Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Stefan Hjørleifsson vil rette oppmerksomheten mot kjerneverdier innen allmennmedisinen.

Stefan Hjørleifsson vil rette oppmerksomheten mot kjerneverdier innen allmennmedisinen. Foto: Anne Grete Storvik

Vil gi legene mot og ryggrad

– Leger, medier og pasienter må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt.

Annons:

Det er meldingen fra Stefan Hjørleifsson, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og allmennlege.

«Mot og ryggrad»
– Fordi, det er ikke alltid nok å vite om de kloke beslutningene, vi gjør ikke alltid det rette vi vet vi burde, og det gjelder selv om vi har hørt om overdiagnostikk og overbehandling. Det kreves mot og ryggrad i tillegg, sier han.

“Legen er ikke en rekvisisjonsautomat”

- Stefan Hjørleifsson

Dagens Medisin møtte Hjørleifsson da han holdt en workshop for allmennleger under konferansen Preventing Overdiagnosis 2018 i København nå i høst. Målet med workshopene han og kollegene holder, er å rette oppmerksomheten mot kjerneverdier innen allmennmedisinen. Meningen er å gi leger mot til å tørre å gjøre mindre av det som man vet ikke gir effekt for pasientene.

– Hvordan inspirerer man til slikt mot?

– Én måte er å gjøre leger kjent med ideene som fins i litteraturen. Hvis man kjenner til dette så skjønner man også hvorfor det er så viktig å stå imot. Et norsk eksempel er en klassisk artikkel av Per Fugelli der det står at tillit en som bygges opp når lege og pasient kjenner hverandre, er allmennmedisinens «god particle» som kan forebygge medisinsk overaktivitet.

– Så gjennom å lese denne artikkelen, for eksempel, så skjønner man hvor viktig tillit er, og så tør man som lege å satse mer på å bygge tillit mellom pasient og lege - i stedet for å ta alle mulige prøver.

– Allmennpraktikerens rolle er å skille mellom det som krever skikkelig utredning og behandling, og der vi sier at «dette er ubehagelig for deg, men ikke noe som helsevesenet kan fikse og jeg tror ikke du får det bedre av at vi utreder dette».  Det er en kjerneoppgave for allmennlege å skille mellom disse, sier han.

Kjerneverdier
– Hva med legers frykt for å gjøre feil?

– Det henger sammen med at vi - leger, medier og pasientene - må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. At hvis man prøver å unngå alle slike situasjoner, så skader man mer enn man hjelper. Det er forferdelig ubehagelig når det skjer feil. Jeg er redd for det hver eneste dag på klinikken. Men frykten for å gjøre for lite, fører til at vi gjør for mye.

– Så å finne frem kjerneverdiene, hva vi står for og hva folk skal få når de er hos legen – og at legen ikke er en rekvisisjonsautomat. Det må vi minne hverandre om, konstaterer Hjørleifsson, som holdt workshopen sammen med professor Linn Getz ved NTNU og allmennlegen Iona Heath fra England.

Kommentarer

  • Sykehuslege 05.11.2018 19.14.22

    Det fremstår ganske naivt og gjøre et problemkompleks knyttet til systematiske endringer i legefaget, forventninger fra pasienter, reaksjonsmønstre fra tilsynsmyndigheter og generelle endringer i samfunnet til et spørsmål om legers individuell moral. Ovediagnostikk og overbehandling er heller ikke entydige størrelser som lar seg definere enkelt. Verdivurderinger og eksestensialistiske vurderinger er det vanskelig å komme utenom. Ofte er det også lite rom for klinikeren til å ta opplagt gode valg om å avstå fra utredning/behandling fordi systemet setter for snevre rammer. Dersom det krever en samtale med pårørende for å avstå fra Ct caput hos en langtkommet dement pasient som har falt, forutsetter dette valget et det er tid i en travel klinisk hverdag til dette. Ellers blir pasienten bestrålt selv om veldig få ville ønsket nevrokirurgisk behandling dersom de selv var i en slik situasjon.

  • Finnmarkslegen 05.11.2018 14.52.31

    Nei. Jeg fortsetter med å behandle etter journal, og ikke klinisk skjønn. Jeg er lege og ikke ingeniør. Jeg jobber i et yrke, hvor rettspraksis holdes skjult, i et land hvor folk har høy tillit til tilsynsmyndigheter og system. En trenger bare bla tilbake to år og se på uttalelsene i DM, for å se på hvordan fylkeslegen i Rogaland hadde lavere terskel for å dele ut kilevinker. Hvis jeg skulle ha praktisert mer klinisk skjønn, så måtte det ha vært fundamentert i et ønske om raske penger og risikovillighet. Jeg risikerer da tap av arbeidsinntekt i en alder hvor man ikke får annen jobb. Se på legen i namsosområdet som flipper burgere hver dag. Om noen tror at de kan manipulere meg med holdningsmisjonering, mens de støtter et kafkasystem, så lykke til.

  • lege 05.11.2018 12.46.23

    Min erfaring er at fokus på overdiagnostikk - medfører underdiagnostikk - og at lavstatuspasientene som allerede blir bagatellisert og psykologisert, betaler en svært høy pris. Min erfaring er at det er et større problem at pasienter som har lav status, ikke blir tatt på alvor når de presenterer brystsmerter, tung pust, akutte magesmerter - og blir psykologisert og bagatellisert. Skal vi nå bruke argument om at vi skal unngå overdiagnostikk - og ikke utrede? Det lukter av pengesparing; mer til rike og mindre til lavstatuspasienter (typisk kvinner som har en kronisk ryggtilstand - som ikke utredes hvis de får akutt abdomen, brystsmerter osv. - fordi er sikkert bare pysete, har lav smerteterskel - og som viser seg å ha potensielt dødelig sykdom osv.). Ta tak i disse inngrodde problemene med elendig utredning og behandling av pasienter som "vi" har fordommer mot i helsevesenet. Underdiagnostikk og underbehandling/feil behandling skal, i følge St. helsetilsyn, koste flere liv enn overbeh.

  • Linn Getz 05.11.2018 14.54.27

    Kjære kollega! Veldig bra at du retter fokus mot underpriviligerte pasienter som havner i skyggen og ikke får den helsetjenesten de åpenbart bør ha. Underdiagnostikk og underbehandling er viktige fenomener - og (men) de tenderer faktisk til å forekomme i naboskap med overdiagnostikk og medisinsk overaktivitet. De to problemområdene har delvis individuelle løsninger, og delvis noen felles. En veloverveiet og velbegrunnet innsats mot overdiagnostikk fratar ikke per definisjon de underpriviligerte nødvendige tjenester. Innsatsen mot overdiagnostikk er tvert imot ment å bidra til det motsatte, i tillegg til å beskytte de aktuelle pasienter for bortkastet eller potensielt skadelig medisinsk aktivitet. Les gjerne allmennpraktikerforeningen WONCA Europas "Position paper on Overdiagnosis" som påpeker dette, http://www.woncaeurope.org/content/overdiagnosis-position-paper

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!