Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mer brystkreft blant kvinner med tett brystvev

Kvinner med tett kjertelvev har høyere risiko for brystkreft enn kvinner med fettrike bryst. Det viser ny norsk undersøkelse av rundt 100.000 kvinner.

Annons:
Bildet viser økende grad av tetthet fra A til D, der A er mest fettrikt, og D har tettest kjertelvev.
Foto: Radiologyassistant

– Vi fant både at risikoen for å få påvist brystkreft, og for å måtte gjennomføre tilleggsundersøkelser, var høyere blant kvinnene som ble klassifisert med tett brystvev enn blant dem som ble klassifiserte med ikke-tett brystvev, sier professor Solveig Hofvind ved Kreftregisteret til Dagens Medisin.

Hun er nasjonal leder for Mammografiprogrammet i Norge. Sammen med lege og forsker Nataliia Moshina har hun hovedansvaret for undersøkelsen som offentliggjøres i det internasjonale fagtidsskriftet Radiology i dag.

Studien omfatter rundt 100.000 kvinner mellom 50 og 69 år som deltok i det nasjonale Mammografiprogrammet i perioden 2007 til 20015. Undersøkelsen er den største i sitt slag som har vært gjennomført. Forskerne har brukt automatisert programvare for å fastslå hvor mye tett kjertelvev og hvor mye fettvev som finnes i brystet, såkalt mammografisk tetthet.

Tett kjertelvev maskerer svulster
På et mammografibilde fremstilles fettvev som svart eller mørkegrått, mens tett kjertelvev ser hvitt eller lysegrått ut. Utfordringen er at kreftsvulster i brystet også blir hvite eller lysegrå på Mammografibilder.

– Det betyr at når kjertelvevet er tett, så kan en svulst bli skjult, og muligheten for å oppdage brystkreft reduseres, sier Hofvind.

Også tidligere forskning har vist at kvinner med svært tette bryst har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som har fettrike, eller ikke-tette bryst.

Kvinnene i studien er delt i to grupper, de med tette og de med ikke-tette bryst. 28 prosent av kvinnene hadde tette bryst. Andelen screeningoppdaget brystkreft var 6,7 prosent per 1000 undersøkelser for kvinner med tette bryst og 5,5 per 1000 blant kvinner med ikke-tette bryst.

Professor og leder for Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, Kreftregisteret
Foto: Elisabeth Jakobsen, Kreftregisteret

Andelen intervallkreft, altså brystkreft oppdaget mellom to planlagte screeningundersøkelser, var 2,8 per 1000 i gruppen med tett brystvev, mens den bare var 1,2 per 1000 blant kvinnene som ikke hadde tett brystvev.

Forskerne fant også at kvinner med tette bryst som fikk påvist brystkreft ved screening, hadde mer avansert sykdom og oftere spredning til lymfeknuter, enn kvinnene med ikke-tett brystvev i undersøkelsen. Blant kvinner med tett brystvev var det også flere som måtte kalles inn til tilleggsundersøkelser fordi mammografibildene viste mistenkelige funn.

– Funnene kan tyde på at ulike kjertelvev kan gi ulike vekstforhold for kreftcellene. Men det er behov for mer kunnskap for å forstå hvilken biologisk rolle kjerteltettheten kan ha for den enkelte kvinne, sier Hofvind.

Gir mulighet til forbedring
Frem til nå har tetthetsmålinger på mammografibilder vært basert på subjektive metoder - den enkelte røntgenleges vurdering - ut fra gitte kriterier. Metoden er beheftet med usikkerhet og er tidkrevende. I tillegg kan den ta vekk hovedfokus til brystradiologene, som er å finne brystkreftsvulster.

– Grunnen til at vi satser på denne type forskning er at vi hele tiden ønsker å forbedre det nasjonale Mammografiprogrammet. Kontinuerlig videreutvikling av teknologien vi bruker, og økt kunnskap om kvinnebrystet gjør at vi kan bli enda mer presise i å påvise brystkreft i screeningprogrammett, forklarer hun.

 Den norske studien om brysttetthet har fått mye oppmerksomhet i USA. Der har halvparten av statene innført lovgivning som gir kvinner rett til å vite hvorvidt de har «tette bryster» eller ikke. Tilsvarende lovgivning er ikke vurdert i Norge.

– Det har ikke vært en problemstilling all den tid gode metoder for å måle dette ikke har vært tilgjengelige, hverken i USA eller i andre land, sier Hofvind.

Og hun legger til:

– Denne studien kan bety at vi er et skritt nærmere et enda bedre tilpasset screeningprogram enn vi har i dag der den enkelte kvinnes brysttype blir en av flere faktorer som avgjør hvilke screeningundersøkelser som egner seg best. Det er imidlertid behov for mer forskning før vi eventuelt endrer Mammografiprogrammet.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»17

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!