Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LUNGEKREFT: To store studier på lungekreft-screening med CT har vist reduksjon i lungekreftdødeligheten. CT-bildet viser stor svulst i høyre lunge. Illustrasjonsfoto: Lasse Moe

LUNGEKREFT: To store studier på lungekreft-screening med CT har vist reduksjon i lungekreftdødeligheten. CT-bildet viser stor svulst i høyre lunge. Illustrasjonsfoto: Lasse Moe

CT-screening for lungekreft reduserte dødeligheten

Norske leger mener det er på tide å diskutere screening for lungekreft i Norge.

Annons:
IMPLEMENTERING: – Det er ikke tvil om effekten av screening. Og det er nå på tide at vi tenker implementering og på hvordan et screeningprogram i Norge skal se ut, sier førsteamanuensis og thoraxradiolog Haseem Ashraf ved Akershus universitetssykehus. Foto: Ahus
Foto: 1

En stor studie på CT-screening for lungekreft viser signifikant redusert lungekreftdødelighet. NELSON-studien ble lagt frem på verdens største lungekreft-kongress i Canada nylig. Den populasjonsbaserte studien omfatter 15.792 personer som ble randomisert til lavdose CT-screening for lungekreft eller ingen screening.

Etter ti års oppfølging var dødeligheten av lungekreft 26 prosent lavere for menn og opptil 50 prosent for kvinner, sammenlignet med gruppen som ikke var blitt screenet, ifølge pressemeldingen fra kongressen. Resultatene er ennå ikke publisert.

Førsteamanuensis ved UiO og thoraxradiolog Haseem Ashraf ved Akershus universitetssykehus var tilstede da resultatene ble presentert i Toronto.

Positive til screening i Norge
Han forteller at det har vært knyttet stor spenning til den nederlandske studien og mener evidensen er god nok for å innføre screening for lungekreft i Norge.

– Nå har vi to store randomiserte studier som begge viser en signifikant reduksjon i lungekreft-dødelighet hos dem som screenes med lavdose CT. Den første ble publisert i 2011 og hadde 50.000 deltakere fra USA. Med denne og NELSON-studien er det ikke tvil om effekten av screening. Og det er nå på tide at vi tenker implementering og på hvordan et screeningprogram i Norge skal se ut. Vi får nok ikke to så store studier igjen, sier Haseem Ashraf til Dagens Medisin.

Han nestleder i Norsk forening for thoraxradiologi og har en doktorgrad fra Københavns Universitet på nettopp screening for lungekreft.

Ashraf får støtte fra onkolog Odd Terje Brustugun, leder av Norsk lungecancergruppe:

PRIORITERING: – Få helsetiltak kan gi en tilsvarende gevinst. Det dreier seg om prioritering. Diskusjonen må tas seriøst, og den bør starte nå, mener Odd Terje Brustugun, leder av Norsk lungecancergruppe. Foto: Lasse Moe

– Det er ikke alle lungekrefttilfeller som vil bli oppdaget selv om man innfører screening av risikopersoner. Men anslag tyder på at flere hundre personer kan reddes fra lungekreft-døden i Norge hvert år hvis vi innfører screening. En slik innføring vil kreve økte ressurser, men er klart gjennomførbar. Få helsetiltak kan gi en tilsvarende gevinst. Det dreier seg om prioritering. Diskusjonen må tas seriøst, og den bør starte nå, sier Brustugun til Dagens Medisin.

Stor kjønnsforskjell
Lungekreftdødeligheten var redusert med mellom 39 og 61 prosent for kvinner i de ulike årene studien pågikk.

 – Hvorfor ser screening ut til å ha enda bedre effekt hos kvinner enn menn?

– Etter ti år var dødeligheten opptil 50 prosent lavere for screenede, som er en langt større reduksjon enn for menn. Vi vet ikke helt hvorfor det er kjønnsforskjeller. Men vi vet røyking har mer skadelig effekt på kvinner enn menn, ved hjertesykdom er kvinner mer utsatt enn menn for den samme belastningen. Det endelige svaret på den store forskjellen i dødeligheten har vi derimot ikke, svarer Ashraf.

Drøyt ni prosent av de screenede ble innkalt til en ny CT-undersøkelse innen tre måneder etter den opprinnelige screening, på bakgrunn av funn.

