Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tillitsvalgt psykolog ved DPS-et, Sandra Dis Bjørnsdottir, mener situasjonen rammer behandlingen av den enkelte pasient.

Tillitsvalgt psykolog ved DPS-et, Sandra Dis Bjørnsdottir, mener situasjonen rammer behandlingen av den enkelte pasient. Foto: Lasse Moe

Advarer: – Pasientene får ikke adekvat behandling

– Hovedfokus forblir på utredninger og vurderinger i stedet for behandling, advarer tillitsvalgt ved Nydalen DPS i Oslo. Ved UNN i Tromsø kalles kuttene "omstillingstiltak", mener avdelingsleder.

Annons:

Som Dagens Medisin skriver, greier ikke de regionale helseforetakene å prioritere psykisk helse slik de er pålagt. Fagfolk slår alarm om situasjonen.

Nydalen DPS i Oslo har hatt en 40 prosents økning i henvisninger mellom 2015 og 2017, uten å ha fått økning i budsjettet.

“Jeg skal kjempe alt jeg kan for dette”

- Marit Bjartveit, klinikkleder ved OUS

I en bekymringsmelding sendt til ledelsen nylig, advarer tillitsvalgt psykolog ved DPS-et, Sandra Dis Bjørnsdottir, om at dette rammer behandlingen av den enkelte pasient.

– Konkret blir konsekvensen kortvarige pasientforløp bestående av sjeldne samtaler, hvor hovedfokus forblir på utredninger og vurderinger i stedet for behandling, skriver Bjørnsdottir, som sier til Dagens Medisin at en aktivitetsøkning ikke betyr at pasientene får flere konsultasjoner:

KUTT: – Vi har budsjettkutt i år på 600.000 kroner. Neste år på én million. Dette er penger som overføres til somatikken, sier Børge Mathiassen ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Pasientene får ikke adekvat behandling. Sjeldne samtaler fører til at det tar tid å få gjort en god utredning, og en kommer senere i gang med behandling. De nye pakkeforløpene for psykisk helse vil muligens føre til at pasientene kommer «raskere på plass», men at pasientene så mottar behandling kun hver andre eller tredje uke, sier Bjørnsdottir.

«Ekstremt krevende»
Marit Bjartveit, som er klinikkleder ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved OUS, som Nydalen DPS ligger under, bekrefter at situasjonen er krevende. Hun peker også på at bekymringene til Nydalen DPS er ett av flere innspill i budsjettprosessen.

– Noe av grunnen til at man ved Nydalen DPS har en så kraftig økning i antallet henvisninger, er også fordi mange pasienter henvises dit, da behandlingen har gode resultater, understreker hun.

– Men det er ikke tilfredsstillende å jobbe slik.

– Budsjettet er ikke ferdig behandlet i OUS-styret før 14. desember. Forslaget i budsjettet er en solid økning til våre to DPS-er: Fire behandlerstillinger til Nydalen og to til Søndre Oslo DPS.

Hun understreker at dette er direktørens forslag til budsjett, som må styrebehandles.

I styrepapirene for det kommende styremøtet denne uken, heter det fra administrerende direktør Bjørn Erikstein: "Klinikk psykisk helse og avhengighet er også tildelt ekstra midler til å øke antall behandlerstillinger med 6 innenfor voksenpsykiatrien (DPS). Men også denne klinikken er stilt overfor krav til forbedringer i 2018".

– Jeg opplever situasjonen som ekstremt krevende, og i rettferdighetens navn; det er krevende for alle. Realiteten er at statsråden pålegger oss en rekke tiltak men ingen økte midler. Og når det så skal være intern omdistribuering i OUS, er det min utfordring å kreve midler til klinikken. Jeg skal kjempe alt jeg kan for dette, og det gjør jeg. Samtidig vet jeg jo at andre klinikker i OUS får færre stillinger, når vi får flere.

