Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva er fastlegens perspektiv?

Kjære fastlege – hvordan synes du at spesialisthelsetjenestens tilbud til pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP) fungerer?

Publisert: 2018-11-27 — 05.09
Denne artikkelen er over fire år gammel.
Cecilie Skule

Kronikk: Cecilie Skule, psykologspesialist/dr.philos og avdelingssjef ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus

ER DU EN av mange fastleger som er usikker på hvor du skal henvise en pasient som er deprimert, men som du også vet at har et skjult alkoholproblem? Da er du ikke alene.

Ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen har vi en erfaren og engasjert fastlege som praksiskonsulent. Hun forteller at hun stadig står overfor problemstillingen: Hvor skal pasienten henvises? Fastlegen kjenner godt til hvordan de psykiske plagene kan føre til rusmiddelmisbruk og at begge problemene bidrar inn i en negativ spiral. Fastlegen sier at det ikke kan være riktig å skille disse problemene; det er en sammensatt lidelse.

ALVORLIGHETSGRADEN. Samtidig vil nettopp fastlegens beskrivelse av problemene være avgjørende for om pasienten blir vurdert for rett til utredning eller behandling i psykisk helsevern, eller til rusmiddelbehandling.

La oss ta et eksempel fra en av de mest vanlige kombinasjonene av rus- og psykiske lidelser, nemlig depresjon i kombinasjon med alkoholproblemer. Som fastlege må du være oppmerksom på at det alltid er alvorlighetsgraden av den psykiske lidelsen som bestemmer hvor pasienten får sitt behandlingstilbud. Det er også viktig at du er klar over at det ikke er mulig å få rett til behandling for begge problemer samtidig.

Fastlegen må også være klar over at hvis depresjonen hos en pasient med alkoholproblemer blir beskrevet med moderat alvorlighetsgrad, vil pasienten få sin rett til behandling innenfor rusmiddelbehandling. Med en moderat til alvorlig depresjon vil pasienten derimot få rett til behandling i psykisk helsevern. Med svært like problemer vil pasientene behandles i forskjellige fagområder av helsepersonell med ulik kompetanse.

Det er alltid alvorlighetsgraden av den psykiske lidelsen som bestemmer hvor pasienten får sitt behandlingstilbud

STIGMA. Det andre problemet dreier seg om stigma forbundet med rusmiddelproblemer. Mange pasienter vil ikke henvises til rusmiddelbehandling. De opplever det som skamfullt å få behandling i rusfeltet. Fastlegen er derfor bekymret for om pasienten vil møte opp til en time ved ruspoliklinikken.

For tiden foretar Helsetilsynet et landsomfattende tilsyn av tjenestene til pasienter med både rus- og psykiske lidelser. De foreløpige resultatene tyder på problemer med både utredning, behandling og oppfølging av samtidig rus- og psykisk lidelse.

Hva kan i så fall forklare disse problemene? Rusreformen i 2004 sørget for at pasienter med rusmiddelproblemer skulle få behandling i spesialisthelsetjenesten. Personer med rusmiddelproblemer fikk pasientstatus, men ble ikke en del av fagområdet psykisk helsevern. Det ble i stedet etablert et særskilt fagområde for behandling av rusmiddelproblemer, tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Pasientene får derfor rett til behandling enten i rusmiddelbehandling eller i psykisk helsevern.

Fastlegen som er praksiskonsulent i vår avdeling, har rett i sin beskrivelse av problemene. Det er vanlig å ha andre psykiske problemer når man har rusproblemer, og det er vanskelig å vite hvordan problemene henger sammen. Det er også riktig at en del pasienter ikke møter til behandling i rusfeltet. Stigmaet knyttet til rusmiddelproblemer finnes dessverre fremdeles.

RIKTIG KOMPETANSE! Opprettelsen av eget fagområde for rusmiddelbehandling ble gjort med de beste intensjoner, men dessverre ser vi at tilbudet i dag er fragmentert og oppstykket. Denne tendensen finner vi også beskrevet i internasjonal litteratur (Torrens et. al., 2012). Her beskrives det at for pasienter som har behov for behandling for sammensatte tilstander, så har den separate rusmiddelbehandlingen faktisk blitt en barriere for helhetlig behandling.

Forskning, klinisk erfaring og tilsynserfaringer tyder på at to atskilte fagområder for psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, heller ikke i Norge, er den beste løsningen for disse sammensatte lidelsene. Pasientene må få behandling av helsepersonell som har kompetanse på både rus- og psykiske lidelser innenfor ett og samme fagområde. Dette ville ha gjort fastlegejobben lettere.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2018

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Guri Spilhaug 29.11.2018 10.28.31

    Kjære fastlege. Du behandler selv de fleste pasienter med ruslidelser eller psykiske lidelser. Før 2004 var det ingen spesialisthelsetjeneste å henvise dine ruspasienter til hvis de ikke i tillegg hadde en psykisk lidelse som berettiget henvisning til psykisk helsevern. Det endret seg dramatisk da tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble spesialisthelsetjenestens ansvar i 2004. I 2014 fikk du også kolleger med spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. TSB er et ungt fagfelt men utviklingen har vært formidabel og fagfeltet finner sin plass i helseforetakene. Ruspasienter har mange helseutfordringer, psykiske og somatiske. Spesialistutdanningen i rus- og avhengighetsmedisin dekker behovet for kunnskap om og kompetanse i behandling av disse. Du kan trygt henvise pasienter med rusproblematikk til TSB og stole på at ev. tilleggsproblematikk oppdages. Vi løser ikke pasientenes behov for samtidig behandling ved å legge ett fagfelt under et annet men ved å utvikle godt samarbeid.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!