– Disse ni prosentene ble ikke regnet som positive funn, men funn som krever ny CT-undersøkelse før det besluttes eventuell videre klinisk utredning. I alt ble 2,3 prosent av alle screenede henvist til videre klinisk utredning ut ifra mistanke om svulst. Det er denne andelen som ble definert som positive funn. Det viste seg 0,9 prosent av alle screenede hadde kreft, så andelen falsk positive var lav, forteller Ashraf.

Personene i screening-gruppen gjennom CT-undersøkelse ved studiestart og ett, tre og fem og et halvt år senere. Før den fjerde oppfølgingsrunden var 261 lungekrefttilfeller oppdaget, hvorav 52 var intervallkreft, det vil si kreft som ble oppdaget mellom screening-undersøkelsene.

– Har forskerne bak studien regnet på hvor mange som må screenes for å unngå ett tilfelle av kreft?

– Nei, det ikke ble presentert på kongressen. Prediktiv verdi av et positivt funn, er på rundt 40 prosent, det vil si at 40 prosent av mistenkte funn viste seg å være kreft. Jeg synes det er et veldig høyt tall.

Tidlig stadium
Snaut syv av ti lungekrefttilfeller ble oppdaget ved stadium 1A eller 1B, det vil si tidlig stadium.

– Screening for brystkreft er godt etablert, men fremdeles er overdiagnostisering og overbehandling en aktuell problemstilling fordi mange av de mindre svulstene ikke nødvendigvis vil utvikle seg til kreft. Hvordan er dette for lungekreft?

“I dag bruker vi mye ressurser på å behandle lungekreft i sent stadium. Med screening som oppdager kreft i tidlig stadium vil de eventuelle sparte ressursene bidra til å gjøre screening kostnadseffektivt.”

- Haseem Ashraf , førsteamanuensis ved UiO og thoraxradiolog ved Akershus universitetssykehus

– Det er samme problematikken med mulig overdiagnostisering og overbehandling for lungekreft. Noen av svulstene som oppdages i tidlig stadium vet vi ikke om ville ha utviklet seg til kreft som kunne vært dødelig, svarer Ashraf.

Lungekreftpasienter som var screenet, hadde tre ganger høyere sannsynlighet for å bli operert enn uscreenede.

– Det er fordi svulstene oppdages så tidlig. Når svulsten er liten, er også operasjonen også et mer skånsomt inngrep, bemerker Ashraf.

Motstand mot screening
– I årevis har effekten av screening for brystkreft vært diskutert, og fortsatt er  mange motstandere av screening. Hvorfor skulle det være annerledes for lungekreft-screening?

– De to store screening-studiene på lungekreft har fokusert på dødelighet av lungekreft, mens studier på brystkreft-screening i stor grad har sett på overlevelse. Det er en forskjell i hvordan man beregner dette, og dødelighet er et mer robust mål på effekt enn overlevelse.

– Når vi sammenligner lungekreftdødeligheten blant screenede og ikke-screenede er så stor reduksjon i dødelighet et indirekte indisium på at mange av de tidlig oppdagede svulstene ville ha utviklet seg til kreft. Dødeligheten ved brystkreft og lungekreft er forskjellig, og screening for lungekreft tyder på at mange flere liv kan reddes enn ved screening for brystkreft, sier Ashraf og legger til:

– I dag bruker vi mye ressurser på å behandle lungekreft i sent stadium. Med screening som oppdager kreft i tidlig stadium vil de eventuelle sparte ressursene bidra til å gjøre screening mer kostnadseffektivt.

I løpet av de ti årene var gjennomsnittlig deltagelse i screeningen på 86 prosent.

– Hvor stor betydning har den høye oppmøteandelen for resultatene?

– Vi vet at de som melder seg til slike studier, er generelt de som er mest helsebevisste. For at screening skal virke, må vi også rekruttere dem som normalt ikke vil møte opp, sier Ashraf.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Bjørn Løndalen 06.10.2018 18.22.35

    Viktig studie, men det er viktig å være klar over at dette gjelder bare for ikke-småcellet lungecancer (NSCLC). Ved småcellet cancer har tvert imot flere studier at overlevelsen ikke påvirkes, f.eks denne fra Chest https://doi.org/10.1016/j.chest.2018.07.029 LDCT er lite egnet fordi småcellet cancr ofte sitter dypt i hilus og kan være meget vanskelig å se..

  • Screeninginteressert 07.10.2018 08.54.56

    Takk for at du pressiserte dette. DM er ikke en fin blekke,men ikke et vitenskspelig tidsskrift.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!