Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PRESENTERTE POSTER: Overlege og professor Hans Petter Eikesdal ved Haukeland sykehus/Universitetet i Bergen presenterte lovende resultater om bruk av målrettet terapi ved brystkreft, på ESMO. Her avbildet sammen med medforfattere postdoktor Synnøve Yndestad og stipendiat og lege Christina Clausen, begge fra Haukeland.

PRESENTERTE POSTER: Overlege og professor Hans Petter Eikesdal ved Haukeland sykehus/Universitetet i Bergen presenterte lovende resultater om bruk av målrettet terapi ved brystkreft, på ESMO. Her avbildet sammen med medforfattere postdoktor Synnøve Yndestad og stipendiat og lege Christina Clausen, begge fra Haukeland. Foto: Lasse Moe

Mer målrettet behandling

64 prosent av kvinner med trippel negativ brystkreft får redusert tumorstørrelse etter behandling med olabarib. Det viser ny norske studie, presentert på ESMO.

Annons:

BARCELONA/ESMO (Dagens Medisin): I undersøkelsen er 31 kvinner med lokalavansert brystkreft, som er hormonreseptor negative og Her2 negative, behandlet med PARP-hemmeren olabarib.

Målet med behandlingen var å redusere størrelsen på svulsten før operasjon. Det er helt avgjørende for å forhindre raskt lokalt residiv og dermed dårlig prognose i denne pasientpopulasjonen. Undersøkelsen er en del av PETREMAC studien, som er en nasjonal norsk studie koordinert og ledet fra Haukeland sykehus. 

– For pasienter med stor svulst i brystet har vi kun hatt cellegift å spille på for å gjøre svulstene operable. Dette skyldes at de mangler reseptorene som gjør at for eksempel hormonterapi er effektivt, sier overlege og professor Hans Petter Eikesdal, Haukeland sykehus/Universitet i Bergen til Dagens Medisin. Han er en av de ansvarlige bak undersøkelsen som ble lagt frem på en "poster discussion session" på ESMO.

Persontilpasset medisin
- I vår studie viser vi at behandling med olabarib gir god effekt og skrumper inn svulsten betydelig hos 64 prosent av pasientene etter 10 uker. Det å få skrumpet svulsten betydelig ned før operasjon har stor betydning for prognose og langtidsoverlevelse, sier Eikesdal.

Han legger til at PARP- hemmere er en målrettet behandling som går inn på DNA reparasjon og at behandlingen gir lite bivirkninger.

- Derfor er dette gode nyheter for disse pasientene. Og dette gjelder ikke bare for kvinner med arvelig brystkreft, sier Eikesdal.

- Betyr dette at pasientene kan slutte med cellegift?

- Det betyr at vi sannsynligvis kan erstatte deler av cellegiftbehandlingen med målrettet PARP hemmer behandling. Men PARP hemmeren er ikke nok alene, og vi må fortsatt gi pasientene cellegift enten før eller etter operasjon. Vi kan imidlertid bruke mindre cellegift og oppnå den samme effekten. Og kanskje kan vi få en større andel med pasienter hvor svulstene går helt ned til null, sier Eikesdal.

Mer forskning
Han understreker at studien er liten og har få pasienter, og at behandlingspraksis ikke kan endres på bakgrunn av denne studien.

- Men vevsprøvene vi har samlet fra svulstene kan gi oss svaret på hvem som får best effekt av PARP hemmer behandling. Våre genanalyser viser at svulstene med defekter i DNA reparasjonsmekanismer er de som har best effekt av slik behandling, og dette gjelder både dem som har arvelig brystkreft - BRCA1/2 genfeil - og en stor andel av dem som ikke har arvelig brystkreft, sier Eikesdal.

Og han legger til:

- Dette er derfor viktige data som gir oss en pekepinn på hvor vi skal gå videre. Det må deretter gjøres større fase tre studier med flere pasienter. Da må vi etablere et internasjonalt samarbeid for å kunne inkludere nok pasienter.  

Studien er finansiert av Norges forskningråd, K.G.Jebsen Foundation og Helse Vest/Haukeland sykehus. 

Oppgitt interessekonflikt: Hans Petter Eikesdal har holdt foredrag og fått forskningsstøtte fra Astra Zeneca.

Dagens Medisin dekker den europeiske kreftkongressen ESMO 2019 de neste dagene. Følg med på dagensmedisin.no for vitenskapelige nyheter og analyse fra norske forskere som er på kongressen. Her finner du alle sakene fra årets kongress.

https://www.dagensmedisin.no/nyheter/esmo-2019/

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!