Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde

Foto: Faksimiler

Disse sykehustoppene måtte gå

Bare i år har fem ledere i sykehussektoren gått av etter å ha vært omgitt av spetakkel i offentlig­heten. De føyer seg inn i en lang rekke sykehus­topper som har forlatt sjefsstolen etter offentlig uro og press.

Annons:

Dagens Medisin fyller 20 år i år, og i den forbindelse har vi tatt et tilbakeblikk på utviklingen i Helse-Norge. De siste 20 årene har vi sett en rekke saker hvor sykehusledere har forlatt stillingene sine etter å ha stått i hardt vær – enten det har handlet om politisk press, bitre personkonflikter eller vedvarende kritikk i offentligheten. Her er lederavgangene vi husker best.

2000: Karl-Arne Johannessen, administrerende­ direktør ved Ullevål sykehus siden 1997. I mai 2000 krevde byrådet i Oslo at ledelsen ved Ullevål sykehus måtte kutte utgiftene med 190 millioner kroner i løpet av året. Året før hadde legene ved sykehuset vedtatt mistillit mot Karl-Arne Johannessen. Da direktøren sa opp i juni, ble imidlertid signalene om at Ullevål skulle omdannes til kommunalt foretak, oppgitt som begrunnelse.

2000: Karl Glad, styreleder ved Ullevål­ sykehus siden februar 2000. Glad hadde blant annet uttalt at det ville være umulig å innfri byrådets krav om å spare opptil 400 millioner kroner i 2001. Han hadde også sagt at han ikke ville trekke seg fra vervet med mindre han ble kastet. 12. oktober 2000 fikk han sparken av helsebyråd Ellen Christiansen – etter under et år som styreleder.

 

2001: Odd Arild Haugen, administrerende direktør ved Sykehuset Østfold siden 1998. 1. januar 1998 ble alle somatiske sykehus i Østfold samlet til ett, med Odd Arild Haugen som direktør. Han gjennomførte store endringer, men måtte gå av etter at de ansattes organisasjoner erklærte at de ikke lenger hadde tillit til direktøren.

2003: Bjørn Engum, administrerende direktør ved Arendal sykehus siden 1999. I 2003 avdekket Aftenposten den såkalte «Helse Sør-saken» om bevisst feilkoding av diagnoser slik at sykehusene økte inntektene sine. En assistentlege ved Rikshospitalet, som tidligere hadde jobbet ved Arendal sykehus, hadde laget systemet. Han hadde allerede gjennomført feilkodingen mens han var ansatt i Arendal. Da det ble avdekket, måtte sykehuset betale tilbake mer enn seks millioner kroner, og Bjørn Engum måtte gå av. I 2007 ble Engum administrerende direktør i Helse Nordmøre og Romsdal. En bitter sykehuskonflikt mellom Kristiansund og Molde førte til at han trakk seg fra stillingen i 2010.

2004: Oluf Arntsen, styreleder i Helse Sør siden 2003. Arntsen gikk av som styreleder i Helse Sør da han ikke fikk flertall i styret for å si opp administrerende direktør Steinar Stokke, etter avsløringer om triksing med pasientdiagnoser i Helse Sør.

2004: Steinar Stokke, administrerende direktør i Helse Sør siden 2002. I 2003 avdekket Aftenposten at Steinar Stokke ba øre-nese-halsavdelingene ved sykehusene i regionene å endre statistikken over diagnoser for å gi sykehusene ekstra millioninntekter. En assistentlege hadde utarbeidet et system som ville gi pasienter diagnoser som ga mer penger i kassen. For jobben skulle assistentlegen ha ti prosent i provisjon av merinntektene. Stokke sikret også seg selv og en rekke toppdirektører i foretaket gullkantede pensjonsavtaler som kostet det regionale helseforetaket millionbeløp årlig. Stokke måtte til slutt trekke seg.

2004: Kari Sletnes, administrerende direktør ved Aker sykehus siden 2001. Sletnes kritiserte i full offentlighet de nye opptaksområder for sykehusene i Helse Øst og nedleggelsen av fødeavdelingen på Aker. Etter langvarig uenighet med daværende styreleder ved Aker sykehus og viseadministrerende direktør i Helse Øst, Bente Mikkelsen, gikk Sletnes av som direktør i 2004.

