Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KVINNELIGE KIRURGER: Kvinnene utgjør mindretallet blant kirurgene. Lavest kvinneandel har thoraxkirurgien, og høyest har bryst- og endokrinkirurgi, med nær 44 prosent kvinner i 2015, ifølge tall fra Legeforeningen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

KVINNELIGE KIRURGER: Kvinnene utgjør mindretallet blant kirurgene. Lavest kvinneandel har thoraxkirurgien, og høyest har bryst- og endokrinkirurgi, med nær 44 prosent kvinner i 2015, ifølge tall fra Legeforeningen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Mannlige og kvinnelige kirurger trenger litt ulik veiledning

Lederen av Norsk kirurgisk forening mener et viktig fremskritt i kirurgien er aksepten for at kvinnelige kirurger er minst like flinke som sine mannlige kolleger.

Annons:

Dagens Medisin fyller 20 år i år, og vi har sett tilbake på utviklingen i Helse-Norge siden 1998.

Vi har spurt lederne av flere medisinske foreninger som er underlagt Legeforeningen, om hva som har vært de viktigste fremskrittene på deres fagfelt i denne tyve-årsperioden.

ULIKE: – Mens mange menn ofte må holdes litt igjen, må kvinnelige kirurger stimuleres i trygge omgivelser til å stole på sine beslutninger, mener leder av Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek.

Én av legene som har svart er leder av Norsk kirurgisk forening, seksjonsoverlege Inge Glambek ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen.

Inge Glambek, leder av Norsk kirurgisk forening:

- Utviklingen innen laporoskopisk kirurgi og robotkirurgi

- Et like viktig gjennombrudd er aksepten for at kvinnelige kirurger er minst like dyktige som sine mannlige kolleger, og kanskje enda flinkere.

– Mannlige og kvinnelige kirurger trenger litt ulik veiledning, mens mange menn ofte må holdes litt igjen, må kvinnelige kirurger stimuleres i trygge omgivelser til å stole på sine beslutninger. Kirurgien har fått mange kvinnelige frontfigurer, blant andre Tina Gaarder, som er leder for den internasjonale traumeforeningen, sier Glambek til Dagens Medisin.

I mindretall
Tall fra Legeforeningen viser stor relativ økning i kvinneandelen i ulike kirurgiske spesialiteter. Kvinneandelen innen karkirurgi steg for eksempel fra én prosent i 1998 til 11,8 i 2015. Men kvinnene utgjør fremdeles et klart mindretall blant kirurgene. Lavest kvinneandel i 2015 hadde thoraxkirurgi, med drøyt fem prosent kvinnelige kirurger.

Glambek er opptatt av at generalistene i kirurgene nå blir borte.

– Det har både fordeler og ulemper. Min generasjon har vært heldige som har fått operere alt fra brokk til plastikkirurgiske inngrep. Det skal ikke lenger skal være sånn at kirurger opererer «alt», dertil er det for mye som har utviklet seg på de ulike områdene.

Saken fortsetter under bildet - les hva syv andre leger mener er de viktigste fremskrittene innen sitt fagfelt.fremskritt.jpg

Øverst fra venstre: Anne Hege Aamodt, Ole Christian Mjølstad, Stein Sundstrøm og Ulrik Malt. Nederst fra venstre: Aina Akerø, Kristian F. Hanssen, Raymond Brønn og Inge Glambek.

 

Anne Hege Aamodt, leder av Norsk nevrologisk­ forening:

- Trombolyse – og de siste årene trombektomi – har vært en revolusjon innen hjerneslagbehandling.

- Nye sykdomsmodifiserende medikamenter for multippel sklerose (MS).

- Utviklingen innen nevrogenetikken har vært avgjørende for å kunne diagnostisere mange sjeldne sykdommer.

- Dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom og andre bevegelsesforstyrrelser og pumpebasert behandling ved Parkinson.

- Nye medikamenter og invasiv behandling for migrene og klasehodepine.

– Nye tall fra Global Burden of Disease-prosjektet viser at nevrologiske sykdommer er den tredje viktigste årsaken til helsetapsjusterte leveår (DALY) etter hjerte- og karsykdommer og kreft, kommenterer Aamodt.

– Hvor hadde du forventet større fremskritt?

– Vi venter fortsatt på å finne kurativ behandling ved nevrodegenerative sykdommer som demens og ALS. Både for demens, ALS og Parkinson kunne vi ønske at utviklingen går fortere, men det er vanskelig felt. I dag har vi bare sykdomslindrende behandling, og det er et godt stykke igjen til store terapeutiske nyvinninger. Men de store framskritten innen basalforskning med blant annet arbeidet Edvard og Mai Britt Moser fikk Nobelprisen i medisin for,  er viktige steg på veien for å komme videre med demens, svarer Aamodt.

