Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Illustrasjon: Annemette Sande

Illustrasjon: Annemette Sande

I alle dager...

Det finnes knapt en dag som ikke markerer en diagnose, utfordring eller yrkesgruppe i helsevesenet. Mye av kraften i slike merkedager er utvannet – og det er en fantasiløs måte å skape oppmerksomhet rundt sykdom og profesjoner på.

Annons:

JOBB-KOMMENTAREN: Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark

FN HAR VÆRT den største pådriveren for å opprette merkedager. I løpet av ett år er det om lag 20 dager som er viet til ulike sykdommer og helseplager. FN har blant annet vedtatt at vi skal ha verdens hepatittdag, verdens rabiesdag, verdens kreftdag, verdens diabetesdag, verdens aids-dag, den internasjonale kols-dagen, verdensdagen mot lungebetennelse og verdensdagen for psykisk helse.

Alle disse sykdommene og lidelsene er vesentlige, og de fortjener både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Problemet med merkedagene er at det er for mange av dem, og når det går inflasjon i antall merkedager, mister de til slutt effekten.

Det blir ikke bedre av at FN også har sine uker, måneder, år og tiår som skal skape oppmerksomhet rundt ulike temaer og utfordringer. I tillegg har vi europeiske og nasjonale merkedager som fokuserer på diagnoser og helse.

OPPMERKSOMHETSKRIG. På et sykehus merker vi presset året rundt. Både brukerorganisasjoner og fagfolk vil at sykehuset skal vie plass og ressurser når dagene skal markeres. 5. mai er en slik dag. Da kommer jordmødrene med sin internasjonale jordmordag, mens smittevernavdelingen skal markere håndhygienedagen sammen med Folkehelseinstituttet. Da kan det fort bli kamp om plassen i sykehusenes foajeer og fellesarealer, og kommunikasjonssjefen får en utfordring når han eller hun skal leve opp til forventningene om medieomtale.

Enda verre blir det dersom 5. mai er en tirsdag. Den første tirsdagen i mai er også verdens astmadag. I fjor gikk dette greit siden dagen falt på 2. mai. Da kolliderte markeringen bare med den internasjonale oppmerksomhetsdagen for skjørbuk.

LITE BLEST. Mens jordmødrene markerer sin dag 5. mai, avvikles den internasjonale sykepleierdagen 12. mai. Bioingeniørdagen er datert til 15. april – og den nasjonale dagen for hjemmehjelpere er 4. november. Et kjapt søk hos medieovervåkeren Retriever viser at disse dagene får minimal oppmerksomhet.

Det er stort sett bare tidsskriftet Bioingeniøren som skriver om bioingeniørdagen, den norske jordmorforening som har artikler om den internasjonale jordmordagen og Sykepleien som omtaler den internasjonale sykepleierdagen. I tillegg finner vi noen kronikker og leserbrev fra fylkesledere og tillitsvalgte, pluss lokale kåringer av årets jordmor og årets sykepleier.

KRAV TIL INNHOLD. Noen organisasjoner er flinke til å utnytte merkedagene. De planlegger godt, gir dagen et innhold – og skifter gjerne fokus fra år til år. Andre kommer slentrende med slitte rollup-er og gamle plakater, og forventer at både mediene og kommunikasjonsavdelingene skal vie dagen til dem.

Det er ikke slik at ulike organisasjoner har klippekort til landets redaksjoner bare fordi det finnes en merkedag. Det stilles heldigvis større krav, og det skal både fantasi og ressurser til dersom en merkedag skal gi blest.

GYLLEN MULIGHET? Legemiddelindustrien og andre kommersielle krefter vet å utnytte dette, og det er de ressurssterke aktørene som i stor grad holder liv i fleste merkedagene i dag. De ser på dagene som en gyllen mulighet til å få omtale og indirekte oppmerksomhet rundt egne produkter.

På verdens hjertedag i slutten av september – som ikke må forveksles med valentinsdagen i februar – ser vi at de kommersielle aktørene posisjonerer seg. Flere apotek inviterer til gratis blodtrykksmåling, gjerne kombinert med rabatterte priser på blodtrykksmålere. Produsenter av margarin og oljer presenterer meningsmålinger som viser at folk ikke er klar over «det farlige kolesterolet». Teknologigiganten Philips tar samfunnsansvar ved å gi kostholdsråd, slik at vi kan forbinde dem med en ansvarsbevisst aktør innen hjertemedisin.

