Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SJOKKERENDE: – At ingen leger en gang ville forhandle om prisen, var sjokkerende, sier fastlege John T. Haugen i Bergen som sa opp hjemmelen sin for ett år siden. Foto: Målfrid Bordvik

SJOKKERENDE: – At ingen leger en gang ville forhandle om prisen, var sjokkerende, sier fastlege John T. Haugen i Bergen som sa opp hjemmelen sin for ett år siden. Foto: Målfrid Bordvik

Forverret fastlegesituasjon for fem av de ti største kommunene

Etter ett år måtte fastlege John T. Haugen gi opp å rekruttere en ny fastlege ved Laksevåg legesenter i Bergen.

Annons:

Legeforeningens fastlege-kartlegging

Er en videreføring av VGs undersøkelse sommeren 2017.

Legeforeningen sendte ut spørreskjema til alle landets kommuner i september i år.

Følgende spørsmål ble stilt: «I løpet av det siste året, er rekrutteringssituasjonen i din kommune uendret, bedre eller verre?»

Kommunene skulle svare ved å definere situasjonen enten som grønn, gul, oransje eller rød, slik VG gjorde.

Grønn angir at fastlegedekningen er stabil og uproblematisk. Gul/oransje betyr grei rekruttering, men merker (større) utfordringer. Rød betyr problemer med rekruttering og/eller mangel på fastleger.

 

I høst sendte Legeforeningen spørreskjema til alle landets kommuner for å kartlegge utfordringene tilknyttet fastlegerekrutteringen. Fem av de ti største kommunene i landet, som omfatter om lag halvparten av Norges befolkning, melder om forverring av situasjonen siden VG kartla dette i fjor sommer.

Avisens landsomfattende kartlegging av fastlegesituasjonen avdekket at 198 av 425 kommuner sommeren 2017 meldte om større eller mindre bekymring rundt eller problemer med rekruttering av fastleger, angitt som gule, oransje eller røde kommuner, mens de øvrige fikk betegnelsen grønne.

Fra grønt til rødt
Per september i år viser data, som Dagens Medisin har fått fra Legeforeningens nye kartlegging, at det bare er tre grønne kommuner nå, mot åtte i fjor. Situasjonen er uendret for Oslo, Bærum, Fredrikstad, Drammen og Sandnes, som var grønne eller gule i fjor.

Fredrikstad kommune melder at leger som kommer rett fra turnus kvier seg for å investere i egen praksis og at flere erfarne fastleger i alderen 40-55 år er bekyjmret for at de ikke vil klare å stå i jobben over tid med det arbeidspresset de har.

Tromsø har gått fra grønn til oransje og bruker lengre tid enn før på å få besatt ledige hjemler. Det samme gjelder Trondheim, som har få søkere. Stavanger opplever enda større vanskeligheter nå.

Bergen og Kristiansand har gått fra grønt til rødt.

– Rekrutteringen går fra vondt til verre, fastslår leder Tom Ole Øren i Allmennlegeforeningen (AF).

Bergen: Gjentatte utlysninger
Fire ganger det siste året har den ledige fastlegehjemmelen til John T. Haugen i Bergen vært utlyst.

– Vi har ikke fått noen kvalifiserte søkere, og at ingen leger en gang ville forhandle om prisen, var sjokkerende. Dette er en endring som har kommet raskt, sier Haugen.

Han og alle legekollegene har vært fastleger ved Laksevåg legekontor siden 2001. Fremdeles jobber han ved legekontoret, som en nødløsning.

– Nylig kjøpte kommunen pasientlisten min, så fra nyttår blir hjemmelen besatt med to leger i spesialisering i allmennmedisin, sier Haugen.

Spesialrådgiver Karsten Sylta i Etat for helsetjenester i Bergen kommune forteller at kommunen utlyste tolv fastlegestillinger på ettersommeren.

– Vi er midt i rekrutteringsprosessen nå. Tre av de tolv stillingene måtte vi umiddelbart utlyse på nytt på grunn av mangelfullt kvalifiserte søkere. Til sammenligning fikk vi ti kvalifiserte søkere til én stilling i fastlønnprosjektet ALIS-Vest, sier Sylta.

Bergen har 236 fastleger, og unntatt to fastleger i ALIS-Vest på fastlønn, er alle næringsdrivende.  Ingen stillinger er ubesatt.

