Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Uten samtykkekompetanse

Folk kan bli friske når de slipper å kaste bort tid på å bli stabilisert med medisiner først.

Annons:

Kronikk: Gunn Helen Kristiansen, tidligere ingeniør og lærer. Leder for Aurora-støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

PSYKOSE ER ET fenomen med en forklaringsmodell som splitter fagfeltet. Hittil har majoriteten stort sett betraktet psykose som en sykdom, men stadig flere slutter seg til at psykosen i sin naturlige form også kan være ett uttrykk for hjernens eget immunforsvar ved store psykososiale påkjenninger.

Immunforsvaret har, hos noen, den fantastiske egenskapen at det kan gi slipp på fornuften. Jeg tillater meg å mene at psykosefenomenet kan fungere som et hensiktsmessig og helbredende fenomen. Men den vanligste forklaringen på psykose er at de psykoseutsatte bærer med seg en sårbarhet – eller har en arvelig disposisjon som kan løse ut sykdom under massivt stress.

FORNUFT ER TILLÆRT. Skam er tillært og ofte påført i barndommen. Lover og regler er en oppfinnelse som ikke alltid virker til fellesskapets beste. Logisk tenking må læres. I psykosens naturlige tilstand kan den det gjelder, oppføre seg lettsindig og skamløst.

Flere netter uten søvn med resultatløs grubling og magisk tenking fikk fornuften til å ta seg en rusletur for mitt vedkommende. Jeg pratet i ett sett om alt på en gang og var ganske slitsom, så det var helt åpenbart at jeg hadde nådd bristepunktet. Tilstanden var alvorlig og kan best beskrives som en forvirringstilstand med uro, lettere paranoia og vrangforestillinger.

UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE. De offentlige helsetjenestene i Norge er organisert på en slik måte at det er nødvendig med en diagnose for å kunne få behandling. Hvis fornuften allerede har forlatt åstedet, er det ensbetydende med at den personen det gjelder, ikke lenger har samtykkekompetanse. Det hadde ikke jeg. Jeg forstår det slik at når hjernen min er i sitt siste desperate helbredelsesforsøk, så kan noen andre bestemme at jeg ikke har sykdomsinnsikt – og heller ikke vet mitt eget beste. Derfor må det offentlige helsevesenet gripe inn og sørge for mitt ve og vel, mens familien min står lamslått tilbake – utestengt av låste dører og taushetsplikt.

Så langt er det nesten greit. Jeg er enig i at det ikke er heldig, kanskje ikke engang forsvarlig at folk virrer rundt på egenhånd når de er fri for fornuft. Men med manglende samtykkekompetanse kan den medikamentelle behandlingen starte enten pasienten vil det eller ikke.

UTEN MENING. På bakgrunn av denne litt provoserende påstanden har jeg lest meg opp på forskning- og behandlingsdesign for legemidler, slik at jeg om mulig kunne få den kompetansen jeg så åpenbart manglet.

Det eneste jeg fant, er at den modellen som ligger til grunn for forskning og utvikling av legemidler på psykisk helsefeltet ikke gir noen som helst mening. På meg virker det som om legemiddelprodusentene bare uten videre har kopiert den modellen som gjelder for somatiske sykdommer. For meg som har ekte naturfaglig bakgrunn, virker ikke de kvantitative, randomiserte dobbeltblinde studiene særlig betryggende – til tross for at de er basert på ting som kan telles og fremstilles i søyler og kakediagram.

KARTLEGGING VIKTIGST. Det er diagnosene som utløser penger i sykehusets regnskap. Når det gjelder somatikken, er dette til å forstå, men i psykiatrien kan verdifull tid gå tapt når prioriteringen er å finne en diagnose på bekostning av terapi og problemløsning med helbredende effekt.

