Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

INDIVIDUELL VURDERING: – Vi mener at legen og pasienten i fellesskap må vurdere nytten opp mot økt risiko for blødning, sa førsteforfatter av Lancet-studien, J. Michael Gaziano på pressekonferansen på ESC. Foto: Lisbeth Nilsen

INDIVIDUELL VURDERING: – Vi mener at legen og pasienten i fellesskap må vurdere nytten opp mot økt risiko for blødning, sa førsteforfatter av Lancet-studien, J. Michael Gaziano på pressekonferansen på ESC. Foto: Lisbeth Nilsen

Aspirin-bruk forebygde ikke hjerte- og karsykdom

Det er lite som tyder på at acetylsalisylsyre/ASA (Aspirin) som primærforebygging av hjerte- og karsykdom har effekt – og i hvert fall hos personer med lav sykdomsrisiko.

Annons:

ESC/MÜNCHEN: Personer med moderat økt risiko for hjerte- og karsykdom hadde ingen effekt av å ta acetylsalisylsyre/ASA (Aspirin) som primærforebygging; andelen førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag, ustabil angina eller TIA («drypp») var ikke lavere enn for dem som fikk placebo.

Samtidig var risikoen for blødning i Aspirin-gruppen mer enn doblet.

Det er hovedfunnene i ARRIVE-studien. som ble lagt frem på den europeiske hjertekongressen (ESC) søndag. Median oppfølgingstid i studien var fem år.

Mens acetylsalisylsyre har vist effekt som sekundærforebygging av hjerte- og karhendelser, har nytten som primærforebygging vært mer omdiskutert.

ARRIVE er en randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert studie med deltagere fra syv land. I gjennomsnitt hadde deltagerne én kardiovaskulær risikofaktorer. Pasienter med høy risiko for blødning eller diabetes ble ekskludert.

Primærendepunktet var et sammensatt mål på tiden frem til eventuell død av hjerte- og karsykdom, førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag, ustabil angina eller TIA.

LAVRISIKOGRUPPER: – Den eventuelle effekten er ikke veldig stor. Skal vi da anbefale dette til lavrisikogrupper når det er en blødningsfare? Mitt svar er: «Sannsynligvis ikke», sier professor emeritus Terje R. Pedersen. Foto: Lisbeth Nilsen

Selv om det var en signifikant relativ risikoreduksjon av hjerteinfarkt på 47 prosent hos dem som fikk ASA, var primærendepunktet ikke statistisk signifikant.

Andelen som nådde primærendepunkt var lav: 4,29 prosent i aspirin-gruppen og 4,48 prosent i placebo-gruppen. Artikkelforfatterne konkluderer med at dette trolig reflekterer en lavrisikogruppe og at resultatene ikke kan si noe om effekten hos en gruppe med moderat risiko for hjerte- og karsykdom.

Stor studie
I studien ble i alt 12.546 pasienter randomisert til enten 100 mg acetylsalisylsyre/ASA én gang daglig eller placebo. Pasientene var definert å ha moderat forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom.

Legemidler med acetylsalisylsyre som brukes i Norge er blant andre Albyl-E og Aspirin.

Flere studier har vist at aspirin kan redusere risikoen for visse typer kreft, som tarmkreft. I denne studien, hvor oppfølgingstiden var median fem år, var det ingen kortidseffekt på kreft ved bruk av ASA, sammenlignet med placebo.

Nytte versus risiko
Førsteforfatter av studien, som er publisert i The Lancet, er J. Michael Gaziano.

– Vi mener at legen og pasienten i fellesskap må vurdere nytten opp mot økt risiko for blødning, sa Gaziano på pressekonferansen.

Han understrekte at vurdering om ASA som primærforebygging må bygge på blant annet den enkelte pasients risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, blødningsrisiko og eventuell redusert risiko for kreft knytte til acetylsalisylsyre.

«Beskjeden effekt»
Mangeårig kliniker og forsker, professor emeritus Terje R. Pedersen ved Universitetet i Oslo, hørte på Hot Line-sesjonen på ARRIVE-studien. Han kommenterer at de mange aspirin-studiene går i ulike retninger.

– Men vi kan vel si at den eventuelle effekten er ikke veldig stor. Den er nok der, men den er beskjeden – det er mitt inntrykk av forskningen så langt. Da er spørsmålet, skal vi da anbefale dette til lavrisikogrupper når det er en blødningsfare? Mitt svar er: «Sannsynligvis ikke», sier Terje R. Pedersen til Dagens Medisin.

– Er bruken fortsatt uavklart hos dem med høyere risiko for hjerte- og karsykdom?

– Det kan være undergrupper av pasienter som har effekt. Vi har sett mange fine aspirin-studier, og jeg tror ikke vi trenger flere studier. Vi vet at ASA hjelper hos dem som har hatt et hjerteinfarkt eller TIA («drypp», journ. anm) . Hvis man ikke har hatt noen av delene, er det en balanse mellom blødningsfaren og en eventuell liten gevinst – og da går det kanskje i retning av å la være, mener Terje R. Pedersen.

Risikovurdering
J. Michael Gaziano la i presentasjonen sin på pressekonferansen også vekt på et annet aspekt han mener er interessant: risikovurdering.

– I ARRIVE-studien hadde pasientene en estimert ti-års risiko for kardiovaskulær sykdom på under 17 prosent. I realiteten var andelen på bare ni prosent. Dette reiser spørsmål ved om hvor flinke vi er til å beregne risiko, sa Gaziano.

Studien er finansiert av Bayer, og artikkelforfatterne, inkludert Gaziano, har mottatt personlige honorarer fra selskapet. Terje R. Pedersen oppgir at han i denne sammenhengen ikke har noen interessekonflikter.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!