Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL BORT FRA POENGJAG: Fakultetsdirektør Unn Hilde Grasmo-Wendler (t.v.) og prodekan for medisinerstudiet Ingrid Os ved Det medisinske fakultet i Oslo vil ha egnethetstest inn i opptakskriteriene. Foto: Lasse Moe

VIL BORT FRA POENGJAG: Fakultetsdirektør Unn Hilde Grasmo-Wendler (t.v.) og prodekan for medisinerstudiet Ingrid Os ved Det medisinske fakultet i Oslo vil ha egnethetstest inn i opptakskriteriene. Foto: Lasse Moe

UiO vil endre opptakskriteriene for medisinstudiet

Fremtidige leger skal testes for «egnethet» – dersom Universitetet i Oslo får det som de vil.

Annons:

I dag er det karakterer alene som avgjør hvem som kommer gjennom nåløyet på medisinutdanningene i Norge. Dette vil Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) få en slutt på, og fakultetet får støtte av universitetsledelsen.

– De beste legene er ikke nødvendigvis dem som har høyest poeng fra videregående skole. Vi er ganske alene i verden om å basere inntaket til medisinstudiet på skolekarakterer, sier Ingrid Os, professor og prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet på UiO.

I en kronikk, publisert i Tidsskriftet for legeforeningen, argumenterer hun og kolleger for at det er på tide å endre opptakskriteriene. Dagens system har en rekke svakheter, ifølge artikkelforfatterne.

Inflasjon i gode karakterer
– Det er veldig uheldig at våre studenter må ta fag om og om igjen for å komme inn på medisinstudiet. Det er kostbart både for den enkelte elev og for samfunnet ved at kandidatene kommer sent ut i arbeidslivet. Dagens system forsterker sosioøkonomiske forskjeller og begrenser mangfold blant fremtidens leger, mener Ingrid Os.

Hun viser til at Bjørknes Privatskole er blant dem som i dag tilbyr egne «medisinpakker» for forbedring av karakterer som koster nær 50.000 kroner, noe mange ikke har råd til, særlig de som ikke kan bo hjemme mens de forbedrer karakterer. Videre har det gått «inflasjon» i høye karakterer, mener Os.

– Når det er så mange med toppkarakterer, blir det vanskelig å skille studentene fra hverandre. En kombinasjon av karakterer fra videregående skole og en egnethetstest vil i større grad kunne skille søkerne, slik at vi kan velge de mest motiverte. Det bør fortsatt stilles krav til gode karakterer, men også andre ferdigheter og holdninger bør vurderes.

“Jeg er kritisk til ideen om at de tilsynelatende best kommuniserende søkerne blir de beste legene”

- Rannei Hosar, Nmf-leder

Les også: Legene sier ja til kvønnskotering på medisinstudiet

Brukes i Danmark
Testen som prodekanen viser til, heter uniTEST og har allerede vært i bruk i flere land i over ti år, blant annet ved to danske universiteter. Dette er en digital flervalgstest hvor blant annet studentenes evne til kritisk tenking og mellommenneskelig forståelse testes.

Tidligere i år gjennomførte fakultetet en pilot hvor 134 medisinstudenter gjennomgikk testen med 95 spørsmål på 2,5 time.

– Tilbakemeldingene vi fikk fra studentene, var positive. Flere mente at dette er en god måte å teste søkernes ferdigheter på, og som motvirker sosioøkonomiske forskjeller og trynefaktor. Erfaringene fra Danmark viser også at frafallet av studenter er mindre når studentene er tatt opp på bakgrunn av egnethetstest sammenlignet med karaktergrunnlag, sier prodekanen.

Les kommentar: Derfor er nye opptakskriterier klokt og fremtidsrettet

Dropper brev og intervju
Fakultetsledelsen har drøftet andre opptaksmetoder, som motivasjonsbrev og intervjurunder, men basert på erfaringer fra andre land mener de at disse kriteriene er mindre egnet.

– Hvem som helst kan skrive motivasjonsbrev for kandidaten, og multiple miniintervju har vist seg svært ressurskrevende. Vi mener derfor at en kombinasjon av karaktergrunnlag fra videregående og egnethetstest vil være det beste, sier Os, som håper de raskt kan iverksette en pilot på reelt opptak denne gangen.

Norsk medisinstudentforening (Nmf) sier at foreningen er positiv til å gjennomføre forsøk med andre opptaksordninger, så lenge forsøkene har et klart formål og evalueres fortløpende.

– Jeg savner en konkretisering av hvilke egenskaper kronikkforfatterne savner ved dagens leger. Først da kan man avgjøre om en endring i opptakskriterier er løsningen, sier leder Rannei Hosar i Nmf.

