Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MÅ HENGE MED: Medisinstudentene Cecilie Kingston, Håvard Ulsaker (t.v) og Vebjørn Andersson mener medisinstudiet må gi langt større plass til teknologi og innovasjon. Under Nmfs grunnutdanningskonferanse på Gardermoen forleden debatterte de temaet.

MÅ HENGE MED: Medisinstudentene Cecilie Kingston, Håvard Ulsaker (t.v) og Vebjørn Andersson mener medisinstudiet må gi langt større plass til teknologi og innovasjon. Under Nmfs grunnutdanningskonferanse på Gardermoen forleden debatterte de temaet. Foto: Vidar Sandnes

Krever at teknologi og innovasjon får plass i medisinutdanningen

– Jeg er redd utviklingen går så fort at når vi er ferdigutdannede så er toget gått, sier andreårsstudent Vebjørn Andersson. Prodekan Steinar Hunskår deler ikke frykten.

Annons:

Hva handler det om?

Dagens medisinstudenter skal være yrkesaktive frem til 2060–2070.

Fremskrittene vil stille større krav til teknisk kompetanse enn tidligere.

Forbereder medisinstudiet de nye legene på å arbeide med teknologiske løsninger i morgendagens helsevesen?

GARDERMOEN (Dagens Medisin): – Teknologien burde ha en like naturlig plass i undervisningen som i arbeidslivet. Vi mener dette ikke er tilfellet – slik det er lagt opp i dag. Det trengs flere innovatører som har medisinsk kunnskap, og som retter karrieren sin mot innovasjon.

Les også: - Det må være plass til mer enn sitronsyresyklusen i en seks års utdanning

Dette mener Cecilie Kingston, som sitter i styret for Studentforeningen for medisinsk innovasjon (SMI).

«Innovasjon må inn»
– Det vil uansett bare gjelde et fåtall, og resten av studentene må ha generell innovativ kompetanse, der vi i grunnutdanningen greier å gi dem problemløsende tankegang.

Nylig møttes representantene for landets medisinstudenter på grunnutdanningskonferansen til Norsk medisinstudentforening (Nmf) på Gardermoen for å snakke om hvordan morgendagens leger skal få nødvendig kompetanse til å møte ny teknologi i et stadig mer digitalisert helsevesen.

– At legene i en klinisk hverdag må basere seg på at helseteknologiselskapene lærer dem å bruke selskapenes spesifikke systemer, holder ikke, mener studentene.

“Vi skal ikke bli sivilingeniører”

- Håvard Ulsaker, medisinstudent

I USA har klinisk informatikk nylig blitt en egen spesialitetsgren med rundt 1700 godkjente spesialister. Lignende er på gang i England, viser studentene til. I Norge svarer universitetene at nye fag inn krever at andre må ut, og at man må prioritere.

– De som lager studieplaner, peker på at det er vanskelig å få inn alle nye ønsker på studieplanen?

– Dette studiet er veldig fastsatt, og det er lite å velge. Men teknologien har stor plass i arbeidslivet, og det er ingenting i veien for at dette får en naturlig plass i utdanningen. Når det gjelder innovasjon, så må dette inn, for vi har det ikke i dag, sier Kingston.

Hun får støtte av medstudentene, også fra Håvard Ulsaker, som er gunnutdanningsansvarlig i Nmf. Han mener det er helt avgjørende at studentene også får et visst innblikk i vitenskapen bak teknologien.

Særlig nå, med den flaskehalsen vi ser med altfor få LIS1-stillinger, ville vi ha hatt veldig god nytte av å bruke den medisinske kompetansen vår på andre områder, sier Cecilie Kingston. Her sammen med Håvard Ulsaker og Vebjørn Andersson (t.h).
Foto: Vidar Sandnes

– Vi må ha en grunnmur å bygge på, og generelle ferdigheter om teknologiene som ligger bak. Det er først når vi forstår dette, at vi kan bidra i innovasjon. Det er snakk om å bidra med vårt kliniske bilde, vi skal ikke bli sivilingeniører.

Frykter toget går
Andreårsstudent Vebjørn Andersson mener utdanningen er for rigid.

– Hvordan ser jobblandskapet ut når dere er ferdige leger?

– Jeg er redd utviklingen går så fort at når vi er ferdigutdannede, har toget gått. Jeg ser ikke noe problem med å bytte ut og tilpasse noe for å putte inn teknologi parallelt i studieplanen. Det snakkes mye om at vi ikke må putte inn for mye, men jeg tror man er litt for rigide med tanke på at noe må ut. Man kan integrere, sier Andersson.

Kingston mener også at annen kompetanse enn rene pleierassistentjobber og lignende må bety noe når man søker turnus.

– Vi i SMI ønsker å fange opp dem som er interessert i innovasjon og teknologi, og gi dem mulighet for å ha internship i selskaper som driver med utvikling, og at dette anses på lik linje som «tellende» erfaring når man søker turnus. Dette jobber vi for nå, sier hun og får støtte av Ulsaker:

– Vi tror mange vil, men vi vet jo ikke hvordan vi skal drive innovasjonsarbeid, og vi må ha de riktige arenaene.

Motivasjon
Motivasjon er også et stikkord, mener Andersson:

– Vi kan ikke anta at studentene kommer inn i utdanningen og allerede er innovative og har gründertankegang. Universitetet må selv ta ansvar for å motivere studenter til å ta det litt skumle skrittet for å gå utenfor standardløpet.

