Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Plass til mer enn sitronsyresyklusen på seks år

– Man er redd for å gi medisinstudentene disse verktøyene og for hvor mye plass dette vil ta, mener Athar Ali Tajik.

Annons:

Sitronsyresyklusen

Alle medisinstudenter må pugge og kunne Sitronsyresyklusen

Den er av stor betydning i cellenes intermediære stoffskifte.

Syklusen ble beskrevet av H. A. Krebs i 1937 og kalles også Krebs-syklus.

Kilde: SNL

GARDERMOEN (Dagens Medisin): – Er det riktig å bruke måneder på å lære om alle enzymene i sitronsyresyklusen?

Spørsmålet var humoristisk ment, og kom fra Athar Ali Tajik, under medisinstudentenes debatt om teknologi under grunnutdanningskonferansen til Norsk medisinstudentforening.

– Med dette mener jeg at et seks års studium er lenge, og jeg mener at det må være mulig å finne rom for å lære om teknologi og innovasjon uten at dette skal bli en trussel for andre viktig fagområder, sier han til Dagens Medisin.

«Må ikke kunne alt»
Tajik er spesialist i indremedisin og kardiologi – og også medisinsk sjef og fagdirektør i den nyopprettede Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Han peker på at den akademiske og kliniske verdenen ser litt ulikt på dette, og at medisinstudiet må forberede studentene på å jobbe med teknologiske løsninger når de er ferdig utdannet. Enhver lege må ikke kunne alt, mener Tajik:

– Den virkeligheten som de nye studentene kommer ut i – det kan for eksempel være vanskelig å få jobb – gjør at de er nødt til å spørre seg: Skal jeg inn i gründervirksomhet, skal jeg jobbe med rådgivning eller skal jeg inn og påvirke helsetjenesten på en annen måte.

– Man hører det sagt, noe idyllisk, at de legene som går inn i den kliniske hverdagen, får den veiledningen de trenger. Men realiteten er at de blir kastet ut i en hverdag som er uhåndterlig. I tillegg står de foran ny teknologi, inkludert kunstig intelligens og så videre – uten at de har lært noen ting om dette i studietiden og fått de verktøyene de trenger.

- Medisinstudiet må forberede studentene på å jobbe med teknologiske løsninger når de er ferdig utdannet. Enhver lege må ikke kunne alt, mener Athar Ali Tajik.
Foto: Vidar Sandnes

«For passive»
– Studentene forteller at de ønsker å vite mer om hva de kan jobbe med, utover den tradisjonelle veien til spesialisthelsetjenesten eller primærhelsetjenesten?

– Til syvende og sist er poenget med legestudiet å produsere fagfolk som kan gjøre klinisk arbeid. Realiteten er at når du står der med nye verktøy og programvare som kan støtte deg i diagnostikken, må du vite hvordan du skal tolke dette sammenlignet med verktøy du har hatt tidligere – i hvilke settinger er det riktig å bruke det, og så videre.

– Det er satt inn en del valgfag på universitetene, og det er positivt, men vi har vært for passive. Man er redd for å gi dem disse verktøyene og for hvor mye plass dette vil ta.

Tajik leder en ny forening som søker om å bli tatt opp som spesialforening i Legeforeningen: Legenes forening for helseteknologi og innovasjon, som skal samle akademikere, forskere, klinikere og også studenter, for en tverrfaglig dialog. For øvrig har Tajik nylig jobbet ett år som rådgiver i Deloitte.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!