«Hei dere, jeg tror vi bør prate litt sammen»

Kronikk: Mette Engebretsen, leder for markedstilgang og samfunnskontakt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care

JEG TROR PÅ samarbeid for å realisere verdiene av all den kunnskapen som pasienter, helsetjenesten, helsemyndigheter, akademia og helsenæringen innehar til sammen. Jeg tror på å dra lasset sammen. Da kan vi utnytte synergiene som ligger i å dele kunnskap og omdanne denne kunnskapen til effektiv pasientbehandling og effektiv helsepolitikk. Jeg tror vi må rive ned noen hinder. Ganske raskt.

På verdensbasis er det beregnet at 415 millioner av oss har diabetes. Totalt legger diabetesfeltet beslag på hele ti prosent av verdens helseutgifter. Både i Norge og på verdensbasis utgjør derfor diabetes en stor sykdomsbyrde. Verdens største konferanse for diabetesforskning har tatt initiativ til å etablere et europeisk diabetesforum. Initiativet ble lansert på verdenskonferansen i Berlin (EASD) forrige måned. Et av forumets viktigste strategier er at de ulike partene på diabetesfeltet må forenes.

MER SAMARBEID. Tilsvarende tilnærming har Verdens helseorganisasjon (WHO). Da Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus tiltrådte som generaldirektør, tok han initiativ til å utarbeide Rapporten Time to Deliver. Rapporten gir seks spesifikke råd for hvordan medlemslandene kan øke tempoet i bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer. Et tydelig råd i tillegg er mer samarbeid mellom pasient- og brukerorganisasjoner, helsetjeneste, helsemyndigheter, akademia og næringslivet.

WHO erkjenner at arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer går for tregt. For mange mennesker dør for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles slik at vi unngår senkomplikasjoner. Vi må tenke nytt for å møte dette.

BÆREKRAFT. Også norske myndigheter vil ha mer samarbeid. Våren 2019 legger helseminister Bent Høie og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen frem en stortingsmelding om helsenæringen. De er begge tydelige på at det må legges bedre til rette for samarbeid mellom helsetjenesten og helsenæringen.

Dette er vi glade for. Først og fremst fordi vi på den måten kan løse nasjonale helseutfordringer. Det er bra for pasientene. Det skaper arbeidsplasser og gir skatteinntekter til staten. Slik kan dialog og samarbeid bidra til den verdiskapingen vi trenger i Norge for et bærekraftig velferdssamfunn i fremtiden.

LÆR AV ANDRE! Samarbeid kan være krevende. Særlig om man ikke har tilstrekkelig tillit til hverandre. Vi er alle tjent med at dialog og samarbeid skjer på en åpen, troverdig og tillitvekkendende måte. Dette betyr at helsenæringen må forholde seg til pasientorganisasjonenes uavhengighet og integritet, slik at det ikke er tvil om at de representerer og ivaretar sine brukeres interesser.

Og vi trenger ikke alltid være enige. Det er gjennom åpenhet, dialog og samarbeid vi bygger tillit og skaper fremskritt. Helsenæringen har mye å lære av pasienter, helsesektoren og akademia. Og helsenæringen ønsker å bidra med vår kunnskap.

NASJONAL ARENA? Vi når ikke målene som er satt på diabetesområdet, og det går for tregt. Diabetesforbundet etterlyser mer kraft i arbeidet.  Jeg ønsker meg en nasjonal arena der alle vi som arbeider for å redusere forekomsten av diabetes og for å gi et bedre tilbud til pasientene, kan møtes, snakke sammen og få fart på arbeidet.

Vi må tørre å tenke nytt. Så la oss prate sammen, samarbeide litt mer. På tvers av roller. Vi må møte hverandre med forståelse for hverandres ståsted, men ha tillit til at vi har et felles mål – pasientenes beste og visjonen om at Norge kan bli et foregangsland i diabetesbehandlingen.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care (en del av Roche-gruppen), som har mer enn 40 års erfaring med utvikling av medisinsk utstyr til egenkontroll og behandling av pasienter med diabetes. Selskapet har hovedkontor i Basel, Sveits og har rundt 92.000 ansatte i mer enn 100 land.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2018