2006: Roar Arntzen, administrerende direktør ved St. Olavs hospital siden 2002. St. Olavs hospital hadde nylig ferdig­stilt første byggetrinn på Øya i Trondheim, og i 2005 gikk sykehuset med 394 millioner kroner i underskudd – 66 millioner kroner mer enn budsjettert. I mars 2006 fikk sykehusledelsen kritikk da en rapport viste at spareprogrammet PRO 200, som skulle kutte utgiftene med 200 millioner, i virkeligheten bare hadde redusert dem med snaut 30 millioner. – Jeg får tåle spekulasjoner om at jeg ble presset ut, uttalte Roar Arntzen da han gikk av kort tid senere.

2006: Arent M. Henriksen, styreleder ved St. Olavs hospital siden 2002. Nøyaktig to uker etter at direktør Arntzen hadde forlatt sjefsstolen, gikk også styreleder Arent M. Henriksen av. I mellomtiden hadde styrelederen vært i munnhuggeri med helseminister Sylvia Brustad, hvor statsråden kritiserte styret for ikke å ta de økonomiske utfordringene på alvor. I tillegg hadde styrets beslutning om å stenge sykehusets fertilitetsklinikk blitt reversert av Helse Midt-Norge.

2007: Paul Hellandsvik, administrerende direktør i Helse Midt-Norge siden 2001. Høsten 2006 felte Riksrevisjonen en knusende dom over økonomistyringen i Helse Midt-Norge. I desember fikk styret i Helse Midt-Norge presentert beregninger som viste at St. Olavs hospital måtte kutte driften med 900 millioner kroner for å oppnå budsjettbalanse i 2008. I det som kaltes «julebrevet» til statsråd Brustad, ba helseregionens styre om nye statlige kroner for å unngå millionunderskudd i årevis fremover. Før jul 2006 uttalte Paul Hellandsvik at tiden ikke var inne for å trekke seg. Like over nyttår var konklusjonen den motsatte.

2008: Åge Danielsen, administrerende direktør ved Rikshospitalet siden 1997. I februar 2008 avdekket Aftenposten at Danielsen satte i gang bygging av sykehotell på Radiumhospitalet uten at det var godkjent av styret eller Helse Sør. Byggeprosjektet hadde til da kostet 30 millioner kroner, penger det ikke var vedtatt finansering for. Et flertall i sykehusstyret vedtok at Danielsen måtte gå av. De tillitsvalgte stemte imot vedtaket som førte til sterke reaksjoner blant de ansatte.

2009: Erik Normann, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus siden 2005. Normann ledet sykehuset gjennom krevende omstillinger med planlegging, innflytting og igangsatt drift av nytt sykehus. Etter langvarig press og stor uro i organisasjonen, hvor ti ledere sa opp sine stillinger og oppga direktørens lederstil som medvirkende årsak, valgte Erik Normann selv å fratre sin stilling.

2010: Eivind Solheim, administrerende direktør ved Nordlandssykehuset siden 1997. Solheim gikk av etter kirurgisaken, som dreide seg om at kirurger ved sykehuset hadde utført operasjoner i strid med funksjonsfordelingen. Helsetilsynet fastslo at Nordlandssykehuset hadde brutt spesialisthelsetjenesteloven. De beskrev også hvordan ledelsen ved sykehuset var kjent at med operasjonene ble utført. Solheim innrømmet at han reagerte for sent.

2011: Siri Hatlen, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus siden 2009. I perioden som direktør ved landets største sykehus ledet Hatlen arbeidet med å fusjonere og integrere Rikshospitalet/Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus. Fusjonsprosessen er den største som er gjennomført i norsk helsetjeneste. Det oppsto etter hvert uenighet med Hatlen på den ene siden og styreleder Göran Stiernstedt og administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst på den andre. Stridens kjerne var sykehusets økonomiske langtidsplan og videre utvikling av det fusjonerte foretaket. Hatlen valgte selv å trekke seg fra direktørstillingen.