Nmf krever like regler
Hun er kritisk til at kommunikasjonsevner skal vektlegges som den viktigste egenskapen til helsepersonell.

– Det er medisinstudiet som skal gi fremtidige leger verktøyene, treningen og kunnskapen til å utvikle sine kommunikasjonsferdigheter maksimalt. Jeg er kritisk til ideen om at de tilsynelatende best kommuniserende søkerne blir de beste legene. Det kan være vel så effektivt å legge ressursene i grunnutdanningen, heller enn å gjennomføre omfattende forsøk på å velge ut de marginalt best egnede søkerne i en homogen søkermasse.

Dersom det innføres andre opptakskriterier til medisinstudiene, mener Nmf at det må være enkle målbare seleksjonskriterier i en transparent opptaksprosess, som er felles i hele landet.

Kunnskapsdepartementet opplyser at forvaltningen i vår mottok søknaden fra UiO om å bruke UniTest, men at departementet da ikke hadde et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere den eller sende forslaget på høring.

– Vi har imidlertid tatt initiativ til en dialog med Universitetet i Oslo for å vurdere en forsøksordning med bruk av en egnethetstest som del av opptaksgrunnlaget for ti prosent av studieplassene i medisin, opplyser departementet til Dagens Medisin.

Relaterte saker

Kommentarer

  • Josefine 14.10.2018 15.18.59

    Dette må absoulutt gjennomføres! Synes det er det beste som kan skje om man må evt ha over 5 i snitt fra VGS, men så kan komme på egnethet intervju og unitest! Føler Sverige og Danmark ligger lysår foran oss og at dette skulle blitt gjort for lenge siden. Hurra for forslaget!

  • Trude Basso 23.09.2018 09.25.03

    uniTEST er en generisk test for evnen til å tilegne seg fagkunnskap. Den har altså ingenting med medisinstudiet å gjøre. Ved eenkeltuniversiteter i DK, Australia og UK brukes testen som en forprøve for å selektere ut søkere til multiple miniintervju. Disse multiple miniintervjuene er fagspesifikke (feks medisin). UiO sier de kun vil bruke uniTEST, men ikke multiple miniintervju pga ressurskrav. Dette blir hverken fugl eller fisk og det eneste man med stor grad av sikkerhet vil oppnå er en høyere manneandel blant studentene. Men det er jo fint.

  • Knut Vassbø 20.09.2018 23.00.00

    Embedsstudiet i medisin er inngangsport til mange yrker og stillingar. Ikkje alle treng å bli fastlege. Eller patolog. Eller psykiater. Eller forskar. Å sila ut på bakgrunn av «egnethet», er i grunnen å overprøva vidaregåande skule sin evne til å fokusera på kunnskap som er viktig og nyttig. Kva slags eigenskapar skal framtidige legar ha, utover det karakterane frå VGS måler: Evne til å ta ansvar? Jobba langt utover Arbeidsmiljølovens grenser? Stå for eigne meiningar? Venda kappa etter vinden? Det er bra at UiO tar opp saka. Men viss UiO ønsker at samfunnet skal sila annleis, så er Kunnskapsdepartementet rette adressat, og vidaregåande skule er verktøyet. Ikkje personlegdomstestar.

  • LiS indremed 20.09.2018 10.15.00

    Det største forumet for medisinstudenter og studenter i forkant av medisinstudiet i USA; forums.studentdoctor.net flommer over av tråder om hvordan man skal svare på etiske problemstillinger som "ville du sladret på en medstudent som hadde fått fatt i eksamens-fasit før eksamensdagen" - ut ifra hva som virker mest fordelaktig, og hva de som spør sannsynligvis er ute etter. Det man da oppnår, er å selektere de mest opportunistiske og føyelige menneskene inn i medisinverdenen. Dette er mennesker som i mindre grad har en ryggrad, og som bare forsterker de dårlige sidene ved legeyrket, slik det framstår i dag. Jeg ville i utgangspunktet vært svært kritisk til universitetenes monopolstilling i utdannelsen av leger. Jeg hadde håpet at EU hadde innført standarder for kursing og minstestandard for å kalles lege, slik at man kunne shoppet undervisning og disseksjonskurs fra hvor man vil.

  • Videregående skole og 18 år 17.09.2018 23.36.55

    Karakter fra vgs og 18 år er tilstrekkelig for medisin og psykologi. På tide å se utover Norges grenser. Egnethet, se nærmere på hva internasjonale universitet gjør og har gjort i en årrekke.

  • Kjell O.Skavdal 17.09.2018 21.42.22

    Egnethet, på høy tid å vurdere det. Ære være våre danske venner som har funnet det ut og brukt det allerede. Ikke enig med lege mot pensjon.

