Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRAV OM EFFEKTIVISERING: Psykologtillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Birgit Aanderaa, sier det er vanskeligere å effektivisere i psykisk helse- og rusbehandling fordi man ikke på samme måte kan få økt inntjening ved å ha økt aktivitet.

KRAV OM EFFEKTIVISERING: Psykologtillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Birgit Aanderaa, sier det er vanskeligere å effektivisere i psykisk helse- og rusbehandling fordi man ikke på samme måte kan få økt inntjening ved å ha økt aktivitet.

– Vinninga opp i spinninga for psykisk helsevern

Ved OUS fikk man mer penger for å forsøke å nå kravene til Den gylne regel. Men pengene spises opp av effektiviseringskravet, mener tillitsvalgt Birgit Aanderaa.  

Annons:

I 2019 har klinikkene ved Oslo universitetssykehus et effektiviseringskrav på 2,5 prosent. I forkant av styremøtet fredag, peker ansattrepresentantene på at mange av klinikkene har usalderte driftsbudsjetter. De mener også at budsjettforslaget mangler konkrete tiltak og planer for å oppnå budsjettmålet.

– Balanserer kun ut effektiviseringskravet
Særlig bekymret er de for Klinikk psykisk helse og avhengighet, som har store økonomiske utfordringer.

– På den ene siden er det tilført friske midler for å ivareta den ønskede økonomiske utvikling innenfor psykiatrien i tråd med departementets føringer, men krav til effektivisering og usaldert driftsbudsjett bidrar til bekymring for om klinikken har mulighet til å utøve de lovpålagte oppgavene, skriver ansattrepresentantene i styret i styreprotokollen.

Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS, har slitt med å holde budsjettene i flere år.

“Vi har et skikkelig oppdrag som vil kreve alt av oss”

- Klinikkleder Marit Bjartveit

OUS-tillitsvalgt for psykologene, Birgit Aanderaa, sier at selv om psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TBS) er kompensert med 25 millioner med tanke på prioriteringsregelen, så balanserer dette kun ut kravet om å effektivisere 2,5 prosent.

– Med tanke på budsjett 2019 ble det tidlig sagt at man skulle ha lik budsjettramme for 2019 som i 2018, og at man så skulle ha et effektiviseringskrav på 2.5 prosent. Dette er mye vanskeligere i PHV og TSB, enn i somatikken fordi man ikke på samme måte kan få økt inntjening ved å ha økt aktivitet. Det er slik fordi en større del av finansieringen er rammefinansiert.

– Så vår situasjon er nok at vinninga har gått opp i spinninga, sier Aanderaa til Dagens Medisin.

– Må ha høyere aktivitet
Leder for Klinikk psykisk helse og avhengighet ved OUS, Marit Bjartveit, sier til Dagens Medisin at januar i år har gått bra, i den forstand at ventetidene i stor grad er overholdt.

Klinikken har fått ti millioner kroner, utelukkende til nye stillinger, og man er i gang med å ansette behandlere og annet personell etter behov, sier hun.

– Vi har satt i gang en prosess for å ansette folk etter at vi fikk tilsagn om midler. Men vi har gjort vår ledelse oppmerksom på at vi ikke får besatt alle stillingene før i mai, og det er først da vi vil få full effekt av tiltaket.

– Også Klinikk psykisk helse og avhengighet må forholde seg til effektiviseringskravet?

– Det betyr først og fremst at vi må ha høyere aktivitet i henhold til budsjettramme, svarer Bjartveit.

– Ansattrepresentantene er bekymret for at man ikke har «mulighet til å utøve de lovpålagte oppgavene» - med andre ord frykter de at dere ikke skal få tatt vare på pasientene. Deler du bekymringen deres?

– Jeg ser at vi har et skikkelig oppdrag som vil kreve alt av oss. Og vi skal gjøre alt det vi kan for å greie å løse det. Styrets ansattrepresentanter retter sin bekymring til administrerende direktør i OUS, Bjørn Erikstein. Når jeg blir bekymret som klinikkleder vil jeg gjøre det samme, sier Bjartveit.

– Vanskelig å øke inntekten ved å øke aktiviteten
Alle helseforetakene i Norge sliter med å få til handlingsregelen Den gylne regel, som sier at psykisk helse - rusbehandling skal prioriteres høyere enn somatikken.

Les mer: Høie lovte å prioritere psykisk helse - slik gikk det

En av årsakene til at sykehusene sliter med dette, er at det er vanskelig å spare i somatikk - og vanskelig å øke inntektene ved å øke aktiviteten i psykisk helsevern, noe helseøkonomene Per Arne Holman og Jon Magnussen har pekt på.

– Man sparer penger når pasienten ikke behandles i stedet for at sykehuset tjener på å behandle flere. Vi har sett en betydelig reduksjon i antallet døgnplasser og årsverk i psykisk helsevern de senere årene, sa Holman nylig til Dagens Medisin.

Han fikk støtte fra NTNU-professor Jon Magnussen:

– Resonnementet er vel om lag som følger: Om du bytter ut en somatisk pasient med en i psykisk helsevern, og begge koster det samme å behandle, skjer det ikke noe med kostnadene til sykehuset, men de taper ISF-inntekter. Derfor ligger det ikke noen motivasjon i finansieringsordningen til å vri aktiviteten.

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!