Statsbudsjettet: Høie ber om trøbbel

Sykehusbudsjettet er det svakeste Bent Høie (H) har lagt frem som helseminister. Slikt blir det garantert bråk av, selv om det også er lyspunkter i budsjettet. Fastlegeordningen får et helt nødvendig løft. Det er både klokt og nødvendig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin Foto: Per Corneliussen

AT LEGEFORENINGEN ikke synes det kommer nok penger til fastlegeordningen er som forventet. Spillet er i gang. Det ligger i sakens natur at profesjonsforeningene ber om mer enn de får, og at tillitsvalgte raser og mener budsjettet er en skandale. Like forutsigbart er det at ulike pasientforeninger og interesseorganisasjoner er skuffet, og at opposisjonspolitikerne trekker frem stort og smått som hadde vært langt bedre hvis de hadde sittet med makten. Noe av kritikken er høyst berettiget, andre deler av den antar jeg det er lett for en helseminister å riste av seg med et skuldertrekk.

Legger man spillet til side så er ikke helsebudsjettet for 2019 noen skandale. Det er faktisk langt unna. Likevel er det ingen grunn til å slippe jubelen løs. Særlig ikke for alle dem som hver dag jobber som helter for å gi pasientene ved våre sykehus den aller beste behandlingen og pleien. Blir dette budsjettet stående, blir deres hverdag mer krevende enn den allerede er.  

Ved å legge opp til en aktivitetsvekst ved sykehusene på 1,7 prosent ber Høie om trøbbel, selv om det er en høyere vekst enn den demografiske utviklingen tilsier. For det handler ikke bare om antall pasienter. Det handler også om hvilken behandling pasientene får, og ikke minst om kvalitet og pasientsikkerhet.

NYE DYRE LEGEMIDLER kommer på løpende bånd. Den medisinsktekniske utviklinger går raskt. Hver pasientbehandling på sykehus blir mer avansert, dyrere og mer tidkrevende. Så er det all grunn til å hevde at legemiddelprisene er for høye, at sykehusene våre kunne vært ledet bedre, og at sykehusledere kunne prioritert tydeligere.  

Spørsmålet som likevel må stilles er om ikke sitronen ved våre sykehuset er skviset nok. Jeg tror vi er nær smertegrensen nå

Spørsmålet som likevel må stilles er om ikke sitronen ved våre sykehuset er skviset nok. Jeg tror vi er nær smertegrensen nå. Men det er ikke bare dystert for sykehusene heller. Regjeringen foreslår til sammen 5,6 milliarder kroner i lån til sykehusinvesteringer som inkluderer både nybygg, oppgradering av bygg, innkjøp av medisinsk teknisk utstyr og IKT. Det kommer flere Pakkeforløp for kreft, og psykisk helsevern og rus styrkes både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. På plussiden ligger også tilskudd til folkehelseprogrammet som skal gi kommunene nødvendig verktøy for å fange opp og behandle barn og unge med lettere psykiske lidelser.  

Dessuten er det et godt grep å tilby kommuner og fastleger lån og tilskudd til Helseplattformen i Midt-Norge, prestisjeprosjektet som skal legge til rette for elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommuner og fastleger. Gjennom dette tar staten risikoen i prosjektet og øker sannsynligheten for å få Kommune-Norge og fastlegekorpset med på laget.     

ET GODT GREP av helseministeren er det også at han sikret seg en forpliktene avtale med Legeforeningen om å finne fremtidige løsninger for en bærekraftig fastlegeordning over tid. Øremerkede midler til rekruttering og veiledning er en god start. Helseministeren kan ikke leve med at fastlegeordningen bryter sammen.

Samlet sett er budsjettet likevel ikke særlig offensivt. Helseministerens store mål om å skape pasientens helsetjeneste blir ikke lettere å gjennomføre nå. Jeg tror på Bent Høie og at hans engasjement for pasientene og en bedre helsetjeneste er ekte. Men i kampen om budsjettmidlene får ingen statsråd det helt som de vil. Heller ikke Bent Høie.  

Powered by Labrador CMS