  • Lege mot pensjon 17.09.2018 12.30.16

    Omlegging av opptakssytemet til en dansk modell, er ikke veien å gå. Det danskene har oppnådd, er ved intervju, å åpne opp studiet for de mindre skoleflinke. Så…helt i slutten av studiet, har de arrangert seg således, at universitetet hvor studenten studerer, ikke får utbetalt statssubsidiene for denne studenten, før han/hun har bestått sin eksamen. Det har jo selvfølgelig redusert strykandelen til noe nær 0. For å si det noe vulgært, så er det dummet ned både ved start og slutt. Jeg vil synes det er mere naturlig å avkreve de danske kandidatene norsk eksamen for å få se hva de virkelig kan. Spesielt fordi det danske studiet etter hvert legger mere vekt på kandidatens kunnskap om hvor han/hun finner informasjon, til fordel for kunnskap om informasjonen i seg selv. Noe jeg personlig sterkt misliker ved den danske modell, er at dette lukter av «social engeneering». Hvis man på inntaks-intervjuet «gråter for de syke barn i Afrika», så kan det umulig gå galt. Hvis man derimot nevner at

  • Dansk 17.09.2018 13.36.30

    Vet ikke om du er klar over det, men kvalitetsreformen i 2001 førte til akkurat det samme angående subsidier og stryk i Norge. Hvor mange elever er det som stryker ut av Norske universiteter? Det er så og si umulig om man har litt motivasjon igjen. Dette er selvfølgelig kritikkverdig, men ikke ekslusivt for Danmark. Ved mitt universitet er strykprosenten ved siste avsluttende eksamen (embedseksamen) på 5-10%. Man har selvfølgelig flere forsøk dersom man stryker, så 99% vil bli leger til slutt. Latterlig å prøve å si at norske medisinstudier liksom skal være så mye bedre. Dessuten er det mer enn kun det å være skoleflink som legger grunnlaget for det å kunne bli en god lege. Derfor har de fleste universiteter/college i verden intervju og andre tester for å kunne velge de mest egnede mens Norge sitter igjen med sin primitive metode med å kun se på snittkarakter fra VGS. Det er ikke akkurat Ivy League over det.

  • Lege mot pensjon 17.09.2018 14.16.44

    Subjektive intervjuer er heller ikke veien å gå. Skal du ha dem motivert, så åpne studiene helt, la alle få prøve seg, og stryk så 80-90% på første års eksamen. PS: Jeg ante ikke at kvalitetsreformen i 2001, sendte Norge ned blant the bottom feeders heller, så der er vi åpenbart ikke bedre enn danene. .

  • Mentor 17.09.2018 12.10.05

    Legeyrket er i endring, og den største utfordringer ligger ikke i opptaket, men det som skjer etter eksamen. Det er tross alt bedre at noen slutter underveis i studiet, enn at man møter krisen 6 år seinere. Hva de mer enn 1000 nye legene som hvert år slippes løs på befolkingen? Det tar mange års praksis å bli en god nok lege. Veiledning og støtte er dessverre mangelvare.

  • lege 17.09.2018 09.34.21

    Må teste mht. empati, mentaliseringsevne, skråsikkerhet, autoritære trekk osv. Dvs. kort og godt en personlighetstest som siler ut de som vi vet, er "verdensmestere" -og ikke hører på hva pasientene sier, skal bestemme - til og med pasientenes tanke-og følelsesinnhold, møter med forutinntatthet, fordommer. + karakterer. Men veldig obs- at flinke folk begynner på studie som 19 år- og fortsatt kan utvikle og endre noe på personligheten sin. Lange studier gir mer plastisk hjerne mht endring av personlighet. Hva med psykoterapi for alle.... dyrt men... kunne trengs.

  • Doc 17.09.2018 09.17.10

    Dette er helt feil vei å gå. Vi trenger alle typer leger. Dette med testing av egnethet vil bare selektere ut de som ligner mest på de som tester evt har den samme sosioøkonomiske bakgrunn som de som lager tester. Og dessuten kan kurs i egnethetstesting bli et nytt studitilbud før medisinstudier. Ikke alle leger kommuniserer like godt og skal og vil ikke jobbe direkte med pasienter men vi trenger leger som kan forske og gjøre andre viktige oppgaver. Dette er nok et byråkratisk tiltak for å løse et problem som ikke finnes evt er meget marginalt.

  • Knut Åbjørsbråten 17.09.2018 07.51.11

    Hvor lang tid vil det ta før Sonans og Bjørknes innfører kurs i egnethetstesting? 🤔 Kan også lure på om det blir en glidende overgang til IQ-tester her? Karakterer måler i det minste evne til struktur og arbeidskapaistet i noen grad, så det blir spennende å se hvordan dette vil arte seg. Kanskje en kombinasjon av disse tingene hadde vært bra, som å si at alle med karakterer over en hvis (relativt høy) grense vil gis mulighet til å ta en test som styrker utvelgelsen innad i den gruppen.

