Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva med rettssikkerheten?

Hva skjer på en arbeidsplass hvis noen finner kollegaens navn i en vurderingssak hos Helsetilsynet? Er det utenkelig at det fører til usikkerhet og rykter?

Annons:
Lars Kittilsen

JOBBKOMMENTAREN: Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark

DET ER LETT å finne navnet på leger, sykepleiere og annet helsepersonell som er i Helsetilsynets søkelys. Ved hjelp av noen få tastetrykk kan du finne ut hvem som blir vurdert av Helsetilsynet. Er dette en bevisst praksis – eller en slurvete måte å føre postjournal på?

Jeg er en stor tilhenger av åpenhet, og jeg heier på kommunale og statlige instanser som fører postlister med tydelige titler og saksnavn. Slik får offentligheten mulighet til å forstå hva dokumentene handler om. Jeg mener også at navn på ansatte i helsetjenesten skal være offentlig tilgjengelig, og at de ikke automatisk skal sladdes i tilsynsrapporter, klager og andre dokumenter. Det er ofte et misforstått prinsipp at ansatte har krav på det samme personvernet som pasienter og pårørende.

Det bør dessuten være åpenhet rundt ansatte som mister autorisasjonen og muligheten til å praktisere. Dette er informasjon som offentligheten har interesse av og som er vesentlig for pasientsikkerheten.

PÅKJENNING. Når leger, psykologer, sykepleiere og andre mister autorisasjonen, er saken grundig vurdert og ferdigbehandlet. Men når Helsetilsynet innleder en vurdering av helsepersonell, er ikke saken avsluttet. Den ansatte skal komme med sin forklaring og redegjørelse, og det er ikke sikkert at autorisasjonen blir inndratt. Derfor er det overraskende at Helsetilsynet velger å offentliggjøre navnet på «den mistenkte» så lenge saken er under behandling.

I 2017 avsluttet Statens helsetilsyn 450 tilsynssaker mot helsepersonell. 125 av sakene ble avsluttet uten noen form for reaksjon. Flere av disse personene har blitt navngitt i Helsetilsynets offentlige postjournal før det ble fattet en konklusjon. Dette er selvsagt en stor belastning for den det gjelder, og påkjenningen blir ikke mindre ved at tilsynsmyndighetene bruker lang tid på å avgjøre slike saker.

OFFENTLIG TVIL. 27 prosent av tilsynssakene avsluttes uten reaksjon mot helsepersonell. Det betyr at den ansatte kan jobbe som tidligere. Likevel vil det hefte en offentlig tvil ved flere av disse personene når navnene deres er søkbare. Hvem som helst kan se at Helsetilsynet vurderte en reaksjon mot dem – uansett om de har gjort noe galt eller ikke.

Hva skjer hvis en mulig arbeidsgiver finner et dokument hvor navnet på søkeren tilknyttes en autorisasjonsvurdering? Jeg vil tro at mulighetene til å få seg ny jobb, blir betydelig redusert. Hva skjer på en arbeidsplass hvis noen finner navnet på kollegaen i en vurderingssak hos Helsetilsynet? Det er vel ikke utenkelig at det fører til usikkerhet og rykter? Og hva skjer når journalister ser at en lege i nærmiljøet risikerer å miste lisensen? De fleste lar i hvert fall ikke saken ligge.

Det er bra at Helsetilsynet vurderer om helsepersonell er skikket til å utøve yrket sitt, og av hensyn til pasientsikkerheten bør det være lav terskel for å melde bekymring og varsle forhold til tilsynsmyndigheten. Men det krever også at tilsynsmyndighetene behandler alle parter med respekt, og at det ivaretar personvernet og rettssikkerheten til helsepersonell som blir vurdert.

RISIKO FOR MISBRUK. Slik de offentlige postlistene fungerer i dag, kan en sak som vurderes av Statens helsetilsyn, skade yrkesutøvelsen og redusere fremtidsmulighetene til leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre. En bekymring eller et varsel kan derfor ramme hardt.

“Journalføringen i Statens Helsetilsyn kan virke tilfeldig og lite konsekvent. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell fortjener rettsvern inntil tilsynssaken er avklart”

Når navnet på den som vurderes, blir lett tilgjengelig for andre, kan dette i verste fall misbrukes av mennesker med en skjult agenda. Med en slik «åpenhetskultur» er det lett å sverte helsepersonell. Det kan også føre til dårligere meldekultur hvis ansatte i helsetjenesten mister tilliten til håndteringen av slike saker.

Det er alvorlig for en ansatt å bli vurdert av Helsetilsynet, og når saker er under vurdering, bør den ansatte ha krav på større personvern. Helsetilsynet bør se at det stor prinsipiell forskjell på «vurdering» og «endelig beslutning» – akkurat som det er forskjell på «mistenkt» og «domfelt».

TILFELDIG – ELLER BEVISST? Hvorfor Helsetilsynet velger å navngi enkelte personer i postlistene, er vanskelig å forstå. Det blir gjort i en rekke saker, men ikke i alle. I enkelte saker finner vi bare navnet kun når vi klikker på «tilhørende dokumenter» eller ser på avsender eller mottaker, og i noen saker er det ikke mulig å spore navnet i det hele tatt. I noen tilfeller er det også lett å skaffe seg sentrale opplysninger når vi ser på de andre dokumentene i saken. Det kan være navn på andre personer, arbeidsområder, navn på sykehus, land og annen vesentlig informasjon. Slike fakta er blant annet gull verdt for journalister som har evnen til å grave og undersøke saken videre.

Journalføringen i Statens Helsetilsyn kan virke tilfeldig og lite konsekvent, og i så fall er det ganske alvorlig. Vi bør forvente at Statens Helsetilsyn har klare regler og prosedyrer for dette, slik tilsynet forventer at helsetjenesten skal ha på alle andre områder.

Dersom dette er en bevisst form for åpenhet, er det grunn til å spørre hvor gjennomtenkt den er. Åpenhet er viktig, men personvern og rettsvern bør veie tungt i saker som ikke er avgjort. Dette fortjener leger, sykepleiere og annet helsepersonell – inntil det er avklart om de har gjort noe galt.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2019

Kommentarer

  • ... 13.02.2019 08.36.24

    Dette er et viktig innspill. Jeg kommer selv opp i søk hos Helsetilsynet, selv om min sak er avslutta uten reaksjon. Det er klart det oppleves belastende.

  • Lege 12.02.2019 13.39.57

    Hva sier Helsetilsynet? Og er en tydelig nok i ordbruken når en ikke kritiserer? Har det ingen konsekvens å bidra til en tilsynssak der det etter hvert er grunn til å mistenke skjulte motiv?

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!