Fastlegen i skvis mellom Dr. ChatGPT og Kloke valg

Fastlegen forventes å si nei til unødvendige undersøkelser i tråd med Kloke valg – samtidig som pasienter møter med KI-genererte krav om nettopp disse testene. Når noe senere viser seg å være alvorlig sykdom, står legen alene med ansvaret. Dette krysspresset er ikke bærekraftig for fastlegeordningen.

I klinisk hverdag driver fastlegen sannsynlighetsmedisin. Vi setter sammen symptomer, funn og sykehistorie og vurderer hva som er mest sannsynlig – og hva som kan utelukkes. I prinsippet kan nesten ethvert symptom skyldes alvorlig sykdom, men god medisin handler om å balansere risiko og sannsynlighet.

Kommer med  bestillingsliste fra Chat GPT

Oftere og oftere starter konsultasjonen et annet sted. Pasienten kommer med en liste over diagnoser foreslått av «Dr. ChatGPT», med tilhørende undersøkelser som forventes bestilt. Samtidig møter fastlegen kampanjer om Kloke valg og krav om færrest mulig undersøkelser. Mellom disse står fastlegen alene.

Pasienten kjenner sjelden prinsippene bak Kloke valg. Et faglig begrunnet nei tolkes som sparing eller manglende vilje. Konsultasjonen brukes til å forsvare prioriteringer i stedet for å hjelpe pasienten.

For eksempel en ung kvinne med magesmerter og litt smerter i leggen. Hun har fått KI‑forslag om IBD, kreft, gallestein, blodpropp og hjertesvikt og til og med alvorlig hjernesykdom. Hun forventer omfattende blodprøver, ultralyd, CT og henvisninger. Fastlegen må bruke store deler av timen på å forklare hvorfor sannsynligheten for alvorlig sykdom er lav og hvorfor bred utredning ikke er riktig – samtidig som pasienten opplever at «internett» sier noe annet.

Hvem beskytter legen?

Realiteten er brutal når noe senere viser seg å være alvorlig sykdom. Da står fastlegen alene dersom en lav-sannsynlig undersøkelse ikke ble bestilt – selv om pasienten og «Dr. ChatGPT» foreslo diagnosen og tilhørende tester. Hvem støtter legen da? Hvordan beskytter man seg mot presseoppslag, tapt omdømme, tilsynssaker og økonomiske krav? Ansvar for systemvalg eller avviste henvisninger forsvinner, mens én lege bærer belastningen.

Dette driver defensiv medisin. Leger bestiller undersøkelser de faglig vet har lav nytte for å beskytte seg. Resultatet er mer overdiagnostikk, lengre ventelister og dårligere prioritering – det motsatte av Kloke valg.

Myndighetene må ta dette på alvor. Kloke valg kan ikke bare rettes mot helsepersonell. Det trengs tydelig informasjon til befolkningen, blant annet på Helsenorge, om hva KI-råd kan og ikke kan brukes til, hva overdiagnostikk betyr, og hvorfor mer ikke alltid er bedre. Uten slik støtte vil KI øke forventningene, Kloke valg begrense handlingsrommet – og fastlegen bli stående alene med ansvaret. Det er ikke bærekraftig for fastlegeordningen, og heller ikke for pasientene. Fastlegen kan ikke være både portvakt og syndebukk.

Ingen oppgitte interessekonflikter