Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Persontilpasset medisin basert på gener

Analyse av gener og genuttrykk kan redde liv i behandling av kreft med spredning. Er helsevesenet og myndigheter klare for ny teknologi i kreftbehandling?

Annons:

Kronikk: Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet
Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet
Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster
Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

I NORGE i dag er det ikke vanlig å analysere mange gener i svulster hos kreftpasienter. Nylig klarte et norsk forskningsteam å analysere en rekke gener i kreftcellene til 26 kreftpasienter med spredning. Flere av pasientene fikk medisin tilpasset akkurat sine kreftceller som virket.

Dette var ikke mulig uten genanalysene, noe som viser potensialet i det som kalles persontilpasset medisin – og at vi befinner oss i startgropa av en genteknologisk revolusjon.

SKREDDERSYR BEHANDLING. Tradisjonell kreftbehandling tar ofte utgangspunkt i hvor i kroppen en svulst er, og hvor langt den har utviklet seg. I dag vet vi at dette er en grov forenkling. Om sykdom oppstår – og hvordan den utvikler seg – skyldes en kombinasjon av genetiske, biologiske og fysiske faktorer. Hvilke utslag disse faktorene får, vil variere fra person til person.

Vi vet at mutasjoner i flere gener er én av årsakene til kreft. Hos en pasient som har kreft med spredning, kan de nye svulstene ha andre feil i DNA enn den opprinnelige svulsten. Det gjør at behandlingen som ble gitt mot den opprinnelige svulsten, ikke nødvendigvis virker på nye svulster.

Flere store sykehus i utlandet går nå inn og analyserer et stort antall gener i kreftceller. Slik får legene økt kunnskap om hvilke mutasjoner som får kreftsvulster til å utvikle seg. Dermed er det mulig å skreddersy behandlingen: For å gi medisin der det virker, og for å unngå å gi medisin der det ikke virker.

FREMSKRITTET. Fra det humane genomprosjektet startet omkring 1990, tok det om lag femten år å kartlegge hele arvematerialet. Prislappen var skyhøy. I dag tar det noen timer og koster noen tusen kroner. Teknologien har blitt enkel, billig og tilgjengelig. Det har ført til at mens det for noen få år tilbake bare var en håndfull mennesker verden over som hadde analysert arvematerialet sitt, har flere hundre tusen mennesker kunnskap om genene sine i dag.

Bruk av genanalyser i helsevesenet kan føre til raskere diagnostikk, bedre behandling med færre bivirkninger og muligheten til å forebygge sykdommer. Molekylærbiologi og genanalyser er derfor sentralt i persontilpasset medisin, som handler om forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte.

EN VEI Å GÅ. I forrige uke ble verdens største kreftkonferanse, ASCO, avsluttet i Chicago. Temaet som ble viet størst oppmerksomhet, var persontilpasset medisin. 32.000 kreftleger fra hele verden diskuterte hvordan gendata kan brukes i behandling av pasienter.

Persontilpasset medisin er et område som er i rask utvikling internasjonalt, og potensialet for innovasjon og næringsutvikling på området er stort. I Norge har vi et fortrinn på området med tilgang på helsedata av høy kvalitet, biobanker og infrastruktur for molekylærbiologiske analyser i storskala. Dette har ført til høy forsknings- og innovasjonsaktivitet på persontilpasset medisin, mens vi har en vei å gå før dette er innarbeidet i norsk helsevesen.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en nasjonal strategi for å utvikle og innføre persontilpasset medisin i helsetjenesten i perioden 2017–2021.

TVERRFAGLIGHET. Å ta i bruk teknologiske fremskritt som genanalyser i klinisk praksis, kan være utfordrende. Ikke minst fordrer en persontilpasset tilnærming med sekvensering av gener tverrfaglig kunnskapsdeling og samarbeid, der kirurger, patologer, molekylærbiologer, kreftleger og bioinformatikere jobber sammen. Er helsevesenet vårt modent for et slikt teknologiskifte?

Temaet tas opp onsdag 13. juni, når Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster arrangerer frokostseminaret «DNA-sekvensering av kreftceller» i Kreftforeningens Vitensenter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»17

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!