ETTERLYSER SVAR: Legepresident Marit Hermansen ber helseminister Bent Høie avklare hva han mener med at nye spesialist-sykepleiere skal jobbe selvstendig. Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:

Legepresidenten: – Uklart hva sykepleierne skal gjøre og ikke

Marit Hermansen, president i Legeforeningen, ber helseministeren klargjøre om de nye spesialist-sykepleierne skal ha selvstendig behandlingsansvar eller ikke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriksmedisin (NSDM) uttalte seg kritisk til regjeringens planer om ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) da forslaget nylig var ute på høring. De frykter at de nye spesialistsykepleierne kommer til å erstatte leger i distriktene, slik erfaringer med tilsvarende Nurse Practitioners viser fra andre land. Dette gir igjen dårligere behandlingstilbud til pasientene, påpeker de.

Innvendingene fikk Eli Gunhild By, leder i Sykepleierforbund, til å uttale at ingen har monopol på kunnskap. Heller ikke helseministeren Bent Høie deler legenes bekymring, og sier det er «synd at Legeforeningen og NSDM ikke ser de nye sykepleierne som en verdifull ressurs».

– Vi har i vårt høringssvar skrevet tydelig at vi støtter økt kompetanse og kunnskap i kommunehelsetjenesten, også hos sykepleierne. Vi ønsker kompetente sykepleiere. Men det er fortsatt store uklarheter ved det som nå foreslås. Jeg ser at ministeren sier han ikke deler vår bekymring for at sykepleierne skal erstatte legene. Men vårt spørsmål er fortsatt; skal de det?, spør Marit Hermansen, president i Legeforeningen.

– Utredning og behandling er legejobb
I det skriftlige svaret til Dagens Medisin uttaler Bent Høie at «de nye sykepleierne vil kunne spille en viktig rolle i kommunale helse- og omsorgstjenester, både i selvstendig arbeid og som del av et team».

Vi har ikke blitt involvert før dette kom ut på høring. Det er underlig at denne prosessen har vært så lukket. Dette vekker selvsagt bekymring. Marit Hermansen, legepresident

– Han sier de skal jobbe både selvstendig og i team. Denne nye, selvstendige rollen er uklar. Innebærer dette et selvstendig ansvar for utredning og behandling? Ønsker ministeren en systemendring? Utredning og behandling av uavklarte tilstander er en oppgave som skal og bør utføres av leger, sier Hermansen, som ønsker en tydelig rolleavklaring.

– Er dere redde for å gi fra dere oppgaver?

– Det er oppgaver nok til alle. Vi ønsker kompetetene sykepleiere, men de kan ikke erstatte en spesialist i allmennmedisin ved behov for kliniske undersøkelser, behandling og vurdering av videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Selvfølgelig har ingen monopol på kunnskap, men det må være tydelig hvor ansvaret skal ligge, sier hun.

Bergen frykter fastlege-ordningen ødelegges
Det er ikke bare Legeforeningen som etterlyser behovet for rolleavklaring mellom de nye spesialist-sykepleierne og fastlegene. Bergen kommune skriver i sitt høringssvar:

«En tydelig avgrensing mot fastlegerollen er nødvendig fordi det beskrives ansvarsoppgaver som langt på vei beskriver slik fastlegene arbeider i dag. Målene for masterutdanningen er ambisiøse, da de innbefatter klinisk utredning, behandling og farmakologisk kunnskap som ligger nær opp til legeyrket».

«Dersom det er tenkt at disse sykepleierne skal jobbe helt selvstendig uten et klart definert samarbeid med fastlegen, vil det fragmentere helsetjenesten. Det vil svekke kontinuitetsforholdet mellom fastlege og pasient, og således virke mot hensikten med fastlegeordningen, og til og med kanskje være med på å ødelegge den», skriver Bergen kommune til Kunnskapsdepartementet.

Bekymret for lukket prosess
Regjeringen har nylig sendt enda en sak ut på høring, nemlig forslag til forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie. Legeforeningen er kritisk til prosessen, noe de også påpeker i sitt første høringssvar:

«Innledningsvis vil vi påpeke at det her er tale om en prinsipiell nyskapning der det er viktig med involvering av berørte fagmiljø for at ordningen skal bli vellykket. Vi er kritisk til mangel på slik involvering og prosess hittil i arbeidet med masterutdanningen, og ser det som nødvendig at vi og andre berørte aktører involveres i videre arbeid med dette».

– Vi har ikke blitt involvert før dette kom ut på høring. Det er underlig at denne prosessen har vært så lukket. Dette vekker selvsagt bekymring. HOD har på svært kort tid sendt ut to høringer, en om selve utdannelsen og en om spesialistgodkjenningen. Det virker som om dette haster svært mye, påpeker Hermansen.

Legeforeningen jobber nå med sitt andre høringssvar.

– Det er viktig at helseministeren rydder opp i disse store uklarhetene for at dette skal bli en god høringsprosess, sier hun.

Fristen i denne høringen er satt til 1. oktober.

Powered by Labrador CMS