Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Forstoppelse hos lyr ved geriatrisk avdeling, Ullevål

Vi har ikke et formalistisk byråkrati, men et byråkrati som har tillit til at leger ved norske sykehus foretar gode faglige vurderinger – og derfor bruker lite ressurser på å kontrollere legens vurderinger.

Annons:

Innlegg: Sigurd Hortemo, overlege og medisinsk rådgiver i Statens legemiddelverk

I SITT blogginnlegg i Dagens Medisin 26. august, under tittelen Behandling av forstoppelse hos lyr, forteller professor og overlege Torgeir Bruun Wyller at han har skrevet søknader om godkjenningsfritak der han har brukt tøyse-indikasjoner og tulle-begrunnelser for hvorfor et godkjent legemiddel ikke kan brukes – uten at noen har reagert.

Wyller mener dette viser at ordningen med godkjenningsfritak, og særlig kravet om at legen må begrunne behovet for et legemiddel som ikke er godkjent i Norge, er eksempler på meningsløst byråkrati og formalisme.

TULLESØKNADENE. Nå er Wyllers historie litt bedre enn virkeligheten. Mange av «tulle-søknadene» ble fanget opp av sykehusapoteket ved Ullevål – og søknader om legemidler til behandling av keratitt hos pungbjørn, arytmier hos isbjørn, infeksjon hos klatremus og epilepsi hos flodhest, ligger alle i en mappe på apotekerens bord.

At apoteket bestemte seg for å ta dette opp med Wyller først etter sommerferien, skyldtes at apotekeren har tillit til Wyllers faglige vurderinger og forstod at dette var en markering fra Wyllers side.

BYRÅKRATIETS TILLIT. Men selv om Wyllers historie hadde vært korrekt, vil vi hevde at den ikke beskriver et formalistisk byråkrati. Tvert om viser den at vi har et byråkrati som har tillit til at leger ved norske sykehus foretar gode faglige vurderinger – og derfor bruker lite ressurser på å kontrollere legens vurderinger.

Men hvorfor må legen da skrive en søknad om godkjenningsfritak? Vi mener ordningen er hensiktsmessig av minst tre grunner:

• Legen blir minnet om at dette er et legemiddel som ikke er godkjent i Norge og at han/hun tar på seg et særlig ansvar ved behandlingen.

• Felles europeisk regelverk krever at legen må begrunne hvorfor pasienten ikke kan bruke et godkjent legemiddel. Reglene skal gjøre det attraktivt å søke legemiddelgodkjenning i Norge.

• Opplysninger om bruksområde gjør det mulig for Legemiddelverket – i ettertid – å vurdere om bruken av utvalgte legemidler er i tråd med intensjonen i ordningen

GODKJENNINGSFRITAK. Norge er bundet av europeisk regelverk og apotekene kan i utgangspunktet bare levere ut legemidler som er godkjent i Norge, altså dem som har markedsføringstillatelse. Samtidig vet vi at norske pasienter har behov for et bredt spekter av virkestoff og formuleringer som ikke er markedsført i Norge.

Når pasienten har behov for et legemiddel som ikke er markedsført i Norge, må legen søke om godkjenningsfritak. I søknaden må legen begrunne hvorfor pasienten ikke kan bruke et godkjent legemiddel og signere på at han/hun er klar over det særlige ansvaret slik bruk innebærer.

I 2017 skrev norske leger 160.000 søknader om godkjenningsfritak. Tall fra Reseptregisteret viser at det ble det utlevert rundt 1250 ulike varenummer til enkeltpasienter – og 1340 ulike varenummer til bruk i sykehusavdeling eller praksis.

De fleste søknadene, 145.000 av 160.000, sendes via e-resept.

NOTIFISERING. De aller fleste legemidlene kan leveres direkte ut fra apotek – notifiseres – uten at Legemiddelverket vurderer søknaden. I 2017 gjaldt dette 147.000 av 160.000 søknader, inkludert de søknadene Wyller bruker som eksempler.

Legemiddelverkets rolle er overordnet tilsyn med ordningen – og i enkelte tilfeller å gripe inn ved uhensiktsmessig bruk.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Sykehuslege 31.08.2018 22.05.54

    Pasientens helsevesen holder legene opptatt med alt annet en pasienter.

  • Jens Tandstad 31.08.2018 08.31.48

    Svaret fra legemiddelverket kan egentlig oppsummeres slik: 1. Vi har brukt ett år på å reagere på at skjemaene er tulle-utfylt. 2. Det at vi ikke bruker dataene til noe og at de færreste leses, er et uttrykk for tillit. Underforstått : Dersom jeg ikke vet om jeg kommer hjem til middag, har jeg like fullt tillit til at du vil lage middag til meg, sånn i tilfelle jeg kommer. Du burde være glad for denne tilliten. 3. Wyller vil endre reglene slik at man slipper å fylle ut skjemaet. Men det går ikke for reglene sier at skjemaet må fylles ut. Vi klarer ikke å forestille oss at regler kan endres. Vi skriver derfor litt mer om reglene slik de er i dag.