Universitetene er dessuten veldig godt orientert om fremtidig praktiserende leger, peker Kingston på:

– Vi vet at vi kan bli lege enten i spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten, det er det vi blir fortalt. Særlig nå, med den flaskehalsen vi ser med altfor få LIS1-stillinger (turnus, journ.anm.), ville vi ha hatt veldig god nytte av å bruke den medisinske kompetansen vår på andre områder, sier hun.

IKKE FOR TREGE: Steinar Hunskår avviser at universitetene er for trege med å ta hensyn til den helseteknologiske utviklingen når de lager studieplaner for medisinstudiet.
Foto: Vidar Sandnes

Universitetet: «Ikke utdatert»

Prodekan ved Universitetet i Bergen, Steinar Hunskår, avviser at utdanningen er utdatert.

– Studentene sier de har en reell bekymring for den helseteknologiske kompetansen de får på studiet? Og at de ikke skjønner hvorfor man ikke skaper rom for dette i en seksårig utdanning? 

– Det at utdanningen skulle være utdatert er en helt ubegrunnet frykt. Fordi våre studenter er utdannet i helsetjenesten, og de utdannes i det praktiske liv. Den helsetjenesten som de er utdannet i, som de er i til de er ferdige, er selvfølgelig den samme den dagen de går ut av studiet. Det er ikke det gapet de beskriver. De lærer å jobbe med det systemet vi har, og med elektroniske journaler og e-resept og så videre, sier Hunskår.

– Så ønsker de å lære mer på overordnet nivå, og forstå utviklingstendensene. Det er en viktig debatt. Det er ikke slik at studiet til enhver tid skal lære studentene den teknologiske basisen som systemene tufter på. Det vil ta veldig mye fokus vekk fra den praktiske «appliseringen».

– Men de har et poeng når de sier at noen teknologier blir en del av legens hverdag. Da er det vår plikt som utdanningsinstitusjon å gi dem det, først og fremst på det praktiske planet. De skal lære seg å være doktor.

Kjøper ultralydutstyr
Ultralyd er et eksempel på teknologi som ikke lenger er forbeholdt røntgenlegene, og det har universitetene skjønt, viser Hunskår til:

– Nå kjøper vi inn ultralydapparater fordi vi tror dette blir en del av alle legers diagnostiske hjelpemiddel. Da må vi tilby dette.

– Studentene mener også man må akseptere at alle ikke må lære akkurat det samme?

– Der har de et godt poeng. De fleste utdanningene løser dette med å innføre valgfag. Ved UiB innfører vi nå tre måneder der studentene også kan gå ut å «hente» fag. Enten de tar våre egne valgemner, drar til Oslo eller Afrika, eller psykologisk fakultet, er vi litt rause på å godkjenne dette.

– Gir dere nok informasjon om mulige yrkesveier?

– Her vil jeg si at vi som akademisk institusjon faktisk tenker litt bredere enn studentene: Vi vil rekruttere til klinikk, men også til forskning, til næringslivet og til legemiddelindustrien. Studentene har en veldig drive på å bli doktor. Jeg skal jo utdanne de fremtidige fylkeslegene, forskerne og de som skal jobbe i Statens legemiddelverk.

– Er dere raske nok til å få på plass nye fag?

– Jeg bombarderes av ideer og forslag som går på nye fag. Min jobb er å prioritere mellom disse gode og fromme ønskene.

– Jeg tror det er smart å være litt konservativ og se an hva som skjer, se om det er en hype eller ikke. Generelt er vi nok for seine til å få på plass endringer, det handler jo også om penger og påfølgende budsjettprosesser. Og så må man kjempe med det som eventuelt må bort, sier Hunskår.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Thomas Kilvær 27.11.2018 14.14.22

    Gapet mellom hva som er teknologisk mulig og rasjonelt og hva den jevne kliniker er villig til å ta i bruk er allerede (for) stort. Selv i fag hvor teknologiske framskritt burde kunne lette en del kjedelige oppgaver som tellingen av celler (patologi) eller oppdagelse av brudd i linjer (røntgen) er ikke entusiasmen for innføring stor. Grunnutdanningen burde inneholde opplæring i bruk av beslutningsstøttesystemer.

  • Kritisk stud.med. 26.11.2018 15.05.08

    Holder med Hunskår. Å «forberede» studentene på ukjente teknologiske fremskritt virker umulig og høres ut som bortkastet tid, sammenlignet med annen mer fornuftig undervisning. Ser man nye trender - f.eks. at UL blir stadig mer aktuelt - er det selvsagt lurt at dette inngår i større grad i læreplanen, men utover dette, bør man være konservativ. Det er først og fremst klinikere som utdannes (derav «profesjonsstudium»). Studenter som ønsker hybridutdanninger med teknologi/innovasjon inkludert, kan selv aktivt få til dette ved sitt universitet ved å ta ekstra fag eller etterutdanne seg. Å innføre små mengder ny undervisning innenfor disse temaene vil bare gi en så overfladisk forståelse av et enorm felt, at man bør bruke tiden bedre på andre måter.

  • Silje Ljosland Bakke 24.11.2018 09.27.25

    Teknologi blir fort utdatert, men klinisk informasjon skal vare over livsløp. Helsetjenesten er en tungt informasjonsdrevet sektor. Gjør som i USA, og sats på klinisk informatikk, også som et eget emne i alle de helsefaglige utdanningene.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!