Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK TIL "NYE" STILLINGER FOR FERSKE LEGER: Mens LIS1-køen vokser, har praksisen med å ansette såkalte postleger fått stadig større oppmerksomhet. Kristin Utne og Yngre legers forening advarer mot denne praksisen. Legeforeningen avholder denne uken sitt landsstyremøte i Kristiansand, og også dette temaet skal opp.

KRITISK TIL "NYE" STILLINGER FOR FERSKE LEGER: Mens LIS1-køen vokser, har praksisen med å ansette såkalte postleger fått stadig større oppmerksomhet. Kristin Utne og Yngre legers forening advarer mot denne praksisen. Legeforeningen avholder denne uken sitt landsstyremøte i Kristiansand, og også dette temaet skal opp.

Sterkt kritisk til at ferske leger ansettes som «postleger»

– Det er nå et desperat arbeidsmarked for dem som ikke får LIS1, sier nyvalgt leder for Yngre legers forening, Kristin Utne.

Annons:

KRISTIANSAND (Dagens Medisin): Nå advarer Utne mot at såkalte postlegestillinger ser ut til å øke i omfang på sykehusene.

«Postleger» er en betegnelse som brukes om ferske leger som ikke har fått LIS1-stilling (tidligere turnus), og som dermed ansettes i stillinger som ikke er et vikariat.

“De er på ett sted og gjør papirarbeid”

- Kristin K. Utne

Noen ganger gjør disse LIS1-jobb, noen ganger LIS2 – eller LIS3-jobb. Fellesnevneren er at de ikke går vakter, men stort sett fungerer som en innkomstlege eller bare går visitt.

Tillitsvalgte og Yngre legers forening har en økende bekymring for denne praksisen.

Som kjent er det svært mange ferske leger som ikke får LIS1, og køen har vokst.

I Granavolden-plattformen nedfelte regjeringen at det skulle bli flere LIS1-stillinger. I løftet fra regjeringen sies det imidlertid ikke noe om hvor mange stillinger man vil øke med.

Legeforeningen, inkludert Norsk medisinstudentforening og Yngre legers forening har stilt krav til at antallet LIS1-stillinger må øke med 200 for å dekke behovet for leger.

I januar i år kom Helsedirektoratet med en rapport som anbefalte at 200 nye LIS1-stillinger må på plass. 

Mens LIS1-køen vokser, har praksisen med å ansette såkalte postleger fått stadig større oppmerksomhet. På Legeforeningens landsstyremøte i Kristiansand denne uken, blir også dette tatt opp.

– Tidligst i 2021
Kristin Utne, som tar over som leder i Yngre legers forening i høst, forteller at hun fra Helsedirektoratet nylig har fått signaler på at man ikke kan forvente å få 200 LIS1-stillinger før tidligst 2021, men at det er mulig å opprette 100 stillinger innen 2020.

Utne og Ylf misliker praksisen med postleger sterkt.

–  Vi tror dette har eksistert lenge i noen grad. Men så lenge det var så lite omfang var det ikke et stort problem. Men vi ser, igjen og igjen, at man har en minnelig ordning som plutselig utnyttes i større skala. Da må vi være prinsipielle og si nei. Vi kan ikke akseptere dette, sier Utne til Dagens Medisin.

– Det er veldig viktig for oss at det ikke utvikles et B-marked med flere og flere leger som ikke er i en utdanningsstilling og som gjør oppgaver på sykehuset. Da forsvinner intensivet om å få dem inn i utdanningssystemet. De har i en postlegestilling ikke krav på veiledning eller fordypningsdager for eksempel, de er på ett sted og gjør papirarbeid. 

– Samfunnsøkonomisk er dette en katastrofe. Målet er jo å få flere spesialister på kortere tid, sier Utne.

Ingen oversikt over hvor mange det er
Yngre legers forening har forsøkt å kartlegge hvor mange som er ansatt som postleger på norske sykehus, men ikke lykkes. Også Dagens Medisin spurte tidligere i vår helseforetakene om hvor omfattende praksisen er, men få har oversikt. 

Imidlertid opplyser Anja Fog Heen, sentralstyremedlem i Legeforeningen, at det på OUS er 90 slike postleger.

Fra Helse Vest har Dagens Medisin tidligere fått opplyst at det dreier seg om rundt 11 årsverk, men at noen av postlegene som jobber i små stillinger også kan ha LIS1-stilling i kommunen, så tallet er usikkert. 

Utne forteller at disse stillingene ofte ikke blir utlyst, og at det gjør kartleggingsjobben vanskeligere:

–  Mange går ikke igjennom vanlige ansettelseskriterier, og får for eksempel jobben via bekjente på Facebook.

–  Hvor alvorlig mener dere at praksisen er?

– Vi ønsker ikke en ordning for underordnede leger som går utenom utdanningssystemet.

– Er det ikke bedre at disse legene tross alt jobber på et sykehus enn på et annet for dem mindre yrkesrelevant sted?

– Da kan man jo også si at det er bedre å jobbe for 50 kroner i timen enn å ikke jobbe i det hele tatt, det vil være et argument for sosial dumping. Poenget er at dette er folk i en stor posisjon til å bli utnyttet, de får ikke overtid, varierende grad av supervisjon eller andre rettigheter. For dem som ikke får LIS1 er det et desperat arbeidsmarked.

–  Vi har aldri ment at det skal være så mange LIS som studenter til enhver tid, men vi skal ha nok LIS1 plasser til å oppfylle fremtidens behov for spesialister, asvlutter Utne.

Helseministeren: – Beskjedent omfang
I desember spurte stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) helseministeren i Stortinget om hvor mange postleger som finnes på norske sykehus.

Helseminister Bent Høie (H) svarte at «det foreligger ingen eksakt nasjonal oversikt over denne type ulike vikariater og engasjementer i norske sykehus», men la til at «det samlede inntrykket er at omfanget beskjedent».

I februar i år fremmet flere Senterpartirepresentanter, med Kjersti Toppe i spissen, et forslag der de blant annet ba Stortinget be regjeringen skaffe en presis oversikt over omfanget postleger i sykehusene «og komme tilbake til Stortinget med tiltak for at arbeidsoppgavene som i dag utføres av postleger, i fremtiden utføres av leger i LIS1-tjeneste». 

 

Kommentarer

  • Oddmund Suhrke 05.06.2019 17.42.21

    Overlege

    Sykehusene kan løse dette hvis byråkratiet rundt Lis1 blir forenklet. La sykehusene selv avgjøre hvor mange Lis1 de har arbeid til. Og ansette ut fra det. Dagens ansettelsesprosess er vanskelig å håndtere, når alle søker på alle Lis1-stillingene. Staten må selvsagt sette noen grenser, men det er behovet som må styre ansettelsene, ikke antall søkere.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!