Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DEMPET ENTUSIASME: De to norske ekspertene professor Per Eystein Lønning,  Haukeland/UIB og overlege Hans Petter Eikesdal, ved Haukeland, mener undersøkelsen og prinsippet om gentesting for å skreddersy behandling er viktig og interessant, men har liten tro på at testen blir tatt i bruk i Norge.

DEMPET ENTUSIASME: De to norske ekspertene professor Per Eystein Lønning, Haukeland/UIB og overlege Hans Petter Eikesdal, ved Haukeland, mener undersøkelsen og prinsippet om gentesting for å skreddersy behandling er viktig og interessant, men har liten tro på at testen blir tatt i bruk i Norge. Foto: Lasse Moe

Ny brystkreftstudie: To av tre kan slippe cellegift

Gentest kan forutsi hvilke pasienter med hormonfølsom brystkreft som ikke trenger cellegift. Interresant, men får neppe umiddelbare konsekvenser for behandling i Norge, mener eksperter.

Annons:
STOR INTERESSE: To saler som denne var fylt til randen, da de nye brystdataene ble presentert på ASCO.

CHICAGO (Dagens Medisin) – Rundt halvparten av all brystkreft er hormonreseptor positiv, HER2-negativ og uten affeksjon i lymfeknuter i aksillen. Vår studie viser at kjemoterapi etter kirurgisk behandling kan unngås hos 70 prosent av disse kvinnene hvis vi bruker en gentest. Så kan vi gi moderate doser kjemoterapi til 30 prosent av kvinnene som vi da kan forutsi vil ha effekt av slik behandling, sier lege og assisterende direktør for klinisk forskning ved Albert Einand Montefiore Health System i New York, Joseph A. Sparana. Han har ledet studien som ble presentert som et av hovedforedragene på den store amerikanske kreftkonferansen i Chicago lørdag. 

Ingen forskjell i overlevelse
Studien han har ledet, og som ble lagt frem lørdag, viser at cellegift i tillegg til hormonterapi ikke ga noe økt overlevelse for 70 prosent av kvinnene i studien, og at slik behandling for disse er helt unødvendig. Cellegift er en behandling med til dels mye bivirkninger både på kort og lang sikt.

De vanligste kortsiktige bivirkningene er kvalme, oppkast, håravfall, fatigue, og infeksjoner. Alvorlighetsgraden varierer fra pasient til pasient og behandlingen de får. Langtidsbivirkninger som kan oppstå måneder og år etter avsluttet behandling er sjeldne men er potensielt alvorlig som hjerte- karsykdom og leukemi. 

Norge bruker mindre cellegift
Sparana mener resultatene fra undersøkelsen bør føre til umiddelbar endring i behandlingen av kvinner med denne typen brystkreft, blant annet fordi bivirkningene ved cellegift kan være både svært plagsomme og alvorlige.

– Mange tusen kvinner kan slippe cellegift og bivirkningene det fører med seg, sier Sparana.

Norske eksperter mener resultatene ikke uten videre kan overføres til norske forhold. 

– Det er av stor betydning å kunne peke på hvilke pasienter med hormonfølsom brystkreft som ikke trenger cellegift. Selv om gentesten som gjøres gir en overfladisk kartlegging av kreftsvulstens biologi, så viser man her at testen har verdi for å tilpasse kreftbehandlingen i større grad enn det som er vanlig praksis i Norge i dag, sier overlege Hans Petter Eikesdal, ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Han er en av mange norske onkologer på ASCO.

Han legger til at man i Norge allerede bruker mindre cellegift til denne pasientgruppen, men an prinsippene om å genteste pasienter for å skreddersy behandling er både viktig og klart fremtidens kreftbehandling. 

-- Ut fra et slikt perspektiv, er studien interessant. Den kommer til å bli diskutert i Norge. 

Også professor Per Eystein Lønning ved Haukeland og Universitetet i Bergen mener man skal dempe begeistringen fra forskerne bak studien. 

-- Testen som brukes er kommersiell og er svært dyr. Dessuten gjøres analysene bare i USA. Jeg tror ikke denne testen uten videre skal tas i bruk i Norge, sier Lønning.

Begge de norske ekspertene påpeker også at det finnes euroeiske tester som er vel så gode, og at det stadig utvikles nye og mer spesifikke tester

Største av sitt slag

TAYLORx–studien (The Trial Assigning IndividuaLized Options for TReatment ), som undersøkelsen kalles, inkluderer mer enn 10.000 kvinner med brystkreft, og er fullfinansiert av offentlige forskningsmidler. Inklusjonskriteriet var at kvinnene skulle være hormonreseptor positive, HER2-negative og uten affeksjon i lymfeknuter i aksillen. En vel dokumentert gentest basert på 21 genutrykk, ble brukt for å forutsi risiko for tilbakefall. Noe over 6000 av kvinnene i studien, fikk en middels score på testen. Disse ble randomisert til to behandlingsgrupper, med henholdsvis bare kjemoterapi eller en kombinasjon av kjemoterapi og hormonbehandling.

 Etter median oppfølging på 7.5 år, fant forskerne ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom de to gruppene.

 

 

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!