Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

I ARENDAL: Brieuc Van Damme, tidligere visestabssjef for den belgiske helseministeren, møter norske klinikere, industrirepresentanter og myndigheter til debatt tirsdag.

I ARENDAL: Brieuc Van Damme, tidligere visestabssjef for den belgiske helseministeren, møter norske klinikere, industrirepresentanter og myndigheter til debatt tirsdag. Foto: Målfrid Bordvik

– Industrivennlig politikk gagner pasientene

– Man trenger ikke være pro farmasøytisk industri for å være for en industrivennlig politikk. Gevinsten går hovedsakelig til pasientene.

Annons:

Utsagnet tilhører Brieuc Van Damme, tidligere visestabssjef for den belgiske helseministeren. Han mener norske myndigheter bør samarbeide mer med legemiddelindustrien.

– Det er mye kontrovers rundt noen av praksisene til legemiddelindustrien, men alt i alt er det store fordeler for et land å ha en velfungerende og dynamisk farmasøytisk industri, sier Brieuc Van Damme.

Belgieren er utdannet helseøkonom, og har jobbet som rådgiver og nestkommanderende for den belgiske helseministeren fra 2011 til 2016. Nå bor han i Tromsø sammen med sin norske kone, der han driver eget konsulentselskap med både myndigheter, organisasjoner og legemiddelselskap på kundelisten.

Utformet avtale
Tirsdag er han i Arendal og møter norske klinikere, representanter fra legemiddelmyndigheter og legemiddelindustri til debatt i regi av Dagens Medisin. Temaet for debatten er hva Norge kan lære av partnerskapet som er inngått mellom myndigheter og industri i Belgia.

Van Damme har selv bidratt i utformingen av dette.

– Det startet i 2014 da en ny generasjon av legemidler hadde utløst debatt om høye priser og helsebudsjett som var utenfor kontroll. Vi fikk et brev fra den franske regjeringen som spurte om muligheten for å samarbeide om innkjøp av legemidler for å redusere prisene. Det utløste en tankeprosess for hvordan vi kan gi raskere tilgang til nye legemidler uten å sprenge det statlige helsebudsjettet, samtidig som det gagner industriens evne til innovasjon, sier Van Damme.

Stor industri
Han er nemlig opptatt av at et slikt samarbeid også må komme industrien til gode. I motsetning til Norge har Belgia en stor farmasøytisk industri, og er av Nature rangert blant de ti mest innovative farmasøytiske miljøene i verden.

Belgia har 15 ganger så mange ansatte i legemiddelindustrien som i Norge, og landet eksporterte legemidler for 430 milliarder kroner i fjor, 11 prosent av den totale eksporten. Beløpet er høyere enn det den belgiske staten betalte for sine legemidler i fjor. Bransjen er dermed en netto bidragsyter til økonomien.

“Vi er veldig interessert i å bli bedre kjent med det belgiske arbeidet på dette området”

- Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær

– Det var viktig for oss å finne en raskere og billigere måte å gi pasienter tilgang til innovative legemidler. Dette muliggjøres ved godt samarbeid med industrien. Legemidlene som belgierne konsumerer finansieres av andre land, takket være den aktive industrien vår. En sterk og dynamisk farmasøytisk industri er altså til stor fordel for pasientene, som får legemidlene gratis. Det sikrer også god tilgang til eksperimentelle legemidler gjennom kliniske studier uten å ta unødige sjanser med pasientsikkerheten, påpeker helseøkonomen.

Pakt med industrien
Med mandat fra helseministeren fremforhandlet Van Damme «Pact for the future», en fireårig samarbeidsavtale mellom regjeringen og landets legemiddelselskaper med oppstart i 2015. Her ble partene blant annet enige om at statens årlige legemiddelbudsjett ikke skal øke mer enn 0,5 prosent årlig.

– Vi satte en grense for hva myndighetene kan bruke på legemidler, og tiltak for å sikre at man ikke bryter denne grensen. Dette ble gjort i dialog med industrien. Fordelen er at dette gir industrien forutsigbarhet og stabilitet, sier Van Damme.

Samtidig ble det opprettet hurtigløp for enkelte kreftlegemidler og for alle legemidler til barn. Det innebærer at legemidler som er spesielt utviklet for barn umiddelbart blir tilgjengelig for pasientene etter EMA-godkjenning, uten prisforhandlinger, men til den prisen selskapet bestemmer. Dette er ment som et insentiv for at legemiddelselskapene skal utvikle flere legemidler for barn, som lenge har vært mangelvare.

– Er det en risiko ved å bli for «industrivennlig» ved at selskapene alltid vil ønske å maksimere sin profitt?

