Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MANGELUTFORDRING: – DSB har tatt frem flere scenarier for å si hva som kan skje. Det er et stadig økende problem med legemiddelmangel i Norge, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

MANGELUTFORDRING: – DSB har tatt frem flere scenarier for å si hva som kan skje. Det er et stadig økende problem med legemiddelmangel i Norge, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. Foto: Lasse Moe

DSB-rapport: Mangelsituasjon kan i verste fall føre til 2500 dødsfall

Rapporten konkluderer med at det er «middels sannsynlig» at alvorlig legemiddelmangel vil inntreffe i Norge. Det innebærer en 40-60 prosent sannsynlighet i løpet av 50 år.

Annons:

Rapporten «Risikoanalyse av legemiddelmangel» ble sluppet torsdag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og tar for seg krisescenarioer som kan oppstå i Norge, som følge av legemiddelmangel.

DSB skisserer i sitt tenkte scenario at det oppstår en akutt mangelsituasjon med antibiotika på en fabrikk i Asia. Samtidig oppstår det kontaminasjon i et av produksjonsanleggene til en insulinfabrikk i Europa. Slik at det blir en mangelsituasjon i forsyningen av disse to legemidlene som varer i tre uker.

Direktoratet trekker frem at pasienter med diabetes type-1, organtransplanterte, dialysepasienter og pasienter med alvorlige infeksjoner vil være spesielt utsatt for en slik mangelsituasjon.

Store konsekvenser
Ifølge rapporten blir noen av de ytterste konsekvensene for liv og helse «svært store»:

– En mangelsituasjon på insulin i tre uker, vil kunne føre til 2000 dødsfall. Som følge av at totalt 2700 pasienter med diabetes type-1 som går tom for insulin.

– Anslagsvis vil omtrent 500 pasienter med alvorlige infeksjoner dø, som følge av mangel på antibiotika.

De økonomiske konsekvensene anslås også til å være «store»:

– Sykehusrelaterte kostnader på insulin- og antibiotika-mangel vil være drøyt 2,2 milliarder kroner (direkte kostnader knyttet til sykehusinnleggelser).

Lange forsyningslinjer – lite selvforsynt
I rapporten forklarer DSB at forsyningslinjene på antibiotika og flere andre legemidler er utsatte og lange. Ettersom produksjonen av mange slike legemidler foregår i India og Kina.

En annen svakhet som rapporten påpeker, er at Norge er lite selvforsynt på legemidler. Slik sett er vi komplett avhengig av forsyningslinjene fra Asia og for eksempel forsyningslinjer av insulin fra Europa.

Samtidig trekker rapporten frem at Norge er et relativt lite marked. DSB skriver at det «derfor er mulig Norge ikke vil bli prioritert i en mangelsituasjon.»

SLV: Tallene er korrekt
– Hvis det skulle bli mangel på insulin, så er tallene i scenarioet korrekte. Heldigvis er insulin produsert i Danmark av Novo Nordisk. Dette er bioteknologi hvor meste av produksjonen skjer i vestlige land. Da har man en større trygghet for produksjonen, enn hvis hele eller deler skjer i India og Kina, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV).

– Med antibiotika er det slik at utgangsstoffer og virkestoffer produseres i India og Kina. Her er det lange forsyningslinjer og større usikkerhet, sier han.

– Flere mangelsituasjoner i Norge
Ifølge fagdirektøren er det ikke uvanlig at mangelsituasjoner oppstår. Det har faktisk blitt mer vanlig.

– DSB har tatt frem flere scenarier for å si hva som kan skje. Det er et stadig økende problem med legemiddelmangel i Norge. Etter et halvt år har vi i 2018 hatt like mange situasjoner som vi hadde i hele 2017.

– Nå er normalsituasjonen slik at det ofte er legemiddelmangel. Dette klarer vi ofte å takle.

Rapporten undersøker hva en internasjonal tilspisset situasjon kan bety og ser på hva dette kan bety for en eventuell mangelsituasjon på legemidler.

– Norges svakhet er at vi har en veldig liten produksjon av legemidler innenlands, slik at vi er avhengig av import fra andre land. Både i normalsituasjon og i en krisesituasjon.

Madsen forteller at det er en rekke initiativer i gang for å bøte på problemet, og viser til at et av initiativene er nettopp gjennomgang av beredskapen.

– På bakgrunn av denne rapporten og andre innspill har Helse og omsorgsdepartementet bedt om en ny gjennomgang av legemiddelberedskapen i Norge. Helsedirektoratet leder arbeidet med deltagelse fra blant annet Legemiddelverket, forklarer Madsen.

Risikoreduserende tiltak
I rapporten trekker DSB frem flere mulige risikoreduserende tiltak. Blant annet å jobbe mot løsninger som sikrer hele EØS-området felles legemiddelforsyning. Mer robuste forsyningskjeder og at man stiller krav til større grossistlagre. Les hele rapporten og om flere av tiltakene her!

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!