  • Gunnar Hetland. 17.09.2018 07.41.57

    Dette kan også løses ved å legge større vekt på primærvitnemålet fra videregående skole og redusere adgangen til å få tilleggspoeng ved å ta opp fag fra v.g. skole -- eksempelvis ved såkalte "medisinpakker" fra Bjørknes i Oslo. De fleste medisinstudentene vil da begynne på studiet når de er 19 år gamle, og de blir ferdig når de er 25. Slik var det stort sett før. I dag er turnuslegene cirka 30 år gamle og har kanskje brukt fem år etter v.g. skole for å komme inn på studiet. Dette bør man komme bort fra. Ellers er det å si at medisin i hovedsak er et naturvitenskapelig fag. De med gode karakterer i matematikk, fysikk, kjemi og biologi fra v.g. skole vil høyst sannsynlig bli gode leger. Som lege kan velge mange retninger -- alt fra psykiatri til kirurgi og radiologi. Hvis man ikke ønsker pasientarbeid, kan man bli farmakolog, mikrobiolog eller helsebyråkrat. Der er noe for alle. Gunnar Hetland.

  • Kjetil Klungre 17.09.2018 08.42.45

    Kvifor er det eit problem at turnusleger nærmer seg 30? For dei legane som faktisk skal møte pasienter trur eg det er ei styrke for helsevesenet at fleire av disse har måtte gå ein annan veg til medisinstudiet enn rett inn frå vidaregåande skule. Om målet er at legestanden til ei viss grad skal speile folkesetnaden, noko eg meiner at den bør, er det ein fordel om medisinstudiet også inkluderer dei som har vore innom andre utdanningsløp, har vore i arbeidslivet før dei byrja å studere eller berre ikkje hadde 100% fokus på karakterar då dei gikk på vgs. Eg trur endra opptakskriterier kan vere ein god måte å unngå at medisinstudiet i for stor grad blir fylt opp av "flinke jenter" - av alle kjønn.

  • Lege i Nord 17.09.2018 09.32.21

    Helt uenig. Det største problemet er at det er vanskelig å vite hva legejobben innebærer før man er halvveis i studiet. Studenter rett fra videregående er såvidt blitt voksne. Legeyrket krever en del modenhet og forståelse hvor erfaringer med annet enn skole er en stor fordel. Pugge-kunnskapen fra videregående, og en marginalt bedre karakter i geografi og norsk, er ikke det som skaper gode leger. Motivasjon er en del av det som gjør at noen jobber hardt for å komme inn på studiet. Tror det bare er en ulempe å ekskludere disse (og de vil uansett forsøke på andre måter som f.eks. studie i utlandet).

  • Gunnar Hetland 17.09.2018 14.55.40

    Det aller viktigste for å bli en god lege er mengdetrening etter studiet. Jo flere pasienter man har sett, vurdert og behandlet, desto dyktigere blir man. Etter hvert får man en deja vu- opplevelse i forhold til de fleste kliniske problemstillinger. Man gjenkjenner sykdomsbildet fra tidligere pasienter som man har sett, og derfor er man tryggere på hva som må gjøres. I tillegg er det selvsagt viktig å være i et godt kollegialt miljø, delta på kurs og møter og lese mye faglitteratur. Selv har jeg abonnert på en rekke utenlandske medisinske tidsskrifter. Alt dette skjer jo ETTER studiet, og jeg kan ikke se at det har noen hensikt å utsette alt dette i fem år og starte medisinstudiet når man er 24 år. Offentlige myndigheter ser det på samme måte. De klager over at legene er for gamle når de blir ferdig med spesialistutdanningen og at yrkeslivet som spesialist derfor blir for kort. Det er mangel på spesialister, og et yrkesliv på fem extra år vil derfor være meget verdifullt.

  • LiS indremed 20.09.2018 10.37.34

    Ja, høy intelligens er som regel en god forutsetning for å gjøre det godt i krevende yrker. Det er derfor man bare for noen få år siden hadde opptak slik du beskriver, Gunnar, bare det at norskfaget utgjorde dobbelt så mye som realfagene i det vektede gjennomsnittet. Men jeg skjønner jo logikken bak dette, også. Med tanke på hvor føydalt helsevesenet i Norge er, så er det ikke så ueffent å bruke firkantede norsklærere som selektorer til yrket. Tross alt, så er det jo sykepleierene som må briljere i aritmetikk, ekkomaskinen kalkulerer jo EF-en bare man tracer riktig.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!