SYNLIG MARKEDSFØRING. I forbindelse med Verdens synsdag har de store optikerkjedene kampanjer hvor de tilbyr synstester og rimelige linser. Slik har flere av merkedagene blitt en arena for kommersielle krefter. Det handler ikke bare om nyttig folkeopplysning, men om diagnostisering, sykeliggjøring, sykdomsfrykt og sunnhetsjag. Det finnes også eksempler på at industrien selv har tatt initiativ til merkedager, men alltid «i den godes hensikt», og gjerne med en pasientorganisasjon i front.

Vi bør derfor bli mer kritiske til bruken av merkedager, og vi bør utfordre de organisasjonene som har brukt slike dager som hvileputer for oppmerksomhet. Dersom organisasjonene mener at de fortjener en egen dag, har de vel noe meningsfylt å komme med ellers i året også?

DE GLEMTE PASIENTENE. Det er de sterkeste organisasjonene, og de med de mest ressurssterke støttespillerne, som får mest oppmerksomhet. Dagens merkedagshysteri forsterker dette, og det er lite rettferdig overfor de gruppene som ikke får den omtalen de fortjener av verken mediene eller kommunikasjonsavdelingene på norske sykehus.

Det er kanskje de glemte pasientene som burde ha hatt sin egen dag?

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2018

Kommentarer

  • Hilde Sørensen 14.09.2018 14.19.51

    Jeg synes det er godt gjort at høyt utdannede mennesker ikke takler å lese innlegg fra andre enn «sin egen menighet». Er det bare leger i hvit frakk som har rett til å mene noe å norsk helsevesen? Jeg husker kommentaren om markedsføring, men den handlet vel mer om behovet for like vilkår enn styrking av markedsbudsjetter ved offentlige sykehus. Dersom du leser alt i verste mening, og hvis du ønsker å misforstå, skjønner jeg godt at du reagerer. Men da synes jeg det også er skremmende at du jobber som sykehuslege... Jeg mener fortsatt det er feigt å lire av seg slike kommentarer i anonym drakt.

  • Sykehuslege 31.08.2018 20.26.57

    Kittelsen er åpenbart kunnskapsrik mann som vet å løfte frem viktige utfordringer i helsenorge. Nok en gang tørr han å utfordre oss til å tenke gjennom vikige temaer og attpå til på en lettbeint måte. Eller? Det må være en stor trøst for alle de der ute som studerer kommunikasjon. Han viser nok en gang at du kan få en godt betalt lederjobb i PR uten å kunne noe som helst om arbeidplassen din. Du får til og med kontor like ved toppledelsen og kan uforstyrret drive med alt det fjaset som måtte falle deg inn. Det trenger aldri å være ikke være fundert i kjerneviksomheten men kan tas rett fra eget hode basert på annonser og annet du har lest i ulike nisjepublikasjoner. Mannen får tydligvis betslt for å lese annonsene i Sykepleien. Vi andre lever fint med aldri å ha hørt om Bioingeniørdagen. Men i motsetning til Kittelsen har vi møtt helt ekte bioingeniører. Jeg syntes Kittelsen burde drive med hobbyene sine for egen rengning. Lønna hans bør fordeles blant bioingeniørene i Vestfold.

  • Hilde Sørensen 03.09.2018 07.59.03

    Det er imponerende at «sykehuslege» leser et innlegg han mener er uinteressant, og at han til og med tar seg tid til å kommentere det. Personlig likte jeg innlegget, og jeg synes det er flott at Dagens Medisin kan publisere variert innhold. Det er passe arrogant av «sykehuslege» å definere hva som er viktig stoff og ikke, men enda verre er det når at han går til anonymt personangrep på en skribent. Det er både usaklig og feigt.

  • Sykehuslege 08.09.2018 08.24.49

    Jeg forstår perspektivet ditt. Kritiken er kanskje ikke helt urimelig. Det er i midlertid en kontekst som du kanskje overser. Kittilsen har en historie med relativt aparte påstander og forslag i diverse innlegg. Han har blant annet tatt til orde for at han bør få et økt markedsføringsbudsjett for sitt offentlige sykehus, angrepet spesialistbegrepet midt under en opprivende sykehuskonflikt. Etter min mening er han et symptom på hvor dissasosiert sykehusbyråkratiet er fra alt som har med pasientbehandling å gjøre. Har du et bedre forslag til hvordan jeg kan undergrave hans makt og inflytelse uten og ty til primitive hersketeknikker?

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!