– Snur ofte ønsket om keisersnitt

Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken i UNN sier psykososialt team svært ofte klarer å snu ønsket om keisersnitt. Ved St. Olav har de inntrykk av at flere kvinner kommer inn med fødselsangst.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

SAMARBEID: Samarbeidet med jordmødrene i primærhelsetjenesten er godt, sier Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken, UNN. Foto: Jan Fredrik Frantzen

En fersk studie viser at gravide som sogner til UNN sjeldnere enn ved St. Olav og Rikshospitalet ønsker seg keisersnitt.

– Det som påvirker ønsket om keisersnitt er oftest tidligere negativ opplevelse av fødsel, angst, og medisinske tilstander som gjør det nødvendig. Vi har i mange år hatt et velfungerende psykososialt team ved føde-poliklinikken som snakker med den fødende og som ofte snur ønsket om keisersnitt til ønske om vaginal fødsel, sier Ingard Nilsen, avdelingsleder ved Kvinneklinikken i Universitetssykehuset Nord-Norge..

Snur ønsket
De siste dagene har flere kvinner stått fram i media med at de ønsker keisersnitt istedenfor vaginal fødsel.

Når en kvinne kommer til UNN med ønske om keisersnitt som ikke er rent medisinsk begrunnet, må hun gjennom et opplegg med teamet før et keisersnitt eventuelt innvilges.

– Og svært ofte klarer vi altså å snu dette ønsket. Samarbeidet med jordmødrene i primærhelsetjenesten er godt og de kjenner godt til vårt team ved fødepoliklinikken, sier Nilsen.

Flere keisersnitt
Han sier at det er en økning i antall keisersnitt.

– Men dette har ikke bare med kvinnens ønske å gjøre. Blant annet gjelder dette kvinner som før ikke fikk barn, for eksempel på grunn av tilleggs-sykdommer, og det at vi nå i større grad er i stand til å oppdage risikofaktorer før fødsel, som gjør at keisersnitt er tilrådelig, sier Nilsen.

– Flere med fødselsangst
Overlege Nina-Iren Tvenning ved St. Olavs Hospital sier hun har inntrykk av at flere kvinner med fødselsangst blir henvist til sykehuset.

St. Olav har et psykososialt team som består av jordmødre og en ansvarlig lege, en gynekolog.

– Det kan være at flere har fødselsangst, men det kan også være et uttrykk for at primærhelsetjenesten vet om at vi har et slikt tilbud hos oss, sier Tvenning.

Lager fødselsplan
I samarbeid med jordmor og eventuelt gynekolog lager man en fødselsplan og jobber med tidligere traumatiske fødselsopplevelser.

– Vi ønsker oss et tverrfaglig samarbeid på sikt med psykolog tilknyttet teamet, i første omgang for gruppeterapi og i beste fall også med mulighet for terapi for enkeltpersoner, sier hun.

Legene avgjør
Hun påpeker at det er viktig for disse kvinnene at de blir sett og respektert, og at man lytter til hva de engster seg for.

– I hvor stor grad kan kvinnene selv påvirke om de får keisersnitt?

– Vi er opptatt av at de skal føle at vi tar hensyn til redselen deres, men det er vi som avgjør om det blir keisersnitt eller naturlig fødsel, sier Tvenning.

Mange risikofaktorer
Hun påpeker at det er mange risikofaktorer ved keisersnitt.

– Det kan oppstå blødning eller infeksjoner. Det er spesielt knyttet komplikasjoner til fremtidige svangerskap – da kan såret gå opp, eller morkaka kan vokse inn i arret.

Hun tror media og diskusjonsforum på nettet kan spille en rolle i det at kvinner ønsker keisersnitt.

– Det er mye bra med diskusjonsforumene, men de blir ofte følelsesbaserte, og en del kan la seg påvirke av historiene som fortelles, sier Tvenning.

Powered by Labrador CMS