Helse Vest-direktøren: – Avbyråkratisering går utover pasientene

BERGEN: Administrerende direktør Herlof Nilssen var invitert til å snakke til 250 sykehusleger og tillitsvalgte under vårkurset i Bergen nylig. Nilssen benyttet anledningen til å utdype de mange utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor i årene som kommer.

– Vi blir flere eldre, forventningene øker – og vi ser at økte utgifter til medikamenter er i ferd med å eksplodere. Fra 2013 og frem til i dag har vi hatt et litt strammere budsjett hvert år. Vi får flere oppgaver og forsterkede krav, og det blir en utfordring å håndtere dette innenfor rammene, sier Herlof Nilssen.

Han trekker frem regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) i offentlig sektor fra 2015 som et eksempel.

– Går for fort
– Vi skulle egentlig skjermes, og noe får vi tilbakeført. Likevel ser vi at innstrammingene belaster sykehusbudsjettene på Vestlandet med 251 millioner kroner i 2018. For hele landet er tallet cirka 1,3 milliarder kroner. Dette er ganske mye penger. Det er en del vi kan effektivisere, men en god del treffer likevel rett på pasientbehandlingen, sier Nilssen.

Les også: Helseminister Bent Høie mener det blir feil å fremstille effekten av ABE-reformen som kutt i sykehusdriften.

Uten ABE-reformen, og dersom alt annet var likt, hadde sykehusene på Vestlandet hatt 251 millioner kroner i bedre resultat som kunne ha vært brukt til bygging av nye sykehus, ifølge direktøren. For alle helseforetakene i landet utgjør reformen 1,3 milliarder kroner mindre i inntekter. Fra talerstolen i Bergen sa sykehussjefen at innstrammingene skjer for fort:

– Jeg tror fortsatt det er mulig å gjennomføre effektiviserings- og produktivitetstiltak i sektoren, men akkurat nå synes jeg det går litt for fort, og da kan systemet krasje, sier Nilssen. 

– Jeg forstår at det er et ønske om høyt tempo, og at det er mye som skal gjøres. Men jeg er bekymret for at det går fort, noe som gir oss merarbeid i neste runde og gjør at vi når målet senere, utdyper Nilssen.

– Ingen pengesekk
Overfor Dagens Medisin vil ikke Nilssen gi eksempler på hvilke prosesser som går for fort, men sier at han har sagt «tydelig ifra» i interne prosesser med Helsedepartementet. Han vil heller ikke si hvordan pasientene rammes av effektiviseringstiltakene.

– Er dette en klar beskjed til helseministeren?

– Dette er en klar beskjed om at avbyråkratiseringsreformen treffer oss. Jeg er innforstått med at jobben min dreier seg om å løse oppgaver innenfor de rammene vi har fått. Men jeg må fortelle om det faktiske landskapet. Hvis noen tror at vi kan hente 250 millioner kroner i en pengesekk på bakrommet, så tar de såre feil. Jeg tror det er få politikere som har oversikt over hvordan ABE treffer oss, sier Nilssen. 

– Må jobbe smartere
Fra deler av salen ble Nilssens beskrivelse av økonomien i Sykehus-Norge oppfattet som en «elendighetsbeskrivelse».

– Det er jeg ikke enig i, men det er viktig at ansatte ser hele landskapet og forstår hvorfor vi må ha sånt trykk på endringsprosessene fremover.

Nilssen avviser at han mener at de ansatte skal løpe fortere.

– De skal ikke løpe fortere, men jobbe smartere. Arbeidsplanverktøy er viktig for å styre pasientbehandlingen bedre, og der det er gjennomført, gir det kjemperesultater for både ventetider og fristbrudd. Slik ser vi reelle kapasitetsutfordringer og kan tilføre mer ressurser der det er nødvendig. 

Flere ganger i løpet av innlegget ble «arbeidsplanlegging» nevnt som eksempel på hvordan man kan møte situasjonen med reduserte økonomiske rammer. 

– Er dette en omkamp for fleksible arbeidsplaner som legene streiket mot?

– Nei, det er det ikke, sier Nilssen, som også er styreleder i Spekter.

Les DM-leder: Herlof Nilssen kommer med en bredside mot helseministeren

Legene vil ha flere svar
Leder Jon Helle i Overlegeforeningen er glad for sykehusdirektørens ytring om ressursmangel.

– Jeg deler bekymringen om at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser, og den ubalansen har vært der lenge. Jeg er glad for alle som uttaler seg om dette, og det er få sykehusdirektører som har tatt dette ut i offentligheten. For å komme videre, er det viktig at dette sies i det offentlige rom, og at man ikke bare overlater til tillitsvalgte å mase om dette, sier Helle. 

Trude Basso, lege ved St. Olavs og redaktør for yngreleger.no, hadde ønsket at Nilssen var mer konkret om sine bekymringer.

– Nilssen fokuserer på at økonomien i helsevesenet er stram og at det ventes at den blir enda strammere. Det er gjennomgående når toppledere i helsevesenet uttaler seg, at de sier det bli stramt, men at det skal gå. De sier aldri hvordan det skal gå. Han sier også at omstillingstakten er for stor, men han sier ikke hvilke konsekvenser det får. Jeg etterlyser en ærlighet på det, sier Basso.

Arbeidstid fortsatt tema
Hun merket seg at Nilssen tok opp legenes arbeidstid tre ganger. Slik legger han ansvaret over på at de ansatte skal være med å ta sin skjerv, mener sykehuslegen.

– Er det urimelig at også sykehusleger må omstille seg?

– Det kan godt hente at vi skal jobbe på andre måter enn i dag, men det er avgjørende at arbeidstakerne er med i denne diskusjonen. Man får en forståelse at de mener like mange ansatte skal håndtere betraktelig flere pasienter. Det hadde vært fint å vite hvordan de har tenkt å få det til, sier Basso.