– For de aller fleste stillingene er det eldre leger som nå sitter på «overtid», mens det i noen stillinger er vikarer.

– Hvor alvorlig er rekrutteringssituasjonen?

– Jeg uttrykte bekymring tidligere i høst, men nå tror jeg at vi kanskje er på vei opp av bølgedalen. 

Kristiansand: – Kan bli alvorlig
Erling Ytrehus, rådgiver i fastlegeadministrasjonen og tidligere fastlege i Kristiansand kommune, forteller om få kvalifiserte søkere og vanskeligere rekruttering siste året.

– Vi har 82 fastlegehjemler og har vikarer i fire hjemler som egentlig var sagt opp. Yngre leger som vurderer allmennmedisin, venter på ALIS-prosjektet nasjonalt eller endrede rammebetingelser, og vil da heller gå inn i et vikariat enn å kjøpe en praksis. Verdien på en hjemmel har tydeligvis falt en del, og økonomien oppfattes som usikker både for den som vil si opp hjemmelen og de som vil inn, sier Ytrehus.

Kommunen har grei rekruttering til fastlegestillinger med delelister, der to leger deler på én pasientliste.

– Hvor alvorlig er situasjonen?

– Den kan bli alvorlig, og vi må ta grep. Mange fastleger nærmer seg pensjonsalder, og med så få søkere risikerer vi en underdekning.

Nå har kommunene invitert én representant fra hvert legesenter til diskusjonsmøte.

– Vi ønsker blant annet å høre hva fastlegene mener sin rolle, om ALIS, om fastlønn versus næringsdrift samt hva de ønsker at vi skal bidra med.

ALIS og veiledning
ALIS-Vest og ALIS-Nord er prosjekter for allmennleger i spesialisering i allmennmedisin, der legene tilbys kortere lister, økonomisk forutsigbarhet – fastlønn i ALIS Vest – og et tilrettelagt spesialiseringsløp. Interessen for å søke, har vært stor.

Stortinget har gått inn for å gjøre prosjektene til en nasjonal ordning, men det er ikke foreslått midler til dette i 2019 – og heller ingen friske midler til ALIS-Vest og ALIS-Nord. De om lag 15 millionene til hvert av prosjektene overføres til henholdsvis 2019 og 2020.

I statsbudsjettet foreslås 46 millioner kroner til spesialisering i allmennmedisin. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet legges det opp til at dette skal dekke tre veiledninger hver måned per lege under spesialisering samt én time forberedelse hver måned for fastleger som veileder. Regnestykket er basert på 1000 leger i spesialisering.

Ga tilskudd til 36 nye hjemler

35 av 55 kommuner som har søkt om rekrutteringstilskudd hittil i år, søkte om midler til nye hjemler. Nå kommer andre utlysingsrunde med straks-midler.

I saldert budsjett for i år ble det gitt 13,9 millioner kroner og nye 10 millioner ved revidert budsjett. Og 20. oktober i år ga regjeringen ytterligere 4,9 millioner i strakstilskudd, som blir utlyst av Helsedirektoratet, som forvalter tilskuddsordningen.

Årets tilskudd er ment for kommuner med rekrutteringsutfordringer og/eller manglende stabilitet på fastleger. Det gis inntil 200.000 kroner i tilskudd til etablering av nyopprettet fastlegeavtale og kommunene kan søke om tilskudd for tilrettelegging av spesialistutdanning i allmennmedisin – eller andre kompetansehevende tiltak som kan bidra til stabilitet og rekruttering.

Ifølge direktoratet ble det gitt tilskudd til 49 av de 55 kommunene som søkte om støtte i første utlysingsrunde av i alt 23,9 millioner kroner, og 20 av de 55 søkte om midler til etablerte hjemler. Det ble innvilget tilskudd til 32 slike hjemler, hvorav ti ble konvertert fra privat næringsdrift til fastlønnsstilling.

35 kommuner søkte om tilskudd til nye hjemler, og det ble gitt tilskudd til 36 nye hjemler, hvorav tolv var fastlønns-/utdanningsstillinger.

