gjennomsnittlig henvisningsrate for en enhet er høyere enn gjennomsnittet av andre enheter, samtidig som den burde vært enda høyere, eller situasjoner der * Gjennomsnittlig henvisningsrate for en enhet er lavere enn gjennomsnittet av andre enheter, samtidig som den burde vært enda lavere; EN LIKE VIKTIG DEL AV HELHETEN. Selv statistikere mener det er innlysende å regne det som en mer alvorlig medisinsk feil å unnlate å henvise en pasient som burde vært henvist enn å henvise en som ikke burde vært henvist.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!