– Vi er ikke naive. Men myndigheter er ikke bare ansvarlig for å gjøre medisiner tilgjengelig, vi må også tenke på hvordan vi kan skape ideelle forhold for teknologiutvikling og innovasjon som pasienter kan ha nytte av.

Redder 14.000 leveår årlig
Han mener Belgia nyter godt av det gode samarbeidet mellom industri og myndigheter.

– Avtalen gjorde at mange pasienter fikk raskere tilgang til nye legemidler, og det er anslått at 14.000 leveår er reddet hvert år. Budsjettsituasjonen var under kontroll de første tre årene, men det siste året ble budsjettet sprengt på grunn av at ny teknologi kom raskere enn forventet. Den nye regjeringen bør inngå en lignende pakt for perioden som kommer, sier han.

– I mange land er det polarisering mellom myndigheter og industri, og det er få arenaer for konstruktiv dialog og samarbeid om utvikling av politikk. Dialog vil være gunstig både for staten, legemiddelselskapene og pasientene, sier han.

På spørsmål om hva norske myndigheter gjør galt, eller bør gjøre mer av for å sikre god legemiddeltilgang og innovasjon, understreker Van Damme at han ikke kjenner det norske systemet i detalj. Han stiller likevel spørsmål til deler av innkjøpssystemet.

Kritisk til norsk innkjøpssystem
– Jeg er overrasket over at det er anbudsprosesser også på produkter med patent, hvor det er ikke alltid er alternativ for pasientene. Man risikerer da at pasienter blir ekskludert fra effektiv behandling. Dette kan også gjøre det vanskeligere å tilrettelegge for at selskap i Norge driver forskning og innovasjon gjennom kliniske studier, sier han.

I tillegg til de nasjonale tiltakene, har Belgia inngått internasjonalt samarbeid om informasjonsdeling, metodevurdering, prisforhandlinger og felles registre, gjennom det såkalte Beneluxa-initiativet. Hittil er det bare Nederland og Belgia som har samarbeidet om prisforhandlinger, første gang om det mye omdiskuterte legemiddelet Spinraza.

– Det var første gang at to land forhandlet sammen og kom frem til en avtale med et selskap. Avtalen tok to måneder lenger tid å fremforhandle enn vanlig, men alle parter var fornøyd med resultatet og den medførte at flere pasienter fikk behandling, en bedre avtale for skattebetalerne, og mindre usikkerhet for selskapet enn om landene skulle ha forhandlet separat, sier Van Damme.

– Vi er veldig interessert i å bli bedre kjent med det belgiske arbeidet på dette området, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke. Arkivfoto

Nordisk initiativ
Flere land har gjort forsøk på å kopiere modellen, blant annet har helseminister Bent Høie ivret for lignende samarbeid i Norden. Foreløpig har Norge, Sverige og Finland inngått en avgrenset versjon av Beneluxa-avtalen, som dreier seg om felles metodevurderinger Europakommisjonen prøver i disse dager å lage nettopp en slik plan for EU-landene.

– I denne forstand er samarbeidene som Belgia og Norge har inngått med sine naboland visjonære, sier Van Damme.

Van Damme oppfordrer landene til å utvide dette samarbeidet.

– Man trenger ikke være pro farmasøytisk industri for å være for en industrivennlig politikk. Gevinsten går hovedsakelig til pasientene, sier han.

HOD: Følger opp
Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med praksisen i Belgia og uttalelsene fra Van Damme. På spørsmål om hva Norge kan lære av Belgia, svarer statssekretær Maria Jahrmann Bjerke:

– Vi er veldig interessert i å bli bedre kjent med det belgiske arbeidet på dette området. I helsenæringsmeldingen peker vi på behovet for en sterkere kultur for samarbeid med næringslivet. Næringslivet trenger tjenesten som utviklingspartner for å få dokumentasjon på at produktene deres er trygge og at de virker. Vi arbeider for at det skal være attraktivt for legemiddelfirmaene å ha forsknings- og utviklingsaktivitet i Norge, ikke bare salgskontorer. Vi følger derfor opp helsenæringsmeldingen med en handlingsplan for kliniske studier neste år, sier Bjerke.

– Norge er et rikt land, og norske pasienter har god tilgang til legemidler. Men vi er et lite land, mens markedene for legemidler er globale. Derfor deltar Norge nå i et internasjonalt samarbeid om metodevarsling i regi av BeNeLuxA-landene. Samarbeid med industrien vil være en fortutsetning for at dette initiativet blir en suksess.

Kommentarer

  • Kjell O. Skavdal 13.08.2019 14.42.43

    Lege

    Dette var fruktbareideer som også Norge bør benytte seg av i samarbeid med øvrige nordiske land og gjerne med Belgia ,Nederland og Tyskland som stor medisinprodusent. Kjell O.Skavdal

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!