Jeg hevder av egen erfaring at psykiske reaksjoner ikke er sykdom. Ikke i første omgang. Psykiske reaksjoner har en årsak. Derfor mener jeg at det viktigste hastetiltaket i behandlingen er å kartlegge årsakene – og forsøke å gjøre noe med dem. Denne strategien er det flere som har fått øynene opp for og behandlingsmetoden har vist seg å være effektiv. Folk kan bli friske når de slipper å kaste bort tid på å bli stabilisert med medisiner først.

INNSIKT? «De fleste pasienter har god terapeutisk effekt av medisinen», var det en overlege som sa. Dette er en påstand. «De fleste» er ikke et tall, «god» kan ha vært basert på utenfra-observasjon, og piller kan ikke drive med terapi på egenhånd. Så kanskje det var overlegen som selv manglet sykdomsinnsikt.

Det er mange pasienter som intuitivt motsetter seg medisinering. Hvis de ikke har samtykkekompetanse, blir de medisinert allikevel. Det er et paradoks at fornuftens fravær er en forutsetning for tilfriskning i henhold til den nye teorien, samtidig som det kvalifiserer til tvangsmedisinering etter den eksisterende behandlingsmetoden. Det kan ikke bety noe annet enn at de to hypotesene er på kollisjonskurs.

Dersom den nye modellen skulle vise seg å ha gyldighet, vil de bestemmelsene vi i dag må forholde oss til i tvangsmedisineringssaker, miste all troverdighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Siri Lill vdF Thowsen 06.09.2018 05.09.48

    Flott innlegg av Auroras leder! Det burde egge til debatt blant leger, som til nå har vært tause. Finner de innlegget ikke verd en diskusjon? I vår rettsstat er det skapt begrepet 'manglende samtykkekompetanse'. Smak på det!! Det minner unektelig om forhold under et totalitært regime! Det hadde vært veldig interessant med en juridisk vurdering av om gjeldende prosedyre for at et menneske skal miste sin samtykkekompetanse -og samtykke til hva?- er en rettsstat verdig!

  • Hmm 05.09.2018 08.38.34

    Det skal mye til for å si at noen ikke har kompetanse og det er ikke nok med kognitiv svikt. Mange pasienter som trenger hjelp risikerer derfor å ikke få hjelp når de velger det bort.

  • Walter Keim 05.09.2018 07.53.46

    Stemmer det at «De fleste pasienter har god terapeutisk effekt av medisinen»? Minst 20-30% reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht et al. 2009 for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. . Studiene Leucht et al 2012 omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir hindring av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) og placebo 64%. Konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al. 2012, p. 27) dvs. ingen evidens for langtidseffekt. Leucht et al har 2017 funnet «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%. Så det at "Det fleste pasienter har god effekt" støttes ikke av randomiserte forsøk : http://wkeim.bplaced.net/files/Keim-medisinfri-nevroleptika.html

  • Gunn Helen Kristiansen 03.09.2018 21.49.18

    En venn spurte meg, med oppriktig undring, om hva jeg mente med det siste avsnittet. Mitt svar er at fordi fravær av fornuft oppfattes som sykdom eller galskap kan tvangsmedisinering iverksettes. Men hvis vi snur på det og forstår manglende samtykkekompetanse som fravær av tillærte falske sannheter er fenomenet fravær av "fornuft" kanskje en forutsetning for restaurering av et knust selvbilde.

  • pst 03.09.2018 21.45.35

    Mange blir fratatt verdighet og og sin frihet på feilaktig grunnlag gjennom tap av samtykkekompetanse. Mane av disse som foretar denne vurderingen har selv manglende innsikt i å avgjøre en slik sak, For en slik vurdering kreves innsikt i både fornuft, kjennskap til pasienten, analyse, juridisk innsikt og forståelse. Dette er punkter som mange ikke besitter og allikevel gis anlednig til å foreta en slik vurderlig med påfølgende juridiske "overgrep". Altså ofte et påfølgende grovt overgrep av den vurderte. Mao, systemet funger ikke slik det er tiltenkt = en uakseptabelihet tilskrevet 2018. Dette er noe som får pågå og har fått pågå i lang tid, velsignet av våre likegyldige og inkompetente myndigheter.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!