Kreftlege: – Kunstig intelligens en påkrevd utvikling

BODØ (Dagens Medisin): Kreftlege Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold, som forøvrig har måttet sende henvisningene til kreftpasienter i posten i flere år, sier utviklingen innen kunstig intelligens og genomikken er påkrevd og nødvendig.

Se video her: Flere dagers reise for henvisninger i posten
– Vi har sendt henvisninger i posten, men for bare fjorten dager siden kunne vi omsider starte å sende dem elektronisk, jeg holdt for øvrig på å dette av stolen av det, bemerker Stensvold. Han lyttet til ekspertene på Helse Nord sin nasjonale konferanse om kunstig intelligens, blant annet med sin årelange erfaring med postgang som bakteppe.
– Det vi hører om her, kreftbehandling og persontilpasset medisin der man heller er opptatt av genomet og egenskapene til kreftcellene – det er jo det som er interessant.

– Utfordringen min i dag er at jeg av og til sender pasienter til genetisk testing, og av og til har jeg medisiner å gi dem. Men jeg har ikke et system; Beslutningsforum er ikke persontilpasset nok, og systemet er altfor rigid.

– Etter hvert sitter vi med så mye datagrunnlag at vi trenger kunstig intelligens for å ha beslutningsverktøy. Som i patologien, der kunstig intelligens sammen med en patolog gir en betraktelig bedre treffsikkerhet.

Stensvold støtter fullt ut Mayo-klinikkens George Vasmatzis, som sier fremtidens pasientbehandling er helt avhengig av at flere fag jobber sammen.
Les mer: - Flere fag må jobbe sammen om behandlingen av pasienten
–  Jeg jobber tett med i alle fall én ingeniør, jeg har drevet med dette som litt sånn hobbyvirksomhet, men vi har ikke mulighet til å gi slik behandling, innimellom får jeg lov. Eller hvis jeg ikke spør så mye.  

–  Vi må jobbe på en helt annen måte sammen med andre yrkesgrupper. Det er ikke uten grunn at jeg sier at fremtidens sykehus må ha like mange ingeniører som leger. Hos oss, «for moro skyld» har vi gjort noen analyser av big data og prostatakreftpasienter, som vi snart skal publisere. Utfordringen er å få hentet ut riktige nok data, kvaliteten på norske data er ikke så god som vi tror, for grunndataene er ikke så gode. Det er det vi har brukt mest tid på. Så handler det ikke bare om pasientdata, men om økonomi, rapportering av driftsdata når det kommer til sykehusbygg slik at vi kan optimalisere driften. Vi har ikke råd til å la være å bli med på denne utviklingen, sier han.