Fra venstre: Ambasadør for global helse i Sverige, Anders Nordstrøm, statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H), Helse- og omsorgsdepartementet og assisterende direktør for europeiske og internasjonal helsepolitikk i Helsedepartementet i Tyskland, dr. Anna Babette Stier. Foto: Anne Hafstad

Antibiotikaresistens krever global satsing nå

– Regjeringen mener WHO er riktig sted når vi skal få på plass forpliktende samarbeid og prosjekter for å bekjempe anibiotikaresistens.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

GENÈVE (Dagens Medisin): Det sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) til Dagens Medisin.

Antibiotikaresistens anses nå som en av de største truslene mot folkehelsen i verden. Problemet er økende. Temaet står sentralt på Helseforsamlingen 2018, som er årsmøtet til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Her møtes helseministre og andre toppfolk innen helse og utvikling fra de 195 medlemslandene i WHO.  I tillegg til selve hovedforhandlingene er det en rekke bilaterale møter som ikke bare handler om WHO, men også om hvordan man kan løfte viktige temaer i WHO-systemet og på den internasjonale arenaen. 

Svensk initiativ for økt innsats
Mandag morgen startet statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet dagen her i Genève med et møte om antibiotikaresistens. Møtet var initiert av Sverige og Storbritannia, som leder nettverket «Friends of AMA», et internasjonalt nettverk for samarbeid av antibiotikaresistens.

– I Sverige har vi i mer enn 10 år sett at antibiotikaresistenskrever et felles løft i hele verden.  Hensikten med møtet er blant annet å legge press på stadig flere land til å ta tak i problemene. Det gjør vi gjennom å skape entusiasme, men problemene må anerkjennes i alle land, sier ambassadør for global helse i Sverige, Anders Nordstrøm til Dagens Medisin. 

Antibiotika, vaksiner, næringsmidler, landbruk og miljø.
Norge støtter det svenske initiativet og har selv vært en pådriver i mange år.

– Regjeringen mener WHO er riktig sted når vi skal få på plass forpliktende samarbeid og prosjekter for å bekjempe anibiotikaresistens. Arbeidet krever innsats fra mange sektorer og fra mange land. Problemene må løses både globalt og nasjonalt samtidig, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) til Dagens Medisin. 

Hun legger til at det er behov for å innføre et globalt rammeverk mot antibiotikaresistens basert på prinsippene om økt tilgang til antibiotika for dem som i dag ikke har tilgang, og ansvarlig bruk og innovasjon

–  WHO har bør ha denne viktige rollen.  Vi jobber også for et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer og for etablering av et globalt overvåkningssystem mot antibiotikaresistens, sier Erlandsen.

På møtet i dag, hvor en rekke land deltok gikk diskusjonen primært langs tre akser. Det er å redusere unødig bruk av antibiotika, samt å stimulere legemiddelindustrien til å utvikle nye og moderne antibiotika. Videre at all næringsproduksjon arbeider for å redusere bruk av antibiotika i ulike produkter. Det siste punktet er landbruk og reduserte utslipp i vann og økosystemet som gir bakteriene gode muligheter til å utvikle resistens. 

– Vi mener miljøaspektet må løftes opp som et helt sentralt tema i det videre arbeidet, sier Erlandsen.

Hun opplyser at det i møtet ble diskutert videre forpliktende samarbeid langs disse aksene, men at også vaksiner står sentralt. Videre var økonomi et tema, ikke minst hvordan man kan bruke midler fra EU og EØS for å løse det som mange mener er den største trusselen mot folkehelse i vår tid.

Etablerer ny HUB i Tyskland
Det såkalte G20, et samarbeidsforum bestående av 19 land samt EU har besluttet å etablere en global Hub mot anibiotikaresistens, The Global AMR R&D Hub. Denne er under etablering i Berlin.

– Norge mener denne Huben er viktig både med tanke på koordinering av arbeidet og finansiering av innsatsen.  Vi støtter dette arbeidet, sier Erlandsen.

FAKTA: Antibiotikaresistens

Globalt dør rundt 700. 000 personer hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier. I Europa er antall dødsfall rundt 25. 000 hvert år.

Det er forventet at rundt 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 hvis det ikke settes inn en global og massive innsats nå.

Viktige årsaker til utvikling og spredning av resistens er overforbruk og feil bruk av antibiotika, samt turisme, reisevirksomhet og migrasjon.

I Norge er forekomsten av resistente bakterier lav blant annet fordi bruken av antibiotika, og særlig brespektret antibiotika er begrenset sammenlignet med en rekke andre land. Videre er det gjennomført omfattende smitteverntiltak i helseinstitusjoner.

Både globalt og nasjonalt er det stor oppmerksomhet rundt antibiotikaresistens for å forhindre infeksjoner som ikke kan behandles, samt at kirurgiske inngrep og kreftbehandling blir vanskelig å gjennomføre.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS