Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tillitsvalgte mener økningen i produksjonstall skyldtes lydisolering av et rom ved OUS' poliklinikk for TSB, og ikke en reell aktivitetsøkning. Internt blir dette omtalt som «glava-effekten». Her psykolog Anette Ræder Brunvold på sitt nå lydisolerte kontor, sammen med psykologtillitsvalgt Birgit Aanderaa.

Tillitsvalgte mener økningen i produksjonstall skyldtes lydisolering av et rom ved OUS' poliklinikk for TSB, og ikke en reell aktivitetsøkning. Internt blir dette omtalt som «glava-effekten». Her psykolog Anette Ræder Brunvold på sitt nå lydisolerte kontor, sammen med psykologtillitsvalgt Birgit Aanderaa. Foto: Vidar Sandnes

– «Glava-effekt» ga bedre statistikk

– Det er verken overraskende eller unaturlig at man ser vridningseffekter i form av kreativ bokføring, mener psykolog-tillitsvalgt.

Annons:

Som Dagens Medisin skriver, greier ingen av de regionale helseforetakene å oppfylle Den gylne regel, som sier at psykisk helsevern skal vokse mer enn vanlig sykehusbehandling.

I bygningen på bildet, ved OUS’ poliklinikk for TSB på Ullevål, drev man i flere år behandling i rom som ikke var godkjent for poliklinisk behandling fordi rommene ikke var lydtette nok. I 2014-budsjettene lå det an til en økning i aktivitet på 16 prosent fordi man skulle lydisolere, noe man så gjorde.

“Andre kreative løsninger kan være å dele opp pasientsamtaler”

- Birgit Aanderaa

OUS-tillitsvalgt for psykologene, Birgit Aanderaa, mener økningen i produksjonstall dette året skyldtes dette, og ikke en reell aktivitetsøkning. Internt ved OUS er dette blitt omtalt som «glava-effekten».

«Synlig på en annen måte»
Kari Bussesund, som er seksjonsleder ved poliklinikken, bekrefter at det kom en økning i aktivitet fordi man overførte ikke-refunderbare konsultasjoner til refunderbare konsultasjoner.

– Da ble disse synlig på en annen måte, sier Bussesund, som imidlertid understreker at det også var en reell økt aktivitet i perioden. Bygg 45 på Ullevål ble bygget av Oslo kommune for behandling av LAR-pasienter. Dette bygget fulgte ikke spesialisthelsetjenestens krav til lyd tette behandlingsrom, sier hun.

Det var ved rusreformen i 2004 at bygningen og oppgavene ble overtatt av spesialisthelsetjenesten, og de polikliniske samtalene ble registrert som ikke refusjonsberettiget.

– Ikke unaturlig
– I en slik situasjon vi har i dag, er det verken overraskende eller unaturlig at det kommer vridningseffekter i form av kreativ bokføring for å overholde Den gylne regelen, peker Birgit Aanderaa på.

– Veggene ble isolert og aktiviteten kunne registreres. Dette medførte økning i produksjonstallene. Andre kreative løsninger kan være å dele opp pasientsamtaler, som å registrere to tiltak på en mor og et barn som møter sammen i BUP, uten at det i realiteten har blitt gitt to intervensjoner.

–  Jeg er også kjent med at ledere har foreslått å starte opp behandlingen, for deretter å gjennomføre vurderingssamtaler, som klinikken da kan ta seg betalt for, sier hun.

– Med andre ord å registrere pasienten til behandling uten at noe som helst har skjedd?

– Ja, men i dette tilfellet ble det gitt beskjed fra de ansatte om at dette ikke er lov, forteller Aanderaa.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter