Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BØR VURDERE: – For min del sier dette at sulfonylurea-preparater fortsatt bør være et behandlingsalternativ, men at det bør vurderes om pasienten er egnet til å bruke denne typen preparat, sier overlege og professor Trond G. Jenssen om CAROLINA-studien som ble presentert under EASD 2019 torsdag.

BØR VURDERE: – For min del sier dette at sulfonylurea-preparater fortsatt bør være et behandlingsalternativ, men at det bør vurderes om pasienten er egnet til å bruke denne typen preparat, sier overlege og professor Trond G. Jenssen om CAROLINA-studien som ble presentert under EASD 2019 torsdag. Foto: Lars Brock Nilsen

CAROLINA: Lik dødelighet for blodsukker-senkende medisiner

I CAROLINA-studien er sulfonylurea-preparatet glimeperid sammenlignet med DPP-4-hemmeren linagliptin. – Selv om dødeligheten ikke er forskjellig, vil det helt klart være ulik opplevelse av behandlingen for pasientene i den ene gruppen versus den andre, hvis en er uheldig og havner blant dem som har bivirkninger, sier overlege og professor Trond G. Jenssen.

Annons:

BARCELONA/EASD (Dagens Medisin): Den randomiserte studien CAROLINA (CARdiOvascular Safety of LINAgliptin) inkluderer 6000 mennesker som enten har fått SU-preparatet glimeperid (Amaryl) eller DPP-4-hemmeren linagliptin (Trajenta).

– Utgangspunktet for studien er å forsøke å svare på et gammelt spørsmål om bruk av de glukosesenkende medikamentene sulfonylurea innebærer høyere risiko for pasienter med s type 2- diabetes, enn de nyere medikamentene. Hovedforskjellen er at sylfonylurea gjerne kan gi hypoglykemi og vektøkning, mens nyere medikamenter ikke gjør det, sier Trond G. Jenssen, overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo.

Funn fra CAROLINA ble lagt frem på den europeiske diabeteskongressen (EASD) torsdag, parallelt med publisering i Journal of the American Medical Association (JAMA).

– Ulik opplevelse

– Vi ser at i løpet av seks år er det ingen forskjell i det kardiovaskulære endepunktet, kardiovaskulær død, ikke-fatalt hjerteinfarkt og ikke-fatalt hjerneslag, i de to gruppene, kommenterer Jenssen.

– Men det skal sies at dem som bruker SU-preparatet øker i vekt og har en høyere frekvens av både mild, moderat og alvorlig hypoglykemi.

Overlegen fremhever at alvorlig hypoglykemi innebærer at blodsukkeret er så lavt at det trengs hjelp fra andre for å reversere det.

– Selv om dødeligheten ikke er forskjellig, vil det helt klart være ulik opplevelse av behandlingen for pasientene i den ene gruppen versus den andre, hvis en er uheldig og havner blant dem som har bivirkninger.

– Friskere populasjon

– I dag er det fortsatt slik at metformin er førstevalget. Om det trengs ytterligere behandling fordi blodsukkeret er for høyt, står det mellom fem medikamentklasser. Legemidlene som er studert her representerer to av dem, sier Jenssen.

Han mener studien kan være representativ for den generelle populasjonen med type 2-diabetes, men skiller seg fra tidligere studier:

– Denne studien innebærer nok en friskere populasjon med type 2-diabetes enn populasjonene i studiene som viser bedre overlevelse ved bruk av moderne medikamenter, som SLT2-hemmere og GLP1-reseptor-agonister. Førti prosent av personene i denne studien hadde arteriosklerotisk kardiovaskulær sykdom ved inklusjon. I tidligere studier på sikkerhet har det vært oppe i åtti og hundre prosent som har en så høy kardiovaskulær risiko. Det er også viktig å nevne at kun 20 prosent i denne studien har nedsatt nyrefunksjon. Det er altså en ganske frisk populasjon sånn sett, sier Jenssen, og legger til:

– En kan stille spørsmålstegn ved om hypoglykemi og vektøkning er viktigere, eller farligere, i en populasjon med nedsatt nyrefunksjon og/eller høy vekt, eller har hjerte-kar-sykdom.

Vil bli debattert

Jenssen mener at studien viser at sulfenylurea-preparater fortsatt bør brukes.

– For min del sier dette at sulfonylurea-preparater fortsatt bør være et behandlingsalternativ, men at det bør vurderes om pasienten er egnet til å bruke denne typen preparat. Det er slik jeg ser det, men dette vil nok bli debattert, også i retningslinjegruppen i Norge og i Europa ellers.

Selv er han opptatt av å gjøre individuelle vurderinger av pasientene.

– Som lege vil jeg fortsatt være forsiktig med å forskrive ut glimeterid til en person med for eksempel lav nyrefunksjon, hjerte-kar-sykdom og høy vekt fra før. Vi må se på personen og ikke diagnosen, og velge medikament ut fra personen.

– SU-preparater er fra gammelt av advokert som gunstig både av myndigheter og av leger fordi det er et rimelig preparat. Men for en pasient som opplever vektøkning og hyppige følinger, så er den prisen ikke verdt det. Den typen pasient bør slippe den typen behandling. Man skal huske at personer med nedsatt nyrefunksjon er spesielt utsatt for langvarige og alvorlige hypoglykemier, og disse personene er ikke representert i særlig grad i denne studien.

Trond G. Jenssen oppgir at han har mottatt foredragshonorar fra AstraZeneca, MSD, NovoNordisk, Boehringer-Ingelheim og MundiPharma, og unrestricted research grant fra Boehringer-Ingelheim.

 

Dagens Medisin dekker den europeiske diabeteskongressen EASD 2019 hele denne uken. Følg med på dagensmedisin.no for vitenskapelige nyheter og analyse fra norske forskere som er på kongressen. Her finner du alle sakene fra årets kongress.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!