Ole Christian Mjølstad, leder av Norsk cardiologisk selskap:

- Behandling av akutt koronarsykdom, primær PCI ved akutt hjerteinfarkt. Dette var jo i gang før 1998, men utviklingen og utbredelsen de siste 20 årene har vært formidabel. Likeså utviklingen av stenter. Dagens medikamentavgivende stenter har blitt svært gode og tillater svært avanserte prosedyrer.

- Implantasjon av perkutane aortaklaffer (TAVI) – er en utrolig historie, hva gjelder metodens utvikling og teknikk. Med TAVI (kateterbasert implantasjon av hjerteklaff) har vi en helt ny behandlingsmulighet som kommer mange til gode. Vi kan behandle multisyke pasienter med alvorlig og symptomatisk aortapatologi på en trygg måte.

- Utviklingen innen elektrofysiologi; ablasjonsteknikk ved atrieflimmer og behandling av ventrikulære takykardier, samt biventrikulær pacing og utviklingen av intrakardielle pacemakere (pacemaker uten ledning).

- Utviklingen av nye antikoagulanter (blodfortynnende legemidler).

Stein Sundstrøm, leder av Norsk onkologisk­ forening:

- Immunterapien har revolusjonert behandlingen, og med mindre bivirkninger. Det ser ut som om 15–20 prosent i beste fall kan ha utsikter til varig langtidsoverlevelse eller kurasjon.

- Bedret stråleterapi. Innføring av ny teknologi gjør at vi kan gi mer presis behandling, mer effektiv dose der det trenges, og mindre bivirkninger.

- Ulik tyrosinkinase-behandling, målrettet eller presisjonsmedisin, som Glivec. Mange har hatt revolusjonerende effekt, men er også forbundet med en del bivirkninger.

Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk­ forening:
- Fleksibel teamjobbing rundt pasienter, der ulike profesjoner og spesialiteter og administrative nivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten samarbeider.

- Tidligere behandling av psykiske lidelser har vært en kvalitativ endring som har gitt svært store ringvirkninger, som for eksempel TIPS-prosjektet.

- Utviklingen av samarbeid på tvers av land og forskningsgrupper med sammenslåing av data har gitt mer innsikt i de biologiske prosesser knyttet til psykiske lidelser, spesielt innen schizofreni og det bipolare spektrum.

Aina Akerø, leder av Norsk lungemedisinsk­ forening:
- Behandling av akutt og kronisk hyperkapnisk respirasjonssvikt med non-invasiv ventilasjonstøtte (NIV).

- Pakkeforløp for kreft, PET-CT og EBUS (endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse), har bidratt til tidligere diagnostikk og behandling.

- Innen immunterapien vil vi trolig se flere fremskritt for lungekreft de kommende årene.

- Betydelig økt overlevelse ved cystisk fibrose (CF) som følge av bedre omsorg og tverrfaglig samarbeid samt nye medikamenter, som gir grunn til optimisme.

- Og selvfølgelig har røykeloven vært viktig.

Raymond Brønn, leder av Norsk radiologisk­ forening:
- Bred utbredelse av MR

- Mini-invasive metoder som blant annet stenting/coiling av kar og radiofrekvensablasjon av svulster.

- Kunstig intelligens. 

– De to første punktene er allerede godt innarbeidede modaliteter og prosedyrer som har hatt stor betydning for bedret diagnostikk og behandling av helsetilstander. I tillegg har dette vært viktige bidragsytere innenfor forskning. Kunstig intelligens har i en enklere form eksistert i lang tid, men vi ser nå stort kunstig intelligens i nær fremtid vil ha en betydelig rolle i helseperspektiv, kommenterer Brønn.

Kristian F. Hanssen, UiO-professor og diabetesekspert:
- Forståelsen av blodsukkerets meget store betydning for senkomplikasjoner har betydd mye på diabetesfeltet.

- Kunnskapen om høyt blodtrykk og uheldig effekt på type 2-diabetes.

- Diabetes-sykepleierens rolle har også vært et stort fremskritt. Sykepleiernes rolle i behandling av kronisk sykdom er viktig, men undervurdert, av mange.

Les også her hva de fire dekanene ved medisinske fakultetene mener er de største medisinske gjennombruddene siden 1998.

 

 

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!