Tromsø: – Budsjettkutt i psykisk helse kalles «omstillingstiltak»

Ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN i Tromsø er avdelingsleder Børge Mathiassen klar på at han ser at prioriteringen går feil vei:

– Vi har budsjettkutt i år på 600.000 kroner. Neste år på én million. Dette er penger som overføres til somatikken. I styrepapirene heter dette «omstillingstiltak», der pengene blir overført til nytt medisinsk utstyr og bygg. Vi er med på å finansiere underskuddet; det har skjedd hele tiden. Nå kommer det nye utfordringer med de nye pakkeforløpene. De krever forløpskoordinatorer og høyere spesialistdekning samt økte IKT-kostander fordi man skal monitorere og kartlegge behandlingsforløp blant annet, sier avdelingsleder Børge Mathiassen.

– Hvordan løser dere det?

– Vi kommer ikke til å greie det – det er helt i det blå.

– UNN har ikke laget konkrete planer for Den gylne regel. Nå får vi budsjettkutt kombinert med nye utgifter knyttet til pakkeforløpene. Mange av oss stiller spørsmål om styringssystemet fra politikerne fungerer ned til operativt nivå i sykehusene, sier Mathiassen.

«Utfordringer»
Per Ivar Kaaresen, konstituert klinikksjef ved Barne- og ungdomsklinikken på UNN, har følgende kommentar til dette:

– UNN har for tiden store økonomiske utfordringer. Dette krever et betydelig omstillingsarbeid i den enkelte klinikk og avdeling. For å skjerme psykiatrien, er omstillingsutfordringene i psykiatrien, inklusiv barne- og ungdomspsykiatrien, redusert med 50 prosent i forhold til somatikken. Dette er også gjennomført i Barne- og ungdomsklinikken.

Pakkeforløpene
Ved OUS har man vært frempå og er godt rigget foran innføring av de nye pakkeforløpene fra januar, forteller Marit Bjartveit.

– Vi har bevissthet, oppmerksomhet og kunnskap rundt dette nå. Men, vi får tre millioner kroner – i omdisponerte midler – og trenger i utgangspunktet mer. Samtidig er det slik at mens vår direktør har bevilget oss penger til dette, så har direktørene ved andre sykehus ikke omdisponert noe til pakkeforløp.

Om Den gylne regel sier Bjartveit:

– Jeg skjønner hvor Høie vil. Statsråden forespeiler befolkningen at endringer i psykisk helsevern og rus kan gå raskere, og at han vil bort fra dyre døgnenheter. Det hadde vært greit med moderne bygninger, da vil nok spesialisthelsetjenesten ikke trenge like mange ansatte per pasient. Det er vanskelig å effektivisere innenfor gamle bygninger, og alle vet at vi ikke har et nytt sykehus før om minst ti år. I mellomtiden må vi vektlegge forsvarlig behandling. Jeg er i prinsippet enig i at spesialisthelsetjenesten må skyve behandlingen fra døgnbehandling til dagbehandling og til poliklinisk behandling. Vår utfordring er et raskere tempo for endringer, sier hun.

I denne saken har Dagens Medisin sett på psykisk helsevern, og ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Innenfor TSB isolert er det flere som har lyktes med å prioritere dette høyere enn somatikken.

Kommentarer

  • Tankefull 11.12.2018 19.21.13

    Hovedproblemet er at mens det i somatikken er en stadig utvikling av dyrere teknisk utstyr og medikamenter, så er verktøyet i psykisk helsevern de ansatte. Kuttene i psykisk helsevern innebærer derfor at ansatte må gå, med påfølgende konsekvenser for pasientene. Dette trenger de tillitsvalgte hjelp fra media til å synliggjøre, og for å ansvarliggjøre direktører og styremedlem. Hvilke seksjoner er det som ikke klarer å holde budsjettene? Hvor går egentlig de store pengene? Er kuttene som til en hver tid pålegges rettferdige i forhold til total budsjett?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter