Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Plass til mer enn sitronsyresyklusen på seks år

– Man er redd for å gi medisinstudentene disse verktøyene og for hvor mye plass dette vil ta, mener Athar Ali Tajik.

Annons:

Sitronsyresyklusen

Alle medisinstudenter må pugge og kunne Sitronsyresyklusen

Den er av stor betydning i cellenes intermediære stoffskifte.

Syklusen ble beskrevet av H. A. Krebs i 1937 og kalles også Krebs-syklus.

Kilde: SNL

GARDERMOEN (Dagens Medisin): – Er det riktig å bruke måneder på å lære om alle enzymene i sitronsyresyklusen?

Spørsmålet var humoristisk ment, og kom fra Athar Ali Tajik, under medisinstudentenes debatt om teknologi under grunnutdanningskonferansen til Norsk medisinstudentforening.

– Med dette mener jeg at et seks års studium er lenge, og jeg mener at det må være mulig å finne rom for å lære om teknologi og innovasjon uten at dette skal bli en trussel for andre viktig fagområder, sier han til Dagens Medisin.

«Må ikke kunne alt»
Tajik er spesialist i indremedisin og kardiologi – og også medisinsk sjef og fagdirektør i den nyopprettede Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Han peker på at den akademiske og kliniske verdenen ser litt ulikt på dette, og at medisinstudiet må forberede studentene på å jobbe med teknologiske løsninger når de er ferdig utdannet. Enhver lege må ikke kunne alt, mener Tajik:

– Den virkeligheten som de nye studentene kommer ut i – det kan for eksempel være vanskelig å få jobb – gjør at de er nødt til å spørre seg: Skal jeg inn i gründervirksomhet, skal jeg jobbe med rådgivning eller skal jeg inn og påvirke helsetjenesten på en annen måte.

– Man hører det sagt, noe idyllisk, at de legene som går inn i den kliniske hverdagen, får den veiledningen de trenger. Men realiteten er at de blir kastet ut i en hverdag som er uhåndterlig. I tillegg står de foran ny teknologi, inkludert kunstig intelligens og så videre – uten at de har lært noen ting om dette i studietiden og fått de verktøyene de trenger.

- Medisinstudiet må forberede studentene på å jobbe med teknologiske løsninger når de er ferdig utdannet. Enhver lege må ikke kunne alt, mener Athar Ali Tajik.
Foto: Vidar Sandnes

«For passive»
– Studentene forteller at de ønsker å vite mer om hva de kan jobbe med, utover den tradisjonelle veien til spesialisthelsetjenesten eller primærhelsetjenesten?

– Til syvende og sist er poenget med legestudiet å produsere fagfolk som kan gjøre klinisk arbeid. Realiteten er at når du står der med nye verktøy og programvare som kan støtte deg i diagnostikken, må du vite hvordan du skal tolke dette sammenlignet med verktøy du har hatt tidligere – i hvilke settinger er det riktig å bruke det, og så videre.

– Det er satt inn en del valgfag på universitetene, og det er positivt, men vi har vært for passive. Man er redd for å gi dem disse verktøyene og for hvor mye plass dette vil ta.

Tajik leder en ny forening som søker om å bli tatt opp som spesialforening i Legeforeningen: Legenes forening for helseteknologi og innovasjon, som skal samle akademikere, forskere, klinikere og også studenter, for en tverrfaglig dialog. For øvrig har Tajik nylig jobbet ett år som rådgiver i Deloitte.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Paneldebatt DM Arena Vaksine: Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA)

ETTERLYSER KOMMUNEANSVAR FOR MASSEVAKSINASJON

Skal vaksinere 1,6 millioner nordmenn hvert år4

MENER KOMMUNENE HINDRER SALG AV LEGEHJEMMEL

Tar fastlegetvist til retten5

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!