Mer antibiotika med hyppige legebesøk

Det er svært store forskjeller fra kommune til kommune i Norge hvor mye antibiotika fastlegene skriver ut.

– Men det er ikke gjort mye forskning på hvorfor det er slik. For å kunne gjøre noe med dette i lys av det økende problemet med antibiotikaresistens, er det viktig å finne årsakene, sier Marte Meyer Walle-Hansen, førsteforfatter på studien som er publisert i Antibiotics.

Mindre til lege – mindre antibiotika
Tidligere forskning har vist at i perioder hvor folk går mindre til lege, er det også mindre forskrivning av antibiotika. Samtidig er det kjent at noen leger skriver ut mye antibiotika – andre mindre.

– Vi ønsket å se på hvilken av disse faktorene som var viktigst- om man tilhørte en kommune der folk går mye til legen, eller en kommune der legene ofte skriver ut antibiotika. Slik kan vi se hvor vi skal sette inn støtet, sier Walle-Hansen.

Delte inn kommunene
Forskerne har sett på antibiotikaforskrivningen for luftveisinfeksjoner i 2014. Alle norske kommuner med over 5.000 innbyggere ble inkludert.

Kommunene ble delt inn i grupper etter hvor ofte innbyggerne gikk til legen, og etter hvor mye antibiotika fastlegene i kommunene forskrev.

– Deretter så vi på sannsynligheten for å få en antibiotikakur når man besøkte legen for en luftveisinfeksjon, forklarer Walle-Hansen.

– Legebesøk øker risikoen
De som bodde i en kommune der innbyggerne gikk ofte til lege, fikk 42 prosent flere antibiotikaresepter enn de som bodde i en kommune der folk sjelden oppsøkte fastlegen.

– Vi ble nok litt overrasket over at mange konsultasjoner førte til så mye mer antibiotikaforskrivning. Jo oftere man er til legen, jo større risiko er det for å få en unødvendig resept, kan det se ut til, sier Walle-Hansen.

Mange forespørsler
– Kan det bli et økt press om å få antibiotika når mange oppsøker legen?

– Ja, med mange forespørsler kan det være lettere å forskrive en resept. Man vet også at de fastlegepraksisene som er mest presset på tid, oftere skriver ut antibiotika, sier hun.

Studien viste at det å bo i en kommune der legene lett griper til reseptblokken, hadde omtrent like stor effekt.

– Personer som bodde i disse kommunene fikk 48 prosent mer antibiotika enn  de som bodde i en kommune der legene var mer restriktive, sier hun.

Kan påvirke legebesøkene
Det kan også hende at det å forskrive antibiotika for raskt og uten god grunn, kan påvirke hvor hyppig folk går til legen.

– Dersom man er vant til å få tilbud om en antibiotikakur når man går til legen med vondt i halsen, vil man også gå til legen for å få hjelp neste gang. Hvis du derimot får vite at dette trolig er et virus, at du må drikke mye og ta det med ro, og at det vil gå over av seg selv, venter du kanskje med å oppsøke lege neste gang, sier hun.

Etablerte mønstre
– Kan det være vanskelig for en lege å endre praksisen sin dersom pasientene er vant til å få antibiotika for halsvondt?

– Ja, det er nok noen etablerte mønstre her som det kan være vanskelig å bryte.

Walle-Hansen mener at både pasienter og leger må informeres om at antibiotika ikke alltid er det beste.

– Man har tidligere vært veldig fokusert på å informere legene om at antibiotika ofte har lite nytte og at en halsbetennelse vanligvis går over av seg selv. Men i det siste har myndighetene drevet mer med folkeopplysning, denne studien tyder på at det også er viktig.

Sykere pasientgrupper
Hun understreker at studien har noen svakheter.

– Noen kommuner har pasienter som oftere får antibiotikakrevende infeksjoner. Da vil legene her kommer dårligere ut enn kollegaer med friskere pasientgrupper, selv om begge legene er like restriktive, sier hun.

Det jobbes nå med å knytte diagnosekoder opp mot antibiotikabruk i allmennpraksis.

– Da blir det lettere å si noe om hvorfor enkelte leger forskriver mer antibiotika enn andre, sier hun.