2012: Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst siden 2006. Bente Mikkelsen var øverste ansvarlig for den omfattende fu­s­jons­prosessen i hovedstadsområdet. Det stormet i perioder rundt Mikkelsen og Helse Sør-Øst. Det toppet seg da det ble kjent at hun skulle ha fem måneders permisjon for å gå på Nato-kurs i Roma. Etter massiv kritikk valgte Bente Mikkelsen å trekke seg som øverste leder i Helse Sør-Øst. Helseminister Jonas Gahr Støre skaffet Mikkelsen en lederjobb i WHO i Genève.

2013: Hulda Gunnlaugsdóttir, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus siden 2010. Gunnlaugsdottir, som selv er sykepleier, kom kraftig på kant med sykehusets sykepleiere da hun ville pålegge dem å jobbe tre ekstra helgevakter i året. Etter en opprivende konflikt trakk styret forslaget fra Gunnlaugsdottir. Hun valgte da å gå av som administrerende direktør på grunn av manglende støtte fra styret.

2014: Astrid Eidsvik, administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal siden 2011. Det stormet i lang tid rundt spørsmålet om hvor det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal skulle ligge. En uke før Eidsvik etter planen skulle overlevere sin innstilling til Helse Midt-Norge, trakk hun seg på dagen fra direktørstillingen. Hun mente Helse Midt-Norge hadde grepet inn i prosessen lokalt før hennes innstilling til styret var klar.

2014: Marthe Styve Holte, styreleder i Helse Midt-Norge siden 2012. Striden rundt nytt sykehus i Møre og Romsdal fikk også konsekvenser for styrelederen i Helse Midt-Norge. Holte trakk seg med øyeblikkelig virkning som styreleder. I en pressemelding skriver hun at årsaken er «uenighet med eier om viktige styringsprinsipper».

2018: Just Ebbesen, administrerende direktør ved Sykehuset Østfold siden 2009. Ebbesen har i sin periode som sykehusdirektør ledet et sykehus i gamle og umoderne lokaler samtidig som han har vært driveren i utviklingen og etableringen av det nye Sykehuset Østfold. Hans lederstil var omstridt, og han fikk etter hvert mye kritikk både internt og eksternt. Etter langvarig press gikk Ebbesen av i april 2018.

2018: Jan-Roger Olsen, administrerende direktør ved Sørlandet sykehus siden 2004 Høsten 2017 stilte de ansatte ved sykehusene i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand, mistillitsforslag mot Olsen. Det ble da avtalt med styret at direktøren skulle gå av sommeren 2018. I februar 2018 måtte han gå av på dagen fordi styret og Olsen ikke ble enige om betingelsene for en sluttavtale.

2018: Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) siden 2007. Ingebrigtsen blir beskrevet som en faglig sterk og tydelig leder, men gjennom elleve år som direktør ble han en rekke ganger beskyldt for å skape en fryktkultur gjennom sin lederstil. Konflikten om hvorvidt Bodø skulle få et eget hjertesenter som kunne tilby PCI-behandling, toppet seg da det ble kjent at Ingebrigtsen skulle ha kommet med trusler mot styreleder Marianne Telle i Helse Nord. Da trakk Ingebrigtsen seg fra jobben.

2018: Jorhill Andreassen, styreleder ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) siden 2008. Etter at Tor Ingebrigtsens gikk av som administrerende direktør ved UNN, fulgte styrelederen etter. Hun begrunnet avgangen med at hun ikke lenger opplevde å ha den nødvendige tilliten i Helse Nord.

2018: Marianne Telle, styreleder i Helse Nord siden 2016. Det ble bråk da Luftambulansetjenesten HF inngikk en avtale med selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance om ambulanseflyvning. Det ble etter hvert stilt spørsmål om Telles habilitet da det ble kjent at rekrutteringsselskapet hun leder, Bedriftskompetanse i Tromsø, jobbet med å hyre piloter og annet personell for vinneren av ambulanseflykontrakten. Telle trakk seg som styreleder i juni 2018.

Kilder: Avisenes arkiver, pressemeldinger fra foretakene

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!