Få store kommuner søkte
Tre av de fem største kommunene som nå har meldt om vanskeligere rekruttering, søkte på midler i år. Bergen søkte om 381.000 og fikk 80.000, Kristiansand søkte om drøyt én million og fikk 800.000, mens Stavanger søkte om én million og fikk innvilget hele beløpet. Slik fordelte søknadene seg fra 46 kommuner i første tildelingsrunde:

- 6 søknader fra kommuner med under 2.000 innbyggere.

- 9 søknader fra kommuner med 2.000–5.000 innbyggere.

- 7 søknader fra kommuner med 5.000–10.000 innbyggere.

- 9 søknader fra kommuner med 10.000–20.000 innbyggere.

- 12 søknader fra kommuner med 20.000–50.000 innbyggere.

- 2 søknader fra kommuner med 50.00010100.000 innbyggere.

- 1 søknad fra kommuner med over 100.000 innbyggere.

Skal se på behovet
I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslås 39 millioner kroner i rekrutteringstilskudd til kommunenes fastlegeordning. Som for årets rekrutteringstilskudd skal bruken diskuteres i trepartssamarbeidet.

Kriteriene for tildelingen av 2019-midlene kan endres, for eksempel ved at det legges føringer for at midlene i større grad skal brukes til å opprette flere fastlegestillinger. Legeforeningen mener det trengs minst 500 leger i spesialisering i allmennmedisin hvert år i fem år.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har trepartssamarbeidet nedsatt en gruppe som skal se på behovet for fastleger.

 

 

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 28.10.2018 17.22.52

    Vi trenger et Helse- og omsorgsdepartement og en helseminister som forstår verdien av en god fastlegeordning, og som også forstår hva som skal til for å bevare denne. Det har vi ikke hatt på svært mange år, noe dagens situasjon er et klart bevis på.

  • SRH 26.10.2018 17.14.56

    Krisen vokser ved at KJERNEOPPGAVENE kveles med progessivt pålagte krav gjennom lovgivningen. Transportrekvisisjoner, uferdige resepter og sykmelding for pas-tiden på sykehus gir fler re-henvisninger. Skoleattester/ 10%-regelen u.konsekvensutredning, og attest til folk som sier at de ikke tåler de nye strømmålerne, stopper sykebesøk. KVELNINGEN kommer ikke gjennom dialog/samarbeid, men tvert imot med vilkårlige pålegg. Doxa47 (samh.reformen) krymper FLO-kapasitet. Ad-hoc-pålegg skulle revideres og arb.oppg. foredles, ble det sagt fra ledelsen. Men det blir med praten, og NAVmøter avlyses. Ingen tid til dialog NÅ. Dnlf har i dag en illusjon om 500 nye fastleger hvert år 2015-2020. Til nå har vi hatt en årsvekst på 43 hjemler. Legeårsverkene øker med 3,5% i spes.helsetjenesten, mens veksten i 1.linja med 2,5% Tallene viser at det det har vært en økning på 108 fastleger fra 2012 til 2013 og en økning på 125 fastleger fra 2014 til 2015. Og sånn går no' dagan

  • Sykehuslege 25.10.2018 19.01.09

    Så lenge ingen såkalte ledere eller politikere i hverken stat, kommune eller sykehusbyråkratiet forsøker å oppnå innsikt i hvordan helsevesenet fungerer eller ser på seg selv som tilretteleggere for klinisk virksomhet er det egentlig håpløst. Det er ren molbopolitikk og stadig dumpe oppgaver som er unøvendige, kontraproduktive eller som bedre kunne vært løst av andre over på leger og annet helsepersonel. Det planlegges, bygges og driftes etter ønskenkningsmodellen. Teknologioptimismen er latterlig. Kontraproduktive It systemer kjøpes inn for 100 vis av millioner kroner uten tilstrekkelig kvalitetssikring. Totaliteten av pålegge er umulige å etterleve. Perspektivene til økonomer jurister og Pr folk dominerer danner premissene for beslutningene. Det virker som den såkalte ledelsen vet tilnærmet ingenting om pasientbehandling, drift av helsetjenesten eller for så vidt om ledelse. Konsekvensen er fullstendig bortfall av tillitt, respektfor pålegg og generelt for byråkrater og politikere.

  • Håpløst. 25.10.2018 22.59.41

    Så enig, relevant innspill og belysning av en fortvilet byråkratisk virkelighet. Pasientens helsevesen, nei, byråkratenes helsevesen.

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!