GÅR AV: Etter et langt ekstraordinært styremøte ved Oslo universitetssykehus mandag formiddag erklærte styreleder Gunnar Bovim at styret har tillit til administrerende direktør. Bjørn Erikstein valgte likevel å trekke seg. Foto: Lasse Moe

OUS-direktøren hadde ikke noe valg

At styret ga OUS-direktøren tillit er som forventet og til å forstå. I realiteten hadde Bjørn Erikstein ikke annet valg enn å trekke seg. Det betyr imidlertid ikke at bråket rundt nye sykehus i Oslo er over.   

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin Foto: Per Corneliussen

DET STÅR respekt av valget til administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus om å trekke seg. Hans avgang var helt nødvendig. Det vet Erikstein selv kanskje bedre enn noen annen – og det vet styret ved OUS.

Samtidig skal det mye til før et styre kaster en administrerende direktør. Derfor er løsningen styreleder Gunnar Bovim og Bjørn Erikstein antagelig i felleskap har kommet frem til gjennom helgen, det beste i en ekstremt vanskelig situasjon.

For uansett hvordan han og styret ser på kritikken fra de tillitsvalgte, så kunne ikke dette fortsette. Det faktum at dagens styremøte i tårnbygningen på Ullevål dro ut i tid viser hvor vanskelig saken er og kan indikere at det ikke uten videre var enkelt å komme til enighet i styret.

ÉN TING er mistillit fra tillitsvalgte. Det er alvorlig nok. Men når stadig flere fagfolk går ut med et så entydig budskap om at deres opplevelse er at direktøren ikke hører på dem, er det grunn til å lytte.

Dette er dedikerte og faglig sterke sykehusansatte som vanligvis bruker all sin tid på pasientene og faget sitt, og som sjelden hever røsten i interne eller eksterne maktkamper. Det overlater de vanligvis til dem som er valgt til slikt - de tillitsvalgte.

Direktørens avgang betyr ikke nødvendigvis at det blir ro i rekkene. Nye koster må strekke seg langt for å reetablere en dialog både med tillitsvalgte og de ansatte ved landets største sykehus. Det blir ingen enkel oppgave.

DET ER ikke bare Bjørn Erikstein som vekker harme blant tillitsvalgte og ansatte. Bakteppet og kjernen i konflikten er beslutningen om at nye OUS skal bygges på Gaustad og Aker og at Ullevål skal legges ned. Den beslutningen står fast uavhengig av hvem som sitter i sykehusets sjefsstol. Kampen mot vedtaket om at det nye OUS skal bygges på Gaustad og Aker vil fortsette.

Det er helseminister Bent Høie (H) som allerede i 2016 bestemte det. Helse Sør-Øst må lojalt følge opp og har sendt oppdraget videre til styret ved OUS. Derfor er det også grunn til å minne om at Bjørn Erikstein faktisk har fulgt opp det mandatet han har fått fra eget styre og deres eiere. Det har vært en svært vanskelig oppgave.

NÅR ERIKSTEIN nå velger å tre til side og begrunner sin avgang med at det er best for både sykehuset og ham selv, tar han ansvar og erkjenner at andre vil være bedre egnet enn ham selv til å dra prosessen videre. Erikstein har ledet landets største sykehus siden 2011 og er 67 år. Det er på tide å gi seg. Han fortjener ros og takk for jobben han har gjort. I kampens hete er det lett å glemme at han over lang tid har vært en populær leder som har fått til mye og som har hatt stor tillitt blant ansatte.

Så HAR han ikke lykkes med å få de ansatte med seg i prosessen mot et nytt OUS. Det er ikke hans ansvar alene. De tillitsvalgte har også vært en aktør i den skakkjørte prosessen.

Nå påhviler det dem et betydelig ansvar for å bidra konstruktivt i det videre arbeidet. De må gi både den midlertidige og den fremtidige sykehusdirektøren en reell sjanse. Skal det skje må de ta inn over seg at enhver sykehusdirektør har et mandat og noen rammer. I denne saken er de eksisterende rammebetingelsene at det nye OUS skal bygges på Gaustad og Aker.

Selv om den løsningen ikke er førstevalget til de tillitsvalgte, har de en unik mulighet til å forme et fremtidens OUS med høy kvalitet til beste for både pasienter og ansatte.  

Det som kan fremstå som en av de aller viktigste lederstillingene i Helse-Norge fremover må vel mildt sagt også kunne sies å være den aller vanskeligste

NÅ STARTER jakten på en ny toppleder ved landets største sykehus. Først må styreleder Gunnar Bovim finne en som kan overta om bare få dager og holde fortet inntil en permanent leder er på plass. Å finne en midlertidig leder som ikke umiddelbart møter massiv motstand fra de tillitsvalgte er vanskelig nok.

Interne aktuelle kandidater vil antagelig fort ha vært så nært Erikstein at de forbindes med ham og hans linje. Likevel er det neppe realistisk å se for seg annet enn en intern «sommervikar» som etter alt å dømme må forberede seg på at sommeren blir lang og krevende.

DET ER åpenbart at styrelederen går bredt ut i sitt søk når ny direktør skal ansettes. Han må finne personen som har bred ledererfaring, evner å skape dialog og samtidig besitter nok gjennomføringskraft til å dra prosessen videre. Personlig sliter jeg med å komme opp med særlig mange opplagte kandidater samtidig som jeg undrer meg på hvem som har mot og krefter nok.  

For det som kan fremstå som en av de aller viktigste lederstillingene i Helse-Norge fremover må vel mildt sagt også kunne sies å være den aller vanskeligste.

Powered by Labrador CMS