  • Vidar 30.08.2018 16.36.10

    Nå kjenner jeg lite til bransjen, og uttaler meg som legmann, men jeg har en jobb som krever endel dokumentasjon som jeg vet at normalt ikke blir lest/brukt. MEN: Jeg mener at forfatteren her ikke forstår hensikten med rapporteringsplikten, og korriger meg gjerne. Jeg antar at rapporteringen vil bli brukt I ettertid ved en eventuell granskning, så at han kan skrive tulleting uten å bli "oppdaget" er helt normalt. Dette er skivebom IMHO.

  • Vidar 30.08.2018 16.41.30

    Eh, kommentaren min ble meningsløs, da jeg kommenterte en NRK-sak som lenket til denne saken uten å lese teksten, som poengterer det samme som jeg skrev. Beklager, og skivebom fra min side...

  • Dr. Per Sille 28.08.2018 17.21.55

    Har dere mindre tillit til leger utenfor sykehus? I så fall, hvorfor?

  • Bukken og havresekken 28.08.2018 16.19.25

    Siden min forrige kommentar er rapportert fjernet, får jeg denne gang prøve meg, uten schizofrene, rim og dikt. Kanskje det da øker TILLITEN og minsker FEIL raten? Derfor rett på sak; Er det ikke "rart" at mens lønn og andre utbetalinger skal kontrolleres i alle bauger og kanter, mest basert på data kontroll automatikk, så skal alt leger gjør baseres kun på tillit? For de vil jo bare det beste!!!! - I det hele tatt tenke seg til at det må to leger til for å vurdere en behandling er nærmest en fallitterklæring for hele helsetjenesten, slik Lege i Nord, skriver under. Ja, med de holdningene der, hadde man garantert ikke fått jobb noen andre steder. For mens lønn treffer på rett utbetaling, til rett person til rett tid, så er feil behandlingene i helsevesenet nå mer forståelig, da ingen leger gjør ulykksalige feil, slik at man slipper da å kontrollere de, bevisst… . https://www.dagbladet.no/sport/legen-trekker-seg-etter-skandalen---jeg-har-sviktet-therese-og-er-dypt-ulykkelig/63961678 .

  • Lege F 28.08.2018 15.47.01

    Det koster å ha et legemiddel registrert. Derfor er slett ikke alle disse midlene i klassen som krever ekstra aktsomhet. Dette faktum er underkommunisert. Og SLV burde ikke opprettholde inntrykket av at det nødvendigvis krever et særlig ansvar å skrive ut middel som ikke er registrert i Norge.

  • Også lege 28.08.2018 13.00.10

    "At apoteket bestemte seg for å ta dette opp med Wyller først etter sommerferien, skyldtes at apotekeren har tillit til Wyllers faglige vurderinger og forstod at dette var en markering fra Wyllers side." Hvis man ser litt nøye etter, ser man at det første eksempelet Wyller legger ut, er datert 05.10.17. Så apoteket har i så fall ventet i snart et år med å ta dette opp.

  • Lege i Nord 28.08.2018 12.37.52

    Byråkratiet har ikke kompetanse til å kontrollere legens vurdering forutsatt man ikke ansetter et hundretalls leger til å gå igjennom hver pasient sin journal. Kompetanse krever tross alt adekvat utdanning. Byråkratiets stadig utbredelse er svært lite kostnadseffektiv. Legen sin rolle er svært nøytral med at han kun ønsker å gi den behandlingen som er til det beste for pasienten. I det hele tatt tenke seg til at det må 2 leger til for å vurdere en behandling er nærmest en fallitterklæring for hele helsetjenesten. En ting er å la spesialister utføre spesialistoppgaver. Noe annet er at staten må kontrollere bestemte behandlinger utført av svært kompetente spesialister. Det meste av behandlingen av tropemedisiner er eksempel på dette ettersom svært mye gjøre med godkjenningsfritak. Systemet skulle heller basert seg på at visse behandlinger måtte først vurderes av spesialisthelsetjenesten (f.eks. med en telefonsamtale).

  • Lege 28.08.2018 12.29.43

    Tillit er bra. Da kan en kanskje forenkle hele greia, dvs forhåndsgodkjenne ved utlevering til sykehusavdeling når avdelingen bestiller, og slippe skjemaveldet? Eller strekker ikke tilliten seg så langt? Eller truer det byråkratiarbeidsplasser eller EØS?

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!