Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Strid om MS-medisin: Industrien må klare bedre

De siste ukenes debatt om off-label-behandling av MS har ikke forsterket inntrykket av en legemiddelindustri som bryr seg mer om innovasjon enn om markedsandeler.

Publisert: 2018-04-26 — 11.30 (Oppdatert: 2018-04-25 — 20.07)

LEGEMIDDELINDUSTRIEN ER PROVOSERT over at norske sykehus i stor utstrekning bruker kreft- og leddgiktlegemiddelet rituksimab (MabThera) utenfor godkjent indikasjon i behandlingen av multippel sklerose (MS). Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) frykter for pasientsikkerheten ved å bruke en behandling som ikke har gjennomgått granskningen av nytte og risiko som kreves for at et legemiddel skal godkjennes.

Samtidig har selskapet Biogen avslått en søknad om forskningsstøtte til norske MS-forskere, med en begrunnelse om at utstrakt off-label-behandling kan svekke forskning og innovasjon på området. Det underforståtte resonnementet går ut på at industrien mangler insentiver for å utvikle nye medikamenter, dersom klinikerne uansett bruker gammel, udokumentert behandling.

Øyvind Bosnes Engen, journalist i Dagens Medisin.

BAKTEPPET FOR KONTROVERSEN er vesentlig: Den sveitsiske legemiddelgiganten Roche avbrøt for noen år siden klinisk utvikling av rituksimab mot multippel sklerose, og satte heller i gang MS-studier på et lignende medikament. Det nye medikamentet, okrelizumab (Ocrevus), er basert på samme grunnforskning og følger samme behandlingsprinsipp. Sistnevnte har imidlertid mange ganger så høy listepris, og har i motsetning til rituksimab ennå patentbeskyttelse i flere år fremover. Beleilig nok kommer okrelizumab på markedet nesten samtidig som rituksimab får konkurranse fra biotilsvarende legemidler.

Er det denne typen forskning og utvikling Biogen ønsker å hegne om? I så fall er det underlige takter fra en bransje som stadig tar til orde for å belønnes for innovasjon og medisinske fremskritt. Det er vanskelig å forsvare at vi som samfunn skal påskjønne et legemiddelselskap som jobber for å holde et tilsynelatende effektivt legemiddel tilbake fra en pasientgruppe, fordi det samme selskapet ønsker å tilby et lignende legemiddel til mangedobbel pris. Det er lett å være enig i at staten skal betale mer for effektive og innovative legemidler, men da må industrien ærlig talt gjøre bedre enn som så.

HVA GJELDER USIKKERHETEN om hvorvidt rituksimab er en trygg MS-behandling, er dette et problem industrien – nærmere bestemt Roche – veldig enkelt kunne ha løst selv. Dette svaret ville man fått ved å fullføre den kliniske utprøvingen og søke medikamentet godkjent for MS.

Det har selskapet naturlig nok ingen interesse av å gjøre. Som den britiske legen og forfatteren Ben Goldacre har påpekt, har vi et system for legemiddelgodkjenning som kan føre til store kunnskapshull: Ettersom legemidler ofte godkjennes på bakgrunn av sammenligninger med placebo – eventuelt gamle standardbehandlinger som raskt blir utdatert – vet vi lite om forskjellene i effekt og sikkerhet mellom medikamentene som faktisk brukes. Løsningen er ifølge Goldacre at helsetjenesten selv kan sette i gang kliniske studier for å besvare de spørsmålene industrien ikke har økonomiske insentiver for å studere.

Interessant nok luftet de regionale helseforetakene i fjor tanken om at norske sykehus kan gjøre sine egne legemiddelutprøvinger, dersom dette kan føre til reduksjoner i legemiddelutgiftene. Eksempelet som ble brukt, var nettopp en studie som sammenlignet rituksimab og okrelizumab i behandlingen av MS. En slik studie kunne ha bekreftet eller avkreftet legemiddelindustriens bekymring for pasientsikkerheten én gang for alle. Industrien kastet seg imidlertid ikke over denne ideen med begeistring.

BEGREPET «ME-TOO-DRUGS» er mye brukt blant kritikere av legemiddelindustrien, og betegner et fenomen der legemiddelselskapene prioriterer forskningsressursene sine på å utvikle stoffer som ligner på allerede eksisterende legemidler. Kritikken går ut på at de samme ressursene kunne ha vært brukt på å utvikle nyskapende legemidler som trekker legekunsten fremover – snarere enn å sikre seg markedsandeler på områder hvor det allerede finnes gode behandlinger.

Om kritikken traff godt for ti år siden, er den trolig mindre treffende i dag: Den europeiske industriforeningen EFPIA har trukket frem genterapier som kan kurere blødersykdom, celleterapier som kan gjenopprette insulinproduksjonen hos pasienter med type 1-diabetes, og legemidler som kan stanse utviklingen av Alzheimers sykdom før den gir symptomer, blant de mest spennende prosjektene legemiddelselskapene for tiden jobber med.

I LØPET AV de siste årene har vi dessuten fått kortvarige pillekurer som helbreder hepatitt C, immunterapier som kan forlenge livet betydelig for enkelte grupper kreftpasienter, og den første legemiddelbehandlingen som kan bremse muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA) – for å nevne noe. Dette er nettopp eksempler på de innovasjonene og de medisinske fremskrittene som industrien så gjerne vil bli assosiert med.

De siste ukenes debatt om off-label-behandling av MS har derimot ikke forsterket inntrykket av en legemiddelindustri som bryr seg mer om innovasjon enn om markedsandeler – snarere tvert imot.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Tk 27.04.2018 20.24.37

    Meget god artikkel. Hvis man leser boken eller ser foredraget av dr marcia angel ved Harvard medisinske fakultet fra 2009 ser og skjønner man mer om me too drug industrien, den nye satsingen på forebyggende ( evighets pasienter) og industriens gedigne inntekt sett i forhold til hva de satser på innovasjon. I USA er det ikke spesielt transparent og store store summer går til sponsing og markedsføring, og man blir overrasket over summene sett i forhold til hva som oppgis brukt til forskning. De fleste nyvinninger skjedde (skjer?) i regi av universitet. Jo vi skjønner de skal tjene penger men når man gjennomfører fase2 og ser at dette er bedre enn alt annet som finnes på markedet og allikevel stopper der, er det umoralsk ja!!!

  • Økonom 26.04.2018 19.35.10

    Jeg synes symptombeskrivelsen er god, men er uenig i diagnosen. Problemet er at patentene beskytter molekylene og ikke dokumentasjon for bruk. Hvorfor skal et orginalfirma koste på seg dyr forskning dersom et kopifirma kan få hele fortjenesten? Jeg synes det er en urimelig forventning til en kommersiell aktør. Særlig når en annen kommersiell aktør kan stikke av med fortjenesten. Enten kan staten finansiere dokumentasjonen for denne bruken for et avpatentert legemiddel. Eller så burde patenter i større grad knyttes til dokumentasjon og bruk og ikke til molekylene som sådan. Kostnadene ved legemiddelutvikling er ikke så mye kjemikalene, men studiene som kan dokumentere effekt ved bruk. I det norske systemet og dets like vil "me too" legemidler prises som eksisterende legemidler. Dersom gjeldende behandling allerede er generisk er det lite å hente på me too legemidler her. Eneste måten å få en høyere pris enn dagens behandling er å levere legemidler som tilfører merverdi.

  • Steinar Madsen 27.04.2018 09.52.52

    Økonom - du tar helt feil. Rundt et legemiddel er det ofte en mur av patenter som varer mye lengre enn patentet på selve molekylet. Det finnes patenter på indikasjoner, fremstilling osv. osv. Legemiddelfirmaene bruker denne taktikken for å utvide patentperioden.

  • Økonom 27.04.2018 10.21.54

    Hvis de kunne solgt denne bruken eksklusivt uten konkurranse fra generisk produsent opptrer firmaene irrasjonelt.....virker jo merkelig.

  • DrDigg 27.04.2018 10.37.55

    Økonom mener produsenten opptrer rasjonelt, og det gjør de jo når det gjelder egen profitt. I dette tilfellet er produsentens interesser ikke sammenfallende med pasientens. Vi sier derfor at de opptrer umoralsk. Fra økonomisk perspektiv trumfer profittmaksimering alt annet.

  • Skattebetaler 26.04.2018 18.51.41

    Kunne ikke skrevet det bedre. Rituximab og okrelizumab er akkurat det samme legemiddel med ulike navn. Hvorfor skal vi betale mer? Erfaringen med rituksimab kan vi innhente fra Sverige hvor de har tatt den i bruk i 20 år mot MS. Håper selkskapet Roche skjønner hvor umoralsk deres markedsføring er!

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!