Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Brobygging i en sårbar tid?

Udokumenterte og upresise påstander bidrar lite til brobygging i en sårbar tid hvor betingelsene for de psykisk syke blir stadig dårligere.

Annons:
Andreas Saxlund Pahle

Innlegg: Andreas Saxlund Pahle, fastlege og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin (NFA)
Bente Prytz Mjølstad, fastlege og førsteamanuensis i allmennmedisin ved NTNU og styremedlem i NFA
Petter Brelin, fastlege og leder i NFA

I EN NYLIG kronikk i Aftenposten, under tittelen Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte, gir generalsekretær Linda Berg-Heggelund og landsleder Jill Arild i Mental Helse – medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte – det glatte lag til psykisk helsevern og oss som arbeider med psykisk syke mennesker.

De to artikkelforfatterne kommer med oppsiktsvekkende og ikke-dokumenterte påstander som blant annet har blitt imøtegått av Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet.

Bente Prytz Mjølstad

BEKYMRINGEN. Norsk forening for allmennmedisin (NFA), den fagmedisinske foreningen for allmennleger i Norge, deler Mental Helses bekymring for en rekke forhold innen psykisk helsevern i Norge: De dårlige økonomiske rammene, nedbygging av institusjonsplasser og økende oppgaveoverføringer av kompleks psykiatri til primærhelsetjenesten har skapt, og vil fortsette å skape, et dårlig tilbud til psykisk syke i Norge.

Disse gode poengene drukner dessverre i måten Mental Helse omtaler sine samarbeidspartnere på.

ANSVARET. De nevnte artikkelforfatterne beskriver fastlegen som en med «lav kompetanse (som) skriver ut piller og medisiner som om det var den eneste løsningen». Hvilke kilder Mental Norge baserer denne konklusjonen på, er uklart.

Som rapporten Allmennlegetjenestens tilgjengelighet – med spesiell vekt på området psykisk helse viser, tar norske fastleger stort ansvar for både utredning og behandling av psykiske lidelser hos voksne pasienter. Om lag 90 prosent av alle som besøker fastlegen med et psykisk helseproblem blir tatt hånd om og fulgt opp av fastlegen. Fastlegene tar også stort ansvar for medikamentell behandling av psykiske lidelser og skriver ut 70–80 prosent av alle resepter til voksne.

VENTETIDEN. For unge pasienter (under 20 år) er det derimot psykiatere som tar ansvar for mesteparten av forskrivingen. I mange tilfeller viderefører fastleger medikamentell behandling som er startet opp i spesialisthelsetjenesten – og i samarbeid med psykiatere.

Et daglig dilemma i vårt arbeid er lang ventetid på spesialistvurdering og behandling, og at opptil 40 prosent av fastlegers henvisninger blir avvist.

“Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at medikamenter brukes som et lettvint «førstevalg» i primærhelsetjenesten ”

FORSKRIVINGEN. NFA er, som Mental Helse, også bekymret for den økte bruken av psykofarmaka, men kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at medikamenter brukes som et lettvint «førstevalg» i primærhelsetjenesten. Norske fastleger har en utstrakt bruk av samtaler ved psykiske plager og lidelser, ofte under begrepet støttesamtaler; et medisinsk arbeid som er av stor verdi.

Mange fastleger har også videreutdanning innen kognitive samtaleterapi og benytter seg av disse metodene.

TILLITEN. I tillegg har allmennlegene også det fortrinnet at de kjenner pasienten fra tidligere og dermed allerede har etablert tillit mellom pasient og lege. Studier viser at relasjon og tillit til terapeuten går igjen som viktige markører for prognose ved psykoterapi.

Skal vi nå et felles mål om et bedre psykisk helsevern i Norge, må vi som står i feltet, jobbe på lag. Udokumenterte og upresise påstander bidrar lite til brobygging i en sårbar tid hvor betingelsene for de psykisk syke blir stadig dårligere.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Rune Karlsen 07.01.2019 11.30.28

    Mjølstad liker ikke udokumenterte påstander. Derfor ønsker jeg at han skal dokumentere to ting: 1) Påstanden om at allmennlegene (generellt sett) allerede har etablert gode relasjoner til pasientene 2) At allmenlegene anvender denne tilliten til noe annet enn å foreskrive medikamenter.

  • Mett og god 07.01.2019 10.11.21

    At fastlegene, med sin mangelfulle kompetanse, tar "stort ansvar" for medikamentell behandling av psykiske lidelser og skriver ut 70–80 prosent av alle resepter til voksne, er skremmende. Medikamentell behandling krever spesialist oppfølging, noe fastlegene ikke har. At da medikamenter brukes som et lettvint «førstevalg» i primærhelsetjenesten., er hevet over enhver tvil. Den udokumenterte påstanden om ar norske fastleger har en utstrakt bruk av samtaler ved psykiske plager og lidelser, ofte under begrepet støttesamtaler; er derfor bare tull. Det som derimot fastlegene i primærhelsetjenesten har til felles med spesialisthelsetjenesten, er evnen til å skjule sine feil og mangler. Journaldokumentasjon blir brukt som bevis på omfattende oppfølging når det motsatte er tilfelle. 2018 sitt viktigste innlegg var derfor dette https://www.nrk.no/ytring/sykehusets-skam-1.14351878 . Helsepersonell arbeider derfor mer for sitt eget beste, enn for pasientenes beste. Selv om de hevder det motsatte

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!