Arrogansen mot nord er uforståelig

Punktet om Finnmarkssykehuset i regjeringsplattformen mangler utredning, involvering og en faglig begrunnelse – og bidrar kun til avmakt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

FIREPARTI-REGJERINGENS politisk grunnlag – Granavolden-plattformen – inneholder, som politiske dokumenter flest – flust av uforpliktende formuleringer:

Her er det svært mye som enten skal «vurderes» eller «utredes», for ikke å snakke om ting man ønsker at det skal «legges bedre til rette  for».

Andre områder skal «styrkes», eller så viser man til enkeltfelt man vil «gi et særlig løft».

ett punkt etterlater man imidlertid ingen tvil:

«I forbindelse med vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket, foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN».

DET er både håpløst og uforståelig å kutte Finnmarkssykehusets automomi uten utredning, involvering eller en bedre faglig begrunnelse.

Regjeringspartiene har yppet til bråk – og fått svar på tiltale Markus Moe, ansvarlig redaktør

Muligens er det slik at enkeltrepresentanter fra mindre regjeringspartier i vår nordligste landsdel ser på formuleringen som en «seier» –  fordi den kan vise seg å være gunstig – muligens – for befolkningen i Alta.

DETTE er jo en del av politikkens  vesen, at våre folkevalgte ønsker «å levere» på sine hjertesaker. Men beslutninger som Finnmark-punktet i regjeringsplattformen, skaper bare avmakt og politikerforrakt.

Det som kanskje er enda verre: Den gir vann på mølla til påstanden om at helsetjenesten i Nord-Norge blir stemoderlig behandlet.

HELSETJENESTEN i nord har helt spesielle utfordringer. Det handler om avstander, natur, vær og vind, befolkningsgrunnlag, økonomi og rekruttering av personell.

Finnmark er et kapittel for seg selv, annerledes enn alt annet i vårt langstrakte land.

REGJERINGENS regionreform har allerede satt sinnene i kok i vår nordligste landsdel. På mange politikkområder viser utkantene en manglende tillit til byene, og særlig trøblete er forholdet til hovedstaden, sentralmakten og det som foraktelig omtales som   «eliten».

Fenomenet er enda sterkere i en del andre land, men gjør seg også gjeldende i Norge. Sentrum-periferi-konflikten rokker ved tilliten til at vi vil hverandre det beste i landet vårt.

Det er neppe ment slik – og muligens vil ikke effekten bli slik heller – men formuleringen hvor Finnmarkssykehuset legges under UNN, kan kun leses i en slik kontekst:

Den er sentraliserende, og fjerner automomien fra Finnmark.  

PUNKTET i regjeringsplattformen kom svært overraskende på både Helse Nord-ledelsen, UNN-ledelsen og ledelsen ved Finnmarkssykehuset HF, ifølge våre kilder.  

– Jeg har ikke hørt dette lagt frem som et konkret forslag før det ble presentert i regjeringsplattformen, sa blant annet UNN-direktør Anita Schumacher til Dagens Medisin.

At helseminister Bent Høie (H) tirsdag er reist til Tromsø og Finnmark for å roe gemyttene og snakke med «berørte», viser jo hvor håpløs prosessen i denne saken har vært.

I OVER ti år har man diskutert hvordan sykehusstrukturen i hovedstadsområdet skal være. Nå går det imot nye utredninger om Ullevål sykehus, fordi beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig utredet.

I Finnmark kan man imidlertid legge ned et sykehus etter en kollokviegrupppe på Hadeland.

MAN skal ha en rimelig dårlig kontakt med grasrota i vår nordlige landsdel når man kutter et sykehus’ autonomi med ett pennestrøk og tenker at «dett var dett».

Regjeringspartiene har yppet til bråk – og fått svar på tiltale.

Som om ikke norsk helsetjeneste hadde utfordringer nok som det var allerede, så velger altså regjeringen å skape seg et helt nytt problem – tilsynelatende ut av ingenting.

DET er uklokt, arrogant og uforståelig.

Powered by Labrador CMS