Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Uakseptabelt med tilfeldig praksis i fødselsomsorgen

Oppfølgingen av fødende utenfor sykehus må styrkes, og ambulansearbeidere trenger nødvendig opplæring for å vurdere det ufødte barnets helse. Vi kan ikke akseptere en praksis som i stor grad baserer seg på tilfeldigheter.

Annons:
Eline Skirnisdottir Vik

Kronikk: Eline Skirnisdottir Vik, jordmor og Ph.D-kandidat ved Høgskulen på Vestlandet/Universitetet i Bergen

DEN NORSKE fødselsomsorgen er av god kvalitet, og gravide med kjente komplikasjoner i svangerskapet får stort sett den hjelpen de behøver. Vi må likevel ta på alvor at vi bor i et langstrakt land med utfordrende veiforbindelser og værforhold, og at lang reisevei er forbundet med økt risiko for uheldige utfall – både for mor og barn.

I en fersk studie som er publisert i Nursing Open, intervjuet vi ambulansearbeidere om deres erfaringer med fødsler der kvinnen ikke rekker frem til sykehuset. Ambulansearbeidere med erfaring fra seks ulike ambulansestasjoner i Norge fortalte at de ønsket å gjøre en god jobb i møte med fødende kvinner, og de gjorde det de kunne for å ivareta pasientsikkerheten for både mor og barn.

MANGELFULLT. Samtidig beskrev ambulansearbeiderne at de opplevde et misforhold mellom samfunnets forventninger til hjelpen som skal gis, og den opplæringen og treningen de selv har fått under utdanning og praksis.

Ambulansearbeiderne understreket at de fleste fødsler foregår normalt og ukomplisert, men beskrev samtidig at de ikke hadde opplæring eller utstyr nødvendig for å vurdere det ufødte barnets helse. De beskrev en rekke situasjoner der de etterspurte hjelp fra lege eller jordmor som ved tvillingfødsler, fødsler der skuldrene sitter fast, setefødsler, premature fødsler og dødfødsler.

SÅRBART. Følgetjeneste med jordmor er en tjeneste som ambulansearbeiderne etterspurte, samtidig som de beskrev det som et sårbart tilbud siden tjenesten gjerne er begrenset eller ikke-eksisterende. Den kunnskapen ambulansearbeiderne hadde om fødsel, var basert på videoer, private erfaringer, tidligere fødsler i tjenesten – og diskusjoner med kolleger. Praksiserfaring fra fødeavdeling var uvanlig, til tross for at de uttrykte et behov for dette.

I tillegg til medisinske komplikasjoner beskrev de også fødsler der de jobbet ut fra et minimum av informasjon, eksempelvis i situasjoner der ambulansearbeider og kvinnen ikke delte et felles språk. Kommunikasjonen med fødeavdelingen kunne også være vanskelig, og flere beskrev at de ikke ble tatt på alvor av jordmor når de kom til sykehuset.

DRAMATISK. I en annen studie, publisert i det internasjonale tidsskriftet Midwifery, undersøkte vi kvinners erfaringer med ikke å rekke frem til planlagt fødested. Kvinnene beskrev at det var utfordrende å vite om de var i aktiv fødsel, og hvordan dette ble starten på en rekke hendelser som endte med at de fødte utenfor sykehus. Flere opplevde jordmor som avvisende på telefonen, og at jordmor fortalte om lite kapasitet eller fulle fødestuer. Kvinnene som ikke rakk frem, var stolt over egen fødekraft og beskrev hendelsen som dramatisk, men ikke traumatisk.

“Politikerne bør ta et tydelig standpunkt for å hindre ytterligere sentralisering: Styrke de eksisterende fødetilbudene og sørge for tilstrekkelig bemanning slik at fødende kvinner ikke opplever å bli avvist når de er i fødsel”

Til tross for kritikkverdige beskrivelser av selve oppfølgingen, endte det godt for både mor og barn for alle som deltok i studien.

Ingen av kvinnene fikk hjelp av en jordmor med følgetjeneste da de fødte, mens flere fikk hjelp av ambulansepersonell, eller brannmenn dersom ambulansepersonell ikke var tilgjengelig.

BEKYMRINGSFULLT. Det er flere tiltak som kan bedre omsorgen for kvinner som ikke rekker frem til planlagt fødested. Hver enkelt kommune bør styrke kommunal jordmortjeneste slik at gravide kvinner får god oppfølging der de bor, og de regionale helseforetakene bør styrke døgnbemannet følgetjeneste med jordmor for kvinner i distriktene.

Fødselsomsorgen er allerede sentralisert, men landets politikere bør ta et tydelig standpunkt for å hindre ytterligere sentralisering ved å styrke de fødetilbudene som allerede eksisterer og sørge for tilstrekkelig bemanning, også i byene, slik at fødende kvinner ikke opplever å bli avvist når de er i fødsel.

Videre må vi styrke ambulansetjenesten slik at vi oppnår tilfredsstillende prehospital responstid for fødende kvinner i hele landet. Nylig kunne vi lese på NRK.no at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det er bekymringsfullt at brannvesenet rykker ut på stadig flere helseoppdrag.

TVERRFAGLIG ØVING. Det er også en hel rekke andre tiltak som er nødvendig for å bedre praksis. Vi må sikre at både ferdigutdannede og ambulansearbeidere under utdanning prioriteres for observasjonspraksis ved fødeavdeling. Videre kan tverrfaglig øving, der både ambulansearbeidere og jordmødre deltar, bedre forståelsen mellom de ulike yrkesgruppenes kunnskap og roller. Etter uheldige hendelser bør alle involverte yrkesgrupper delta i en systematisk gjennomgang av hendelsen slik at vi kan lære av feil og bli enda bedre i fremtiden

Våre studier viser at det er et tydelig behov for å styrke oppfølgingen av fødende kvinner utenfor sykehus. For å få til dette, må vi styrke jordmortjenesten i både kommuner og sykehus samt følgetjenesten med jordmor, sikre akseptabel prehospital responstid og forbedre opplæringen av ambulansearbeidere. Vi kan ikke akseptere en praksis som i stor grad baserer seg på tilfeldigheter.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren har ingen interessekonflikter, men hun tilføyer at studien er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!