Krav om pasientinvolvering og kort ventetid er fornuftig

Nye funn bør interessere norske klinikere, helseledere og politikere som er opptatt av kvalitet i psykisk helsevern. Studien gir støtte til helseminister Bent Høies krav om kortere ventetid i psykisk helsevern – og til pakkeforløpets forventninger om at pasientene evaluerer behandlingen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Per Arne Holman

Kronikk: Per Arne Holman, helseøkonom og analyse- og kvalitetssjef ved Lovisenberg diakonale sykehus
Mattias Erik Victor, psykologspesialist og seksjonsleder ved Lovisenberg DPS

33 PROSENT AV behandlingsutbytte ved angst og depresjon tilskrives kort ventetid, rask vurdering, høy behandlingsintensitet, færre ikke-møtt konsultasjoner og bruk av pasientrapporterte data til å justere behandlingen. Det tilsvarer omtrent effekten av behandlingen i seg selv.

I de fleste land vet verken befolkningen eller pasientene om hva slags nytte man kan forvente av psykologisk behandling. Mange forskningsstudier viser at psykologisk behandling for angst og depresjon er effektivt. Svært få kvalitetsregistre er etablert i praksis. Kunnskap om hva som gir økt utbytte av behandling, og for hvilke pasienter, er viktig kunnskap for ledere, behandlere og pasienter. Norge trenger et nasjonalt kvalitetsregister, men tør vi la pasienten vurdere resultatene fortløpende og innrette behandlingen etter det?

Mattias Erik Victor

ØKT TILGJENGELIGHET. Norge hadde en opptrappingsplan for psykisk helsevern i 1998–2008. Andelen av innbyggere som mottok behandling årlig, økte fra cirka to til fem prosent i perioden. Også Storbritannia har en opptrappingsplan for bedre tilgjengelighet til psykologisk behandling. I 2008 ble planen «Improving access to psychological therapies» (IAPT) vedtatt. Ved 209 klinikker har terapeuter fått opplæring i manualisert, kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for angst og depresjon. 950.000 mennesker blir henvist og vurdert. Etter en rask avklaring, ofte via telefon, blir over 537.000 pasienter behandlet årlig i programmet.

Bidrar behandling av flere – en dobling som i Norge, til redusert forekomst av angst og depresjon i befolkningen? Vi vet ikke, ennå. Det må være et stort tankekors. Et kvalitetsregister kan gi noe av svaret.

KVALITET. Pasientene rapporterer utbytte av behandling med Patient Reported Outcome Measures (PROM) ved hver konsultasjon med et strukturert måleinstrument for symptomer. De rapporterer også om sosiale faktorer. Bruken av PROM ved hver konsultasjon anses som en gullstandard i behandlingsevaluering.

Det er mange barrierer for å få på plass gullstandardmålinger, ikke minst teknologisk og administrativt. Det finnes knapt noen slike kvalitetsregistre på verdensbasis. IAPT-programmet er et unntak. 98 prosent av pasientene rapportert om endringer i symptomer ved start og avslutning av behandling. Det er altså mulig. Er det nyttig?

Det er mange barrierer for å få på plass gullstandardmålinger, ikke minst teknologisk og administrativt. Et kvalitetsregister kan gi noe av svaret på om behandling av flere bidrar til redusert forekomst av angst og depresjon

Data fra IAPT er tilgjengelig på institusjonsnivå for de 209 klinikkene som deltar. David M. Clark ved University of Oxford og kolleger har analysert offentlig tilgjengelige data. De oppsiktsvekkende resultatene ble publiser i The Lancet i 2018.

IAPT programmet er interessant på flere måter. For det første benytter alle behandlere evidensbaserte behandlingsformer som de læres opp i. For det andre rapportere pasientene selv opplevd utbytte ved hver konsultasjon. For det tredje er behandlingen gratis, betalt av NHS. For det fjerde tilbys både psykologisk og farmakologisk behandling.

OPPSIKTSVEKKENDE. Resultatene er oppsiktsvekkende fordi man har målt effekten av hvordan behandlingsprogrammet er implementert i praksis. Basert på relativt strenge suksesskriterier, og administrative opplysninger om de 209 deltakende sentrene, har Clark og kolleger funnet at 33 prosent av behandlingsutbyttet kan tilskrives organiseringen. De hevder at en effektiv implementering har samme betydning som valg av metode og terapien i seg selv. Sosiale forhold har også betydning. De best organiserte klinikkene kunne dessuten ta imot flere henviste, selv om det også gav flere konsultasjoner og ventetiden var kortere.

Det var en stor variasjon i behandlingsutbyttet mellom de 209 sentrene som deltar i programmet. Dersom sentrene forbedret de fem nevnte faktorene, var potensialet for økt utbytte for pasientene på mellom 11 og 42 prosent. Dette ville vi ikke ha visst uten et åpent kvalitetsregister.

FAKTORER FOR SUKSESS. Studien drøfter fem organisatoriske forhold som er assosiert med et positivt behandlingsutbytte:

  • Behandlere som identifiserer relevant behandlingsfokus i starten, overholder sannsynligvis de kliniske retningslinjene bedre. Kort ventetid bevarer pasientens behandlingsmotivasjon og gir større engasjement.
  • Høyere behandlingsintensitet og flere konsultasjoner på kortere tid, spesielt for dem som hadde lite utbytte i starten.
  • Færre ikke-møtt timer.
  • Mer tid brukt på behandling og mindre tid brukt til utredning.

LÆRDOM? Dette kan Norge lære av IAPT-programmet i Storbritannia.

  • Innsamling av pasientrapporterte og administrative data må være digitalisert og automatisert.
  • Bruk måleinstrumenter som egner seg både i klinikk og forskning!
  • Bruk pasientrapporterte utfallsmål.
  • Pasientrapporten må være tilgjengelig for behandler straks og brukes i behandlingen.
  • Læring og utvikling er mulig når det er åpenhet om resultatene.

Krav om kort ventetid og pasientinvolvering er fornuftig. Studien gir støtte til helseminister Bent Høies krav om kortere ventetid i psykisk helsevern og pakkeforløpets forventninger om at pasientene evaluerer behandlingen. Ved Lovisenberg DPS har vi etablert et slikt kvalitetsregister. Et nasjonalt kvalitetsregister bør bygge på disse prinsippene og gjøre det mulig å vurdere